Et tog kommer inn på stasjonen. Den boken det her skal være snakk om, begynner med lokførerne Roland og Luciano som småprater seg imellom mens de sakker farten på syv hundre og femti tonn passasjertog. (Heter det sakke farten eller saktne farten, forresten? Den urutinerte oversetteren lover seg selv å slå opp i ordbøkene.) I mellomtiden er det Roland som holder hånden på kjørekontrolleren. Akkurat den glosen dro jeg inn til nærmeste jernbanestasjon for å innhente. Samtidig fikk jeg med meg endebutten. Det er sånne ord man ikke nødvendigvis lærer i løpet av et mellomfag. Dette var sommeren 1977. Det var ennå ikke avgjort at jeg skulle bli oversetter, men jeg var kommet til det siste hinderet før den eventuelle løpebanen. Jeg skulle levere en prøveoversettelse av prologen til spenningsromanen Out, som hadde ligget en tid på bestselgerlistene i Frankrike.Man tror kanskje at bøker ikke skrives som bestselgere, men at det er noe de blir. Og det er riktig at forleggere kan bli overrasket over hva som slår an, og hva som skuffer forventningene. Men akkurat denne boka av den notoriske bestselgerforfatteren Pierre Rey, den var født til kommersiell suksess. Les mer →
Tom Kristensens roman skulle egentlig være å finne i bokhandelen først den 23.august, men utålmodige lesere kan løpe til bokhandelen allerede i dag for forlaget har valgt å slippe boken en uke tidligere enn planlagt. Kristensens tidligere romaner har alle vært salgsuksesser, og det er all grunn til å tro at også denne romanen vil bli å finne på diverse toppsalgslister.
Alf Prøysen forteller i noen enkle vers om sin første befatning med Wildenvey. Det ble en skuffelse. Han hadde ventet seg grovere saker:Fysst fór det ei skrøne og slang gjennom bygda
Mitt forrige blogginnlegg ble ikke så engasjert og poengtert som det var tenkt; det kan stå som et eksempel på at ting sjelden blir slik vi vil ha dem. Jeg prøver igjen.Johan Dahl begynte i lære i Gyldendal i København på den tiden da firmaet, forlagsbokhandelen, utvidet salgsleddet til også å forhandle bøker fra andre forlag, ikke minst fra utlandet. Sortimentsbokhandelen var født.
Arnfinn Haram døde i juni. Han segnet om over sykkelstyret i Nordmarka, en uvanlig dødsmåte for en munk av dominikanernes orden, vil jeg tro. Jeg kjente ham ikke. Han hadde fast kronikkplass i Klassekampen, dette åndelig utrettelig søkende organ. Det hendte jeg leste det han skrev, eller noe av det. Hans tankeverden sto meg forholdsvis fjernt.Den unge Arnfinn Haram vekslet jeg noen ord med. Han var elev ved Tønsberg Gymnas, estetisk linje. Hybelboende, langveisfra. Han så ut som en alvorsmann allerede den gangen og gikk kledd som en velkledd, voksen mann. Et velpleid lite skjegg hadde han også. Rødbrunt, om jeg ikke husker feil. Han snakket som en foredragsholder i radioen, altså sunnmørsk og ettertenksomt. Og så hadde han seriøse briller. 
Tom Kristensens tidligere romaner har alle vært salgsuksesser. Det er derfor grunn til å glede seg til den 23. august. Da kommer hans åttende roman, med tittelen “Korsbæreren”.
Tekst Tom Lotherington. Fotograf Elisabeth SannGunnar Bull Gundersen bodde egentlig på Nadderud i Bærum, men hadde fått seg en rødmalt dikterstue på et jorde langt inne i skogen i Ramnes. Hjemme i Bærum hadde han en vakker kone og to søte, små døtre, og han pendlet nok stadig mellom hjemmet og dikterstuen, slik hans hjerte pendlet mellom det faste og kjære på Nadderudjordet og det frie og fristende livet i kjærleiksfylket Vestfold. Den rødmalte dikterstuen i Ramnes ble mer og mer innrettet som helårsbolig. Den ble basen i hans rastløse liv. Han samlet mange av kortprosastykkene sine i en liten bok han kalte nettopp: Fortellinger fra et rastløst liv. Skal man lese bare én bok av Bull Gundersen, bør man ta denne. 
Litteraturmagasinet.no 