Frostgraven
Sonja Holterman
Juritzen
Livet er ofte et resultat av de valgene man tar. De kan være skjebnesvangre og gi gjenklang i fremtidige generasjoner. Dessverre går det ofte ut over uskyldige barn, som må leve det livet de får. Det kan være både nådeløst og urettferdig.
Vi skal til Falstad gård i Trøndelag under krigen, hvor vi møter den unge gutten Peder. Hans mor, Emma, blir kjæreste med en tysk soldat og får dermed stempelet «tyskertøs». Hans er en flott mann, ærlig og snill. Han bryr seg oppriktig om Peder og blir for den unge gutten et forbilde og en stor glede.
Men Hans er tysker, og føler hatet fra omgivelsene hver dag. Han har ikke bedt om å komme til Norge; han har bare fulgt ordre, og kjærligheten til Emma og Peder er det eneste han har! Historien er fortalt gjennom et barns blikk og sterke følelser. Lille Peder lider seg gjennom dagene, og forfatteren evner å skildre dette med empati og troverdighet. Veldig bra!
Så flytter vi oss til dagens Norge. Vi skal til Ullevål Hageby, hvor vi møter den islandske journalisten Ira Torgrimsson, som jobber i avisen Dag og Natt. Henne liker jeg. Ira er tøff, sterk og ærlig – og er i sitt livs krise. Hun er gravid, men vet ikke hvem faren er. Jeg føler nesten jeg kjenner Ira; hun trer levende ut av boksidene. Du blir glad i henne og sint på henne. Hun virker så ekte! Vi har alle sterke og svake sider!
Ira har et stort hjerte og har tatt til seg fostersønnen Kevin. I vinterferien skal de få besøk av Sondre som kommer fra samme ungdomshjem som Kevin i Trøndelag. Men Sondre kommer aldri frem, og Ira setter i gang etterforskning på egen hånd. Hun er uredd, naiv og sta! Her skjønner vi fort at en forbrytelse ligger bak, og Sondre er en uskyldig brikke.
«Frostgraven» er spennende, tankevekkende og grøssende god. Boken er både velskrevet, vond og viktig!
Anbefales!
Liv Gade – bokinspirator
Litteraturmagasinet.no 