Søk
Arkiv
Arkiv
Nylige innlegg
Mest populære innlegg og sider
- RSS - Innlegg
- RSS - Kommentarer
Følg bloggen via Epost

Klikk for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via epost.

E-postadresse:

Bli med blant 423 andre abonnenter
Bokanmeldelser Forfatterne deler Forfatterskolen Hva skjer? Konkurranser Leserbidrag Liv Gade anbefaler Nyheter Skriveforum Årets Krim

Browsing Tags skjønnlitteratur

Liv Gade anbefaler «Det som ikke dreper oss»

19. januar 2016 · by bergjespersen

Det-som-ikke-dreper-oss_productimage Dette er årets mest omtalte litterære comeback. Lisbeth Salander og Michael Blomkvist er tilbake.

Millennium-trilogien bergtok oss, og så døde forfatteren. Hvordan kan man være så modig, eller så frekk at man fortsetter krimserien til selveste Stieg Larsson?

En sen kveld får Blomkvist en telefon fra professor Frans Balder, en autoritet innen forskning på kunstig intelligens. Han påstår at han sitter på revolusjonerende opplysninger om amerikansk industrispionasje. Han har også hatt kontakt med en ung, kvinnelig og meget sint superhacker, som Blomkvist skjønner må være Salander.

En råspennende og høyaktuell oppfølger som har fått masse oppmerksomhet – og mye kritikk. Spørsmålet er: Har forfatteren kommet fra oppdraget med æren i behold?

Anbefalt av Liv Gade – livgade@online.no

Frode Eie Larsen lar morderen i Englefjær bedrive aktiv dødshjelp. Selv skulle han gjerne beholdt foreldrene sine mye lenger.

1. januar 2016 · by bergjespersen

Frode Eie Larsen mistet begge foreldrene sine i kreft. Når virkeligheten ble for tung, rømte han inn i sin egen skriveverden. Det er det blitt fem spennende kriminalromaner av. I Se og Hør EXTRA kunne man på slutten av fjoråret lese mer om den spennende forfatteren.

Englefjær, den siste boka hans kan du kjøpe her.

Liv Gade anbefaler «Porto Francos voktere»

28. november 2015 · by bergjespersen

Det finnes mye bra krim i Sverige. Her kommer min favoritt, Ann Rosman. Hun elsker Bohuslänskysten og har vært på båttur her hver sommer fra hun var fire år. Forfatteren elsker havet, lyset og stemningen i den svenske skjærgården. Dette klarer hun å formidle til oss så vi nesten føler vi er der.

Denne boken lukter av saltvann, blåskjell og frisk havbris. Boken spenner over to hundre år og tar for seg en fascinerende del av nordisk historie som få kjenner til, nemlig piratvirksomheten langs svenske- og norskekysten tidlig på 1700-tallet og Porto Franco-brevets niende paragraf som innebar at Marstrand var en fristad for forbrytere fra 1775 til 1794.

Året er 1793, hvor vi møter Agnes som har rømt fra mannen hennes far har giftet henne bort til. Hun utgir seg for å være en mann – hennes eneste mulighet. Skipet tar henne med til Marstrand, hvor hun sta og uredd klarer å skaffe seg et liv. Forfatteren evner å beskrive mangfoldet på Marstrand med sildebaroner, bedragere, gledespiker, kapere, sjørøvere, franske adelsmenn og lokalbefolkning for øvrig.

Agnes er smart; hun ser og hører mer enn godt er og vet at utenfor kysten finnes kaperne, de som går over streken og blir sjørøvere. En natt ser hun dette med egne øyne. En hollandsk skute blir røvet, alle om bord – unntatt en kvinne – blir drept! Denne kvinnen kommer til å få en viktig rolle i Agnes’ liv!

Så flytter vi oss til nåtiden hvor vi møter Vendela som bor i Gøteborg, men eier et sommerhus sammen med sin bror på Klöverön utenfor Marstrand. Dette er hennes paradis på jord. Her står tiden stille. Øya er gammeldags og upraktisk, men vidunderlig ekte! Her faller alt på plass, og det gir henne også høydepunkter i livet! Hennes bror ser helt annerledes på dette. Han vil selge huset, og Vendela blir desperat.

Samtidig blir to lik funnet i myra i nærheten av huset. De viser seg å ha blitt mumifisert på grunn av myrsammensetningen og har ligget her i over to hundre år.

Forfatteren kobler fortid og nåtid på elegant vis, og boken er så spennende skrudd sammen at du nesten ikke får puste!

Gled deg!

***

Anbefalt av Liv Gade – bokinspirator

Liv Gade anbefaler «Midnattsrosen»

7. november 2015 · by bergjespersen

Lucinda Riley har virkelig inntatt Norge, og jeg vil tro dere har lest «Orkideens hemmelighet» og «Lavendelhagen».

Her kommer forfatterens siste roman – og hennes beste.

Vi skal til India hvor Anahita skal feire sin 100-årsdag. En utrolig dame, kul, smart med masse svart humor!

Slekten samles – barn, barnebarn og oldebarn, og de har blitt mange. Anahita ser dem – hun ser deres sterke og svake sider. Det liker de ikke, de fatter ikke hvordan hun alltid vet hva som skjer.

Hun velger ut ett av sine barnebarn Ari, for å gi ham et manuskript – historien om hennes liv. Og et viktig oppdrag: Finn min sønn, som alle sier er død. Anahita vet at han lever!!

Vi blir ført tilbake i tid, og møter Anahita som elleveåring! Hun kommer fra en fornem indisk familie og innleder et livslangt vennskap med den egenrådige og bortskjemte prinsesse Indira. Indira vet hva hun vil og hvor hun skal, og hun tar med seg Anahita til England.

Dette er like før 1. verdenskrig bryter ut. Europa holder pusten; folk lever intenst – her og nå. Dette er viktig – og Anahitas liv får nå en helt ny retning.

Donald Astbury stormer inn i livet hennes. Han er arving til det ærverdige slottet Astbury House. Forventninger og forpliktelser hviler på hans unge skuldre, men han nekter å la seg dirigere. Donald har en grusom mor, Maud, som kun er opptatt av fasader og tradisjoner. Hun har is i blikket og hat i stemmen – og er villig til å gå over lik for å få det slik hun vil ha det!

Åtti år senere møter vi den vakre og elegante amerikanske skuespilleren Rebecca Bradley. Hun skal spille inn en film fra 1920-tallet, og opptakene gjøres nettopp på Astbury House, hvor hun møter Ari, oldebarnet til Anahita. Han er på jakt etter familiens fortid, og oppdagelsene han og Rebecca gjør er med på å avdekke mørke hemmeligheter som kan true hele det gamle familiedynastiet!

Det er en fantastisk historie, og forfatteren evner å beskrive Indias farger, temperatur og lidenskap som står i sterk kontrast til Englands tåke, regn og likegyldighet!

Anbefalt av Liv Gade, bokinspirator

Liv Gade anbefaler «Presidentens hatt»

18. oktober 2015 · by bergjespersen

Jeg liker originale bøker som overrasker og utfordrer – denne gjør begge deler!

Vi skal til Paris på åttitallet hvor vi møter den litt mislykkede forretningsmannen Daniel Mercier. Franskmannen oppsøker et elegant brasseri hvor han bestiller «havets frukter» – et vidunderlig måltid med fisk og skalldyr i skjønn harmoni.

Så skjer det: Selveste president Francois Mitterrand setter seg ved nabobordet. Det er spennende og uvirkelig; presidenten er Daniels store forbilde, og den mektigste mannen i Frankrike! Da presidenten går, glemmer han sin karakteristiske hatt, og Daniel bare må ha den.

Da begynner ting å endre seg. Med denne hatten på hodet kjenner han en kraft og en styrke. Han har plutselig fått selvtillit og kommer med djerve forslag på jobben som endrer alt.

Er denne hatten magisk? Kan en hatt endre et liv? Daniel glemmer igjen hatten på Paris-ekspressen, og en ung, vakker kvinne finner den. «Fin hatt» tenker Fanny Marqvant – og setter den på hodet for å møte sin elsker Edouard. Hun kjenner en rar sitring i kroppen, en slags makt, og bestemmer seg for at nå skal hun ta et oppgjør med den svikefulle Edouard. Han har kone og to barn, men har i tre år lovet Fanny å forlate dem. Det er jo Fanny han elsker!! I dag er hun modig, i dag tør hun å gjøre noe med livet sitt!

Fanny føler en befrielse og en stor glede over å endelig være fri til å gjøre som hun vil. Hun glemmer igjen hatten i parken, og nå er det den berømte parfymemakeren Pierre Aslan som får glede av presidentens hatt. Pierre kan gjenkjenne mer enn 10.000 dufter; han har kreert djerve blandinger og har oppnådd berømmelse. Men noe har skjedd. Skaperevnen er borte. Med presidentens hatt endrer alt seg: Nå kreerer han en parfyme som er sjarmerende, dyrisk, moderne og forførende. Han er tilbake, til stor glede for motehusene og de franske kvinnene.

Det er en original og morsom bok med glitrende beskrivelser av åttitallets Paris. Forfatteren har klart å fange en stemning og en spennende tanke. Kan vi alle lykkes – hvis vi bare får et dytt? Hvis vi bare tror på oss selv og tenker de riktige tankene?

Les boken – gjør det!!

Anbefalt av

Liv Gade – bokinspirator

Liv Gade anbefaler «Jeg har et teppe i tusen farger»

9. oktober 2015 · by bergjespersen

Det er noe grunnleggende og godt ved en mor. Hun er der – selv om det stormer rundt oss. Hennes kjærlighet er ubetinget, uendelig og alltid til å stole på. Min mor har alltid sagt: Har ungene det bra, har jeg det bra. Lider ungene, lider jeg dobbelt! Sånn er det! Kjærligheten sitter i ryggraden!

Anne B. Ragde har skrevet en sterk, vakker og til tider morsom bok om sin mor, som hun nok hadde et spesielt forhold til. Jeg liker skrivestilen til Ragde – hun er så ærlig at det noen ganger er brutalt.

Moren Birte er dansk og preget av sin danske oppvekst, som var vanskelig. I Annes og søsteren Elins oppvekst bodde de i en gammel bygård fra 1800-tallet med utedo i Storgata, midt i Trondheims sentrum. De hadde dårlig råd, og Anne forteller med galgenhumor om sitt første ekteskap med Finn. Moren måtte ta opp lån over tre år – akkurat så lenge som Annes ekteskap med Finn varte.

Birte, som er alenemor, har både styrke, livsmot og trass. Hun er en balansekunstner som prøver å få livet sitt i vater. Birte jobber som maskinfører på en plastposefabrikk i Trondheim på dagtid og strikker Mariusgensere og syr Grafferbunader på kvelden – for å få endene til å møtes. Hun koker og baker og er i sving. Birtes «lommer av lykke» er bøkene. Når alt er rolig i heimen, forsvinner hun inn i bøkenes verden. «Er man bundet i livet, kan man bli fri i sinnet», sier hun.

Men opprøret kommer. Når jentene er store, drar hun – i ren protest – på haiketur til Istanbul – i en alder av femtito år. Da hun kommer hjem, selger hun alt hun har (unntatt bøkene) – og flytter inn i en enkel leilighet for å drive med sitt. Lese, skrive, puste – leve.

Birtes siste år tilbringes i en trygdeleilighet i Oslo, og Ragde tar her helt klart et oppgjør med Helse- og omsorgsetaten i Oslo, som hun mener svikter. Hun kaller det selv sin litterære hevn! Alle mennesker fortjener en verdig avslutning på livet sitt!

***

Omtalt av Liv Gade – bokinspirator

Liv Gade anbefaler «Rovdyret»

11. september 2015 · by bergjespersen

Endelig en ny Anton Brekke-krim. Denne gang bedre enn noensinne. Gled deg (- eller gru deg)!

Plottet er genuint og genialt, hør her:

Oscar Fiva blir tiltalt for å ha drept sin venn Henrik Zahl og gjort seg av med liket på ukjent sted. Han får 15 år bak murene. Oscar Fiva var kjent og beryktet i Norge som en hensynsløs og farlig narkolanger. Han forsynte halve Norge med dop og hadde mange liv på samvittigheten. Samtidig var han lynende intelligent og hadde stålkontroll. Fiva var hjernen bak geskjeften. Zahl var løpegutten, en viljeløs og ustabil mann. Han begynte å forsyne seg av stoffet, og ble etter hvert en belastning for Fiva. Sammen var de farlige, og hele Norge pustet lettet ut da Zahl ble drept, og Fiva satt bak lås og slå. Den største narkostrømmen til Norge var stengt.

Så går det åtte år – og liket av Zahl blir funnet i Århus, Danmark. Fagpersoner anser at Zahl er drept for cirka en uke siden. Det blir selvfølgelig full oppstandelse: Oscar Fiva er nå en fri mann, og politiet får store problemer med å forklare på hvilket grunnlag Fiva ble dømt. Erstatningssummen vil bli enorm.

Anton Brekke ble i forrige bok suspendert fra politiet på grunn av spillegalskap. Han er den beste i politiet, det vet alle. Han er kontroversiell, smart, vanskelig å samarbeide med, hissig – men likevel den skarpeste hjerne i Kripos. Nå blir han bedt om å bidra, politimesteren er desperat og vet at Anton Brekke kan løse dette.

Det er en utrolig og komplisert historie som rulles opp. Både Fiva og Zahl er fra Fredrikstad, og forfatteren evner å beskrive Fredrikstads småbysjarm og ro – som står i sterk kontrast til Oslos urbane og hektiske liv.

Jeg liker bøker som utfordrer og overrasker. Her får du begge deler!

Anbefalt av

Liv Gade – bokinspirator

Liv Gade anbefaler «Veien over klippene»

10. september 2015 · by bergjespersen

Det er spennende med debutanter. Her kommer en som jeg tror vi vil høre mer til!

Vi møter Lucia som lever med sin Jack i London. Det er et hektisk, urbant liv – helt forskjellig fra hennes oppvekst. Lucia er nemlig født og oppvokst på den vakre, værharde Helgelandskysten – hvor De syv søstre ligger høyreiste og stolte og er både magiske og mystiske.

Nå skal hun endelig hjem til sin barndoms øy, til mor og far. Kontrasten til London er enorm. Her råder stillheten, kun brutt av måkeskrik og tøffing fra farens motorbåt som lukter av barndom. En underlig blanding av kaffe, diesel, fisk og omsorg. Hjemmet hennes med det røde uthuset og utedoen ligger der fortsatt, litt skjevere, litt skakkere, herjet som det er av storm og salt hav, og hun kjenner det hugger i hjertet av glede og undring over endelig å være hjemme.

Moren, Raffaela, vil ha henne med til Dunholmen for å sanke dun, som i gamle dager, men Lucia er trett etter den lange reisen og avstår. Den beslutningen vil hun angre på resten av sitt liv. Hun mister moren sin den dagen, men vet at hun i alle fall skal oppfylle morens siste ønske: Å sette ned hennes urne på Liguriakysten, et sted Lucia aldri har vært, og som moren sjelden snakket om. Urnen skal plasseres ved siden av Marcello Favretto. Hvem er det? Hvem var så viktig i morens liv?

Lucias reise til Italia, til sin mors fødested, blir en emosjonell og sterk reise tilbake i tid. Røtter er viktig, og i sin vandring oppsøker hun Guiseppe, som elsket Raffaela som sitt eget barn. Samtalene mellom Lucia og Guiseppe er sterke og viktige, og Lucia tenker: «Er sannheten alltid nødvendig for å kunne leve sant?»

Forfatteren skriver med innsikt og innlevelse, og boken har voldsomme kontraster. Fra Helgelandskystens barske og forblåste kyst til Ligurias milde klima og turkise hav.

Gled deg, les sakte!!

Liv Gade anbefaler «Mannen som ikke ville hjem»

17. august 2015 · by bergjespersen

Humor er i tiden, og her kommer en herlig bok. Den er både morsom og dypt alvorlig!

Valdemar Vågen er en gründer; han er direktør i Global Village, er smart og effektiv og jobber 12 timer i døgnet. Livet hans er jobben! Så blir han (heldigvis) utsatt for en ulykke, og hele livet hans endrer seg! Han sykler på vei til jobben, og i et gangfelt blir han brutalt kjørt ned av en hvit E-bil. Valdemar brekker skulderen og kommer på sykehus.

Her blir han møtt av den hvite engelen Sunniva. Hun har et smil som kan kurere all verdens vrede, og en stemme som får ham til å sukke av velvære. Det er kø på operasjonssalen, både en nakkeskade og et magesår haster mer enn hans skulder. Valdemar slapper av og nyter omsorgen, den vakre Sunniva og roen på sykehuset. Han tror aldri han har hatt det bedre. Dette er himmelen; her vil han være til evig tid!

Men dagen for operasjon nærmer seg ubønnhørlig, og Valdemar er lei seg. Han vil ikke hjem, han vil være her hvor noen bryr seg om ham. Her blir han blir sett og hørt, han får klapp og klem, omsorg og kjærlighet!!

Valdemar er desperat, han vil altså ikke hjem – og finner løsninger som nok er litt suspekte. Han faller ned fra senga og må opereres på ny. Han stikker av fra operasjonen og han bestikker en indisk farmasøyt som gir ham medisiner – noe som gjør Sunniva urolig og forferdet.

Sunniva har aldri opplevd en pasient som Valdemar, for slike pasienter finnes vel ikke?

Boken er tankevekkende, vemodig og sår, men samtidig veldig morsom. Og jeg tenker på hvor viktig det er at vi ser hverandre og bryr oss om hverandre – hver dag. Omsorg, kjærlige hender og milde blikk kan virkelig helbrede!

God fornøyelse!!!

***

Anmeldt av Liv Gade – bokinspirator

Page 3 of 8 « Forrige 1 2 3 4 5 … 8 Neste »