Årets Rivertonpris ble tildelt den Sandefjords-fødte forfatterinnen Karin Fossum for romanen Helvetesilden.
Rivertonprisen er en stor begivenhet i Litteratur-Norge. Den gjeve prisen har æret norske forfattere siden 1972, og den er spesielt rettet mot det kriminallitterære markedet. Prisen tildeles forfatteren bak årets beste litterære arbeid innen kriminalsjangeren. Norske forfattere kan bli nominert for romaner, drama, novelleantologier, eller originalmanus for adapsjon til film eller radioteater. Nominasjonene foregår uavhengig av salgstall, så du behøver ikke nødvendigvis stå for årets bestselger for å vinne. Selve prisen er, passende nok, en forgylt Nagantrevolver.
Skrevet av Christina Sunneklep
Det er Rivertonklubbens egen jury som kårer vinneren, og det er mye som tyder på at kriminallitteraturåret 2014 bød på et omfattende stykke arbeid for jurymedlemmene: hele 52 romaner, to novelleantologier, to TV-manus og ett radio-manus ble nominert til prisen. Det ble allikevel Fossum, med Helvetesilden, som trakk det lengste strået. Dette er andre gangen hun mottar prisen, i 1997 vant hun nemlig med Se deg ikke tilbake.
Lederen av Riverton-juryen, Else Barratt-Due, har følgende begrunnelse for valget av Fossum: ”Hun dyrker nærportrettet av menneskene hun forteller om, lar oss komme bak fasaden, under huden, i sin søken etter motiv og årsak for forbrytelsene. Slik er det også denne gangen hvor hun fokuserer med stor innlevelse på barn og oppvekst, alenemødre og omsorg. Det er sårt og vondt og brutalt.” Som forfatter er Fossum særlig kjent for å fremme det sosialrealistiske aspektet ved kriminalsjangeren. Det hører til sjeldenhetene at hun serverer såkalte ”splatter”-scener, og fokuset hviler heller ved det rent realistiske, det faktisk menneskelige, ved ondskap.
Det er kanskje nettopp disse egenskapene som har skilt Helvetesilden fra de resterende bidragene, om vi skal tro Hans H. Skei, president i Rivertonklubben. Norsk kriminallitteratur har i de senere årene vist en stadig økende tendens til hva Skei omtaler som ”Harry Hole-effekten”, nemlig en utpreget bruk av voldsomme virkemidler og groteske elementer. Mye av dagens kriminallitteratur er rent ut bestialsk. På Rivertonklubbens nettsider kan det fremstå som om president Skei ønsker en tilbakevending mot mer klassiske krimforfattere som Agatha Christie, og det ytres et svakt ønske om ”at intelligente krimgåter fikk en renessanse.”
Da gjenstår det å se om morgendagens kriminalforfattere tar Skeis utfordring.
