Les om Myriam H. Bjerklis krimdebut i Østlandsposten i dag.
Det er en pluss-sak, så du må ha abonnement for å lese den på nett. Hvis du ikke er abonnent, kan du klikke på linken her for å lese et litt mer omfattende intervju på forlagets nettsider, helt fritt:
http://forlagshusetivestfold.no/wordpress/lille-linerle-er-omsider-flygeferdig-det-tok-tretten-ar/
Lille Linerle er utgitt på LiV Forlag.
Er du en ungdom fra Vestfold? DA har du sjansen nå!
Prisen gis til en ungdom mellom 14 og 20 år fra Vestfold.
Prisen på 20.000 kroner er opprettet av Ingvar Ambjørsen i samarbeide med Østlands-Posten.
Ambjørnsenprisen deles ut i forbindelse med den årlige Kulturnatta i Larvik. Frist for innlevering er 1. oktober.
Det kan leveres tekster innenfor sjangrene novelle, petit, kåseri, reportasje, filmmanus/kortfilm og bloggtekst. Teksten skal være en avsluttet historie.
Tekstene skal juryeres anonymt. Ingvar Ambjørnsen er formann i juryen.
Frist for innsending: 1. oktober.
Kunstanmelder Kjell Ronald Karlsen har nylig skrevet en hyggelig anbefaling av Per Nyhus sin bok «Med blikket mot havet» i Østlands-Posten. Han kaller boka «et mesterstykke av en bok» og skriver blant annet:
«Med denne boken har Per Nyhus enda en gang ”løftet Larvik” og vist oss hvor stolte vi kan være av våre forfedre og vår historie. Vi har hatt mange kunnskapsrike og dyktige lokalhistorikere i distriktet, men Per Nyhus har en enestående evne til å formidle historien. Språkbruken og teksten er lettfattelig, og et omfattende billedmateriale, fortrinnsvis fra hans eget billedarkiv, og en interessant og god layout gjør at boka er en fornøyelse å lese. Og den er selvfølgelig et oppslagsverk til stadig berikelse og ettertanke. Kjøp derfor ”Med blikket mot havet i 11.000 år – Larviks maritime historie”, og øk din bevissthet om Larvik!»
Vi kan selvfølgelig ikke annet enn å være enige med ham 🙂
Dagbladet presenterte onsdag 22. januar en førsteside samt et større oppslag inne i avisen med – angivelig – John Charles Hoff, en av de tre som i sin tid ble straffedømt for de så kalte «Hadeland-drapene». Det hele dreies rundt at denne personen skal ha latt seg intervjue og filme av multi-kunstneren Unni Askeland. Resultatet av dette har blitt til en produksjon kalt «Fearstory» som vil inngå som andre del av et kunstprosjekt på totalt ti filmer.
Det viste seg imidlertid raskt at både Dagbladet og Askeland har latt seg føre bak lyset, idet den personen som har fremstilt seg selv som Hoff rent faktisk er en bedrager. Den egentlige John Charles Hoff (som har skiftet navn) tok sjokkert kontakt med Dagbladet og gjorde avisen oppmerksom på at han aldri engang hadde truffet Unni Askeland. Dagbladet slo retrett torsdag 23. januar, dog var nyheten på dette tidspunkt allerede brakt til torgs av diverse andre media via NTB.
Uansett – det er utvilsomt at den genuine Hoff aldri tidligere har stått frem på noen måte i forbindelse med Hadeland-saken (1982); imidlertid har han en stund arbeidet med et bokprosjekt – og det er Vestfoldforlaget LIV Forlag i Larvik som har sikret seg eneretten til hans egen skildring. Boken vil være klar for lansering høsten 2014, og forlagssjef Myriam H. Bjerkli uttaler til Østlands-Posten fredag 24. januar at hun synes det er leit at Askeland er ført bak lyset, men at det er underlig at ikke verken kunstneren selv, Dagbladet eller NTB har sjekket nøyere rundt dette. Eksempelvis kunne et enkelt søk via Google belyst saken; Hoff er født i 1961, mens bedrageren er to år yngre enn ham…
Høsten 2013 ble tittelen «Det henger en engel alene i skogen» utgitt av Vigmostad & Bjørke forlag til en noe blandet mottagelse. Finn Stenstad i Tønsbergs Blad er imidlertid en av de som har gitt boken topp karakter, og har også latt seg friste til å spekulere i hvem som kan tenkes å ha skrevet den. Samuel Bjørk, som er navngitt som opphavsperson, er nemlig et forfatterpseudonym. Stenstad argumenterer for at den kjente forfatteren (og opprinnelig larvikingen) Anne Holt kan stå bak pseudonymet, blant annet fordi hennes tidligere forlag (Piratforlaget) i fjor ble kjøpt opp av Forlagshuset Vigmostad & Bjørke, og at hun hadde planer om en bokutgivelse i løpet av 2013. Dessuten mener han at det neppe kan være en litterær debutant som har skrevet denne romanen. Stenstad lanserte sin teori i Tønsbergs Blad den 30. desember, og dagen etter har Østlands-Posten også omtalt temaet, denne gang med kommentar fra Anne Holt. Hun repliserer at hun aldri har gitt ut noe som helst under annet enn eget navn og kommer heller aldri til å gjøre dette – «jeg står for det jeg skriver».
(Bilde hentet fra Wikipedia.)
Vel, kan hende vil Samuel Bjørks egentlige identitet avsløres på et eller annet punkt i tid og rom, men omtrent slik står iallfall saken pr. i dag …
Forlagssjef i Vigmostad & Bjørke er for øvrig Tine Kjær, og forlaget skriver dette om bokutgivelsen:
«En seks år gammel jente blir funnet hengt i et tre i Maridalen utenfor Oslo. Hun er iført en dukkekjole, har en skolesekk på ryggen og en lapp rundt halsen der det står «Jeg reiser alene». Politietterforsker Holger Munch blir satt på saken. Han får i oppdrag å lokalisere et menneske med helt spesielle evner, en venn og en tidligere kollega, den unge politikvinnen Mia Krüger. Hun har brutt all kontakt med omverdenen, og befinner seg nå alene på en liten øy utenfor Trøndelag. Holger Munch er en av landets beste etterforskere. Mia Krüger ønsker å ta sitt eget liv. Den lille jenta i treet blir en slags forløsning for dem begge. De returnerer til den spesielle etterforskningsenheten i Oslo de tidligere har vært en del av, fast bestemt på å løse dette mysteriet. De vet lite og ingenting om hvilket mareritt som skal møte dem.»
Boken var en av ti nominerte titler til Bokhandlerprisen 2013, og havnet på den måten i ganske så celebert selskap. Det skal dessuten være aller første gang at en utgivelse skrevet under pseudonym er blitt nominert til denne prisen.
Et nytt tilskudd i rekken av Poesiparkens kulturelle bidrag har nå funnet sin plass. Denne nyeste installasjonen er lokalisert til et overbygget område i sanden ved Farris Bad. Det er en internasjonalt kjent tekst som er benyttet; dermed har man gått for en engelsk versjon, slik at også besøkende som ikke behersker norsk kan få glede av budskapet. Louis Jacoby, styremedlem og initiativtaker til konseptet Poesiparken, sier til Østlands-Posten at det er med støtte fra Eckbos Legater installasjonen er finansiert. Den utvalgte steinen er opprinnelig fra Vestfold og faktisk en rest av et svaberg som Kjell Inge Røkke i sin tid fikk flyttet fra kysten her og til sin private tomt utenfor Oslo… Den er så ivaretatt og behandlet etter alle kunstens regler hos Strandberg i Tjølling og vil forhåpentligvis kunne glede forbipasserende i all overskuelig fremtid.
Poesiparken er et kommunalt ledet prosjekt i samarbeid mellom det offentlige og næringslivet. Poesiparken har følgende mål:
Larvik skal bli poesiby nr. 1 i Europa.
Dikt, poesi og litterære sitater skal prege det offentlige rom
Parken skal utgjøre en stille røst i bybildet – en tilleggsverdi
Poesiparken skal fremme litterære verdier.
Larviksamfunnet skal bruke poesien til refleksjon, til inspirasjon og til å få fram de gode følelsene i oss – i vår hverdag – der vi ferdes
Parken skal videreføre tankene i Brandingprosjektet og gi innbyggerne stolthet og identitet
De ulike installasjonene tilhørende Poesiparken skal ha høy kvalitet
Poesiparkens styre består av Knut Hjalmar Gulliksen (leder), Louis Jacoby (initiativtaker), Helle Stabel, Ingar Vedeld og Odd Terje Lysebo.
Det ble til slutt Marina Skovgaard Dokken (15) som lørdag 9. november – Kulturnatten – gikk av med seieren i skrivekonkurransen som arrangeres i samarbeid med Østlands-Posten. Blant fire finalister var hun den heldige som fikk overrakt et beløp på kroner 20.000 og dessuten etter hvert vil få veiledning fra selveste Ingvar Ambjørnsen for videre tekstlig arbeid. Ambjørnsen uttaler til ØP at de øvrige tre nominerte også kan motta råd og oppfølging fra ham dersom de selv ønsker dette. Han legger til at han helst vil være mer enn kun en æresborger av Larvik; dette prosjektet er en måte han kan gi noe tilbake til hjembyen på.
Ingvar Ambjørnsen-prisen skal som sedvanlig utdeles på Kulturnatten i Larvik. De fire utvalgte kandidatene til prisen er nå navngitt av juryen, og i morgen, lørdag 9. november skal vinneren kåres. Utdelingen vil foregå på Bølgen og Sanden Scene klokken 2100. Den heldige vinner blir premiert med et beløp på kr 20.000,- samt gode råd og oppfølging for sitt videre skrivearbeid. Til årets konkurranse er det innkommet hele 40 bidrag. Dette blir tredje gang prisen deles ut, og Ambjørnsen vil – sammen med Terje Svendsen, sjefredaktør i ØP – stå for utdelingen.
Årets finalister er:
Marina S. Dokken (15), Grønneberg
Erlend Larsen (18), Holmejordet
Bork S. Nerdrum (20), Brunlanes
Joachim Tallaksen (17), Stavern
Terje Svendsen uttaler til ØP at de fire vinnerkandidatene er ganske så ulike, men har det kreative som fellesnevner; de liker å drive med skriving, tegning, musikk etc. Alle har de presentert bidrag med sitt eget, personlige uttrykk.
Kriteriene for tekstkonkurransen har ifølge Østlands-Posten vært slik:
Prisen gis til en ungdom mellom 14 og 20 år fra Larvik-distriktet.
Det kan leveres tekster innenfor sjangrene novelle, petit, kåseri, reportasje, filmmanus/kortfilm og bloggtekst. Teksten skal være en avsluttet historie. Frist for innlevering: var 1. oktober.
På Larvik Bibliotek førstkommende mandag vil Iselin Alme foredra om Amalie Skrams liv og forfatterskap. Dette er en del av en «foredrags-trilogi» Alme kan by på rundt tre av de helt store, kvinnelige skikkelsene i norsk kultur- og litteraturhistorie; de to øvrige er Camilla Collett og Sigrid Undset.I et intervju med Østlands-Posten, publisert onsdag 23. oktober, uttaler Alme blant annet at årsaken til utvelgelsen av akkurat disse tre, er at de har betydd så mye både for litteraturen og kvinnesaken. 
Skram kan beskrives som en av de første naturalistene i norsk litterær/kunstnerisk produksjon, og behandlet nokså annerledes tematikk enn datiden forventet av en kvinne. Som et tydelig eksempel på dette bør nevnes hennes romaner om «Hellemyrsfolket», totalt sett utgjør de ett av hovedverkene innenfor denne naturalistiske perioden i norsk litteratur. Forfatteren skildrer her familie- og menneskeskjebner òg med noen grad av determinisme for riktig å sette hovedpersonenes liv i relieff. (Bildet er hentet fra Wikipedia.)
