Litteraturuka i Vestfold, Amedia-avisene i Vestfold og suksessforfatter Ingvar Ambjørnsen ønsker tekstbidrag fra fylkets unge skrivetalenter (14-20 år). Pengepremier utloves til de tre beste, dessuten tilbyr Ingvar Ambjørnsen sin kompetanse til alle konkurransens finalister på veien videre. Bidragene skal i henhold til utlysningen være en avsluttet tekst, dog kan den utformes i ulike sjangre – sjekk ut fullstendig informasjon her:
Send tekstene til ambjornsenprisen@op.no innen 1. oktober!
Litteraturmagasinet.no gratulerer med velfortjent, høythengende pris, og vi gjengir hele pressemeldingen som ble utsendt i forbindelse med tildelingen:
Det skjønnlitterære oversetterfonds pris gis for en oversetters samlede virke. Vi gratulerer Tom Lotherington som årets prismottaker!
Prisen ble delt ut under Litterær festaften på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, torsdag 26. mai.
Tom Lotherington har snart førti års virke i skrivekunstens tjeneste bak seg, med det dobbelte i antall oversatte titler. «Prisvinneren kombinerer stor grad av filologisk etterrettelighet med musisk sans for språkets stemningsleier og stilistiske variasjoner, og har en imponerende liste av store og viktige romaner på sin samvittighet: Betydelige verk av Nobelpris-vinnerne Patrick Modiano og J.M.G. Le Clézio er gjenskapt på velklingende norsk. Det er også verk av andre viktige forfattere, som Jean Echenoz, Jonathan Littell og Michel Houellebecq (…) Lotherington utmerker seg som oversetter med sin høye språklige presisjon og sin sans for det norske språkets rytme, og en evne og vilje til å oversette verk som i stor grad utfordrer tradisjonelle lesemønstre,» sier juryen blant annet i sin begrunnelse.
Lotherington ble i 2009 tildelt Bastianprisen for sin oversettelse av Jonathan Littells De velvillige. I april mottok han Norsk Oversetterforenings Hieronymusdiplom for sin «elegante og innsiktsfulle formidling av oversetteriske sammenhenger».
Det skjønnlitterære oversetterfonds pris er en videreføring av Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris og er på kr 50 000.
Tom Lotherington mottar Det skjønnlitterære oversetterfonds pris
Juryens tale:
«En oversetter skal ikke bare oversette det som står på sidene, men også oversette alt som ikke står der,» har en oversetter sagt. Nettopp denne personen er det som skal få en pris her i kveld.
Prisvinneren er en oversetter som har inspirert andre, både forfattere og oversettere, i deres arbeid. Vedkommende setter den litterære kvaliteten over egne meninger og har tatt på seg å gjøre krevende, kontroversielle og utfordrende tekster tilgjengelige og fristende for norske lesere. Romaner og sakprosa. Gatespråk og stilistisk eleganse. Gjendiktninger og drama. Vakkert og sanselig. Barne- og ungdomslitteratur. Språkfriskt. Essays. Imponerende. Fra fransk hovedsakelig, men også svensk og dansk. Alltid med teft for originalens språk og stil. Hele to ganger har Nobelkomiteen skaffet merarbeid til denne oversetteren.
Dette er som man skjønner en erfaren og betydelig oversetter. Prisvinneren kombinerer stor grad av filologisk etterrettelighet med musisk sans for språkets stemningsleier og stilistiske variasjoner, og har en imponerende liste av store og viktige romaner på sin samvittighet: Betydelige verk av Nobelpris-vinnerne Patrick Modiano og J.M.G. Le Clézio er gjenskapt på velklingende norsk. Det er også verk av andre viktige forfattere, som Jean Echenoz, Jonathan Littell og Michel Houellebecq. Årets utgivelser av oversetteren viser også spennvidden; en roman, en sakprosa og en gjendiktning. Samtlige til glitrende anmeldelser.
Årets vinner er Tom Lotherington.
Han har snart førti års virke i skrivekunstens tjeneste bak seg, med det dobbelte i antall oversatte titler. Han har mottatt flere priser for oversettelsene sine, og har i tillegg skrevet egne bøker og ledet Norsk forfattersentrum i en årrekke.
Lotherington utmerker seg som oversetter med sin høye språklige presisjon og sin sans for det norske språkets rytme, og en evne og vilje til å oversette verk som i stor grad utfordrer tradisjonelle lesemønstre. Han oversetter forfattere som på hver sin måte er store individualister og kresne perfeksjonister, og alle utmerkes av en særegen stil og stor språklig eksperimenteringslyst. Det er romaner som krever mye av oversetteren. Han må kunne mestre romanenes ofte svært finurlige språkføring.
Han har teften og kunnskapen til å ivareta språklige spenninger og den særegne tonen som er påkrevet om romanene skal kunne stå seg i norsk språkdrakt. Det er imponerende hvordan han evner å gjenskape de franske tekstene, hva enten det dreier seg om de minimalistiske og ironiske stiløvelsene til en Jean Echenoz, den stillferdige undringen og de ørsmå besynderlighetene hos en Modiano, eller Houellebecqs såkalt flate stil.
Lotherington får frem det ekstravagante, merkverdige eller kjetterske ved disse forfatternes språkføring og stilleier, uten at det går på bekostning av romanenes lesbarhet. Takket være den språklige presisjonen og kompetansen Lotherington har i å omsette de franske uttrykkene til gangbart norsk, blir oversettelsene hans aldri i seg selv obskure eller vanskelig å følge. Slik har svært mange av tekstene han har oversatt, funnet et stort, engasjert og begeistret norsk publikum. Dette er en grunn til hyllest i seg selv. Lotheringtons dynamiske og effektive oversettelsesverk har nemlig gjort svært mye for at avanserte forfatterskap, hentet fra den for oss på mange måter fremmede franske litterære tradisjonen, har blitt integrert del av det litterære livet i Norge og av vårt lands kulturelle offentlighet. Hans oversettelser har gjort fransk litteratur av høy klasse tilgjengelig og verdsatt også blant norske lesere.
Ifølge den store franske 1800-tallsforfatteren Stendhal er «romanen et speil som vandrer på veien». Dette er en god beskrivelse av romaner, men kanskje også av oversettelser. For oversettelser skal ikke bare gjengi – eller speile – originalens innhold, men også, så langt det er mulig, speile dens måte å si det på, dens bevegelser, dens individuelle gangart. Lotheringtons oversettelser kan vi kalle slike speil – speil som klarer å ta opp i seg og reflektere både de ofte fremmede og temmelig pussige landskapene som disse romanene vandrer gjennom, og originalenes bevegelsesmønster. Slik forener hans gjengivelser altså fleksibilitet, presisjon og tempo.
Ofte hører man om oversette oversettere. Denne oversetteren er sett. Usedvanlig ofte nevnes arbeidet i bokanmeldelser, gjerne i samme åndedrag som forfatteren av teksten nevnes. «En nytelse å lese også på norsk», skriver de. «Superb», «smidig», «fremragende», «strålende»,» «glimrende,» «forbilledlig», «perfekt», «en fryd», «velklingende», «stilsikker», «stødig», «usedvanlig følsomt oversatt», «sober og flekkfri norsk klesdrakt», «et smidig og utmerket usvensk norsk», «godt norsk, med klang av fransk og sterk eim av Afrika».
Prisvinneren ble nominert av to forlag, og de har følgende å si om Lotherington:
«Han er en svært selvstendig, lydhør og musikalsk leser og oversetter som skaper sitt helt eget språk og som ikke bare er med på å berike, men også utvikle det norske språket. Han er seriøs og leken, kreativ og etterrettelig, lavmælt og høylytt. Som forlegger vet man at både bok og forfatter er i beste hender. Og at alt leveres klappet og klart, med få kommentarer etter språkvask og korrekturlesning. Kvalitet, med andre ord. Tvers gjennom.»
Cathrine Bakke Bolin, redaksjonssjef i Gyldendal
«I en roman som De velvillige av Jonathan Littell klarer Tom Lotherington å gjengi både det kraftfulle og det poetiske. Oversetteren har en bred forståelse av fransk kultur, er en rutinert oversetter og leverer alltid nøyaktig arbeid. Han fortjener prisen, og jeg er glad og stolt på hans vegne.»
Asbjørn Øverås, redaktør for oversatt litteratur i Aschehoug
Det er en stor glede å tildele Tom Lotherington årets pris.
Juryen har bestått av Kristine Isaksen, litteraturanmelder i VG, Peter Svare Valeur, førsteamanuensis i Allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen og Runhild Skjølaas, redaktør i Bokklubben. Det skjønnlitterære fonds oversetterpris er på kroner 50 000.
Tirsdag 10. mai klokken 1900 besøker Line Nyborg biblioteket i Sandefjord. Hun vil samtale med en lokal forfatterkollega, Liselotte Steinwender. Tilstedeværende vil få anledning til å stille spørsmål – Nyborg utlover for øvrig en signert bok som premie for det mest originale spørsmålet! I tillegg kommer hun til å dele sine aller beste skrivetips med publikum …
Nyborg har i løpet av de seneste årene utgitt en romantrilogi til gode kritikker. Bøkene skildrer hovedpersonen Elins oppvekst og etter hvert tidlige voksenliv.
Arrangementet er gratis.
Cappelen Damms presentasjon av Nyborg:
Line Merethe Nyborg er født i 1969, fra Bardu i Troms, bor nå på Nøtterøy. Hun debuterte i 2010 med romanen Bare mamma som er Gud. I 2012 kom den frittstående oppfølgeren Du vet ikke hvem jeg er, som ble tildelt Havmannprisen for beste skjønnlitterære bok med nordnorsk tilknytning i 2012. I 2015 kom tredje roman om Elin, For deg, for deg alene, som skildrer tilværelsen som alenemor på en studenthybel med dårlig økonomi. Gradvis får vi vite sannheten om faren. Og Elin må møte mørket i seg selv.
| 14. april klokken 1930-2100 kan interesserte delta i følgende bibliotek-begivenhet:
«Har du noen gang gått rundt med en sangtekst på hjernen og tenkt at dette er stor lyrikk? Eller lest et dikt som er så fint at du nærmest hører musikk i bakgrunnen? Denne kvelden setter vi fokus på sangteksten som litterær sjanger. Hva er egentlig forskjellen på sangtekst og bokpoesi? Er det noen likheter i hvordan en låtskriver jobber fram en tekst i forhold til en lyriker? Og ikke minst – er sangtekster mindre verdt enn dikt – og hvorfor er det i såfall slik? Samtaleleder Håvard Rem er selv lyriker og foreleser i sangteksthistorie og -skriving ved Universitetet i Agder. Han møter kveldens gjester, slampoet/sanger Sarah Camille og lyriker Endre Ruset, til samtale om egne tekster og skriveprosessen.»
Billetter kr 100 kan kun forhåndskjøpes i skranken (Alle rettigheter ved With bok & kaffe fra kl. 19.00 – 19.30)
Foto av Sarah Camille: Jan Tore Eriksen Foto av Endre Ruset: Tore Sivertsen |
| Sted: Ruinene
Kontakt: Siri Haga Torgersen, e-post: siri@tnb.no, telefon: 33 35 49 26 |
Av Myriam H. Bjerkli
Det er mye på gang hos Forlagshuset for tiden, og derfor kom Østlands-Posten på besøk for å intervjue oss. Skrivekurs, bokbad og Litteraturfest under Stavern Litteraturfestival, speed-dating med redaktør under Poesifestivalen i Larvik, krimnovelle-konkurranse med romslige premier og mulighet til å bli publisert sammen med noen av Norges beste krimforfattere, poesibok fra Larvik under Kulturnatta, påskekrim med debutanter og andre krimforfattere på Forlagshuset før påske, en rekke boklanseringer utover våren …
Hvis du ikke allerede er lei, så kan du lese mer i Østlands-Posten!
Undertegnede vil dog understreke at jeg slett ikke står bak «hele litteratursatsingen», slik journalisten skriver; jeg har heldigvis god hjelp:-)
Berit Marianne Gabrielsen bidro i 2014 til boken «Drøm og virkelighed» utgitt av LIV Forlag. Der skrev hun en grundig presentasjon av Nicoline Thaulow, ga en omfattende innføring i Thaulows forfatterskap og plasserte forfatteren inn i dennes samtid og i forhold til sine samtidige. Som en foregangskvinne i arbeidet for å fronte kvinner i litteraturen, var Gabrielsen et naturlig valg da redaktør Ragnar Aamodt bestemte seg for å utgi «Drøm og virkelighed». Romanen ble da publisert under Nicoline Thaulows eget navn, noe hun som gift kvinne ikke hadde mulighet til den gang hun skrev boken – for cirka 155 år siden.
Helt tilbake fra hun skrev sine første dikt i meget ung alder, har Gabrielsen arbeidet for å fremme kvinners lyst til å lese, skrive og bli kjent med litteratur fra andre land. Hun har holdt foredrag, skrevet, deltatt i paneldebatter, oversatt 90 bøker og virket i flere frivillige organisasjoner. Hennes litterære arbeid og kulturformidling har hatt uvurderlig betydning for både kvinner og menn i samfunnet.
For dette er hun nå hedret med Kongens fortjenstmedalje. Vi gratulerer!
Frode Eie Larsen mistet begge foreldrene sine i kreft. Når virkeligheten ble for tung, rømte han inn i sin egen skriveverden. Det er det blitt fem spennende kriminalromaner av. I Se og Hør EXTRA kunne man på slutten av fjoråret lese mer om den spennende forfatteren.
Englefjær, den siste boka hans kan du kjøpe her.
På fredag den 13. lanserte Liv Forlag Årets krim 2015.
Dette er tredje utgave i serien der de lar amatørforfattere slippe til i en krimantologi sammen med noen av de beste norske krimforfatterne. I år består boken av hele 20 strålende noveller, hvorav 17 aldri tidligere har vært publisert, og 13 er skrevet av etablerte forfatternavn som Knut Nærum, Jørn Lier Horst, Anne B. Ragde, Jan Mehlum, Mons Kallentoft, Anita Berglund, Frode Eie Larsen, Bjørn Bottolvs, Kjell H. Mære, Frode Granhus, Tore Oksholen, Lene Lauritsen Kjølner, Erik Meling Sele og Ørjan N. Karlsson.
I tillegg, seks noveller fra lovende krimforfattere vi antagelig kommer til å høre mer fra: Tone Wasbak Melbye, Vidar Olav Haraldsen-Jupskås, Jarle Natland, Geir Jensen, Per Morten Wiig og Øyvind Eriksen.
Lanseringen ble ledet av av bokens redaktør, Glenn Johansen, og foregikk på Historiehuset i Oslo, med bokbad, premieutdeling samt god mat og drikke.
LIV Forlag har nylig fått et søsterforlag som kalles LYST Forlag. Det drives – i likhet med LIV – av Myriam H. Bjerkli fra kontorene på Gjærdal i Larvik. Konseptet er noe annerledes enn ordinær, kommersiell forlegger-virksomhet, og det beskrives på følgende måte av selskapet selv:
LYST Forlag er et forlag opprettet 01.01.14. Her gir vi ut bøker vi har LYST til å gi ut, uten å skjenke salgstall og opplag en tanke. Barnebøker, voksenbøker, poesi og fakta. Vi vet at det er mange som sitter med manus de har lyst til å gi ut, ofte viktige manus. Smale manus, poesi, novellesamlinger, oppveksterindringer, lokalhistorie, bøker gitt ut for at liv eller historier ikke skal bli glemt. Bøker som sjelden eller aldri vil nå massemarkedet, men som kanskje likevel er de aller viktigste bøkene. Bøker om levd liv.
Det er nettopp disse bøkene vi vil gi ut på LYST Forlag.
For at dette skal være mulig, så bidrar alle forfattere på LYST Forlag selv økonomisk til utgivelsen. Vi tilbyr bistand underveis, alt etter hva forfatteren selv ønsker, og alle bøkene går igjennom avsluttende språkvask og korrektur. Vi er med andre ord ikke et «print on demand»-forlag. Vi trykker ikke manus uten forarbeid; det er viktig for oss at ethvert manus oppnår sitt fulle potensiale.
Vi gir heller ikke ut på langt nær alle manus vi får inn. Vi ønsker oss bøker med handling og mening, bøker som forteller oss noe vi ikke visste fra før, spennende liv, humor og alvor. Bøker det er skrevet utallige av fra før, historier som ikke har noe nytt å fortelle, bøker som kjeder oss , – vil bli refusert. Vi forbeholder oss med andre ord retten også til å takke nei til manus vi IKKE har LYST til å gi ut…
Litteraturmagasinet.no 