Maria Szacinskis utgivelse nummer to på Liv Forlag ble lansert denne uka, og et stort intervju av forfatteren, samt første anmeldelsen var å finne i Tønsberg Blad på lanseringsdagen.
Finn Stenstad gir boken en femmer på terningen og skriver:
Novellistisk eleganse
Etter Maria Szacinskis vellykkede debut i 2012 med prosa- og diktsamlingen ”Livet er en innfløkt dans”, har det knyttet det seg spent forventning til den såkalte vanskelige andreboka. Nå er den her, en sidemager, men innholdsrik novellesamling som forfatteren kaller ”Livet er ingen privatsak”. Jeg tør slå fast at hun består prøven med glans. Et knippe små noveller, som oftest ikke mer enn snaue to sider, viser en forfatter som kan fatte seg i korthet uten unødige beskrivelser eller utflytende ordbruk fordi hver tekst rommer en fortettet situasjon eller scene som topper seg i et overraskende poeng eller en forbløffende vending slik god novellekunst skal. Dessuten har disse kortnovellene – det Alexander Kielland kalte novelletter – en tematisk sammenheng idet praktisk talt samtlige kretser rundt temaet ensomhet, tosomhet og jakten på lykke, gjerne sammen med et annet menneske. I seg selv dypt alvorlige, eksistensielle temaer, men Maria Szacinski gir ofte historiene eller møtene mellom mennesker et avdempet selvironisk eller morsomt preg. Som for eksempel de miniatyrdramaene som er skapt gjennom tilfeldige møter der den kvinnelige beretteren håper på varme og nærhet, skapt ved tilfeldigheter eller mer bevisst, gjennom avisannonser eller kontaktfora på nettet, slik som eksempelvis ”Han som elska naturen”.
Her er også episodiske møter med en varmere eller sårere tone. God er hun også når hun på sitt elegante vis spiller på leserens fastgrodde fordommer og gjør møtet mellom den aldrende Ivar og innvandrerungdommen på toget fra Nationaltheatret 18.37 til et tankevekkende intermezzo.
Maria Szacinski er en skarp observatør som ser muligheter i allmennmenneskelige situasjoner. Å støpe dette stoffet om til god litteratur lykkes hun med fordi hun avgjort behersker novelletteformatets krav til knapphet, konsentrasjon og pregnans både i språk og oppbygning. Samtlige tekster må egne seg ypperlig til muntlig framføring, i tillegg til de stille gleder lesningen av dem så avgjort inviterer til.
***
Stort bedre kan det vanskelig bli. Vi gratulerer forfatteren!
– Ikke glan, men der går det en forfatter, sa faren min halvhøyt.Jeg holdt ham hardt i handa der jeg snublet ved siden av de lange skrittene hans oppover Karl Johan. Jeg glodde på mannen han viste meg og skjønte at nå opplevde jeg noe helt spesielt. Mannen hadde sort alpelue, briller og halvlangt hår og gikk helt tydelig i sine egne, dype, interessante tanker.
Litteraturmagasinet.no 