Hotel Atlantic i Sandefjord feirer i disse dager sitt 100 årsjubileum. Høsten 2013 ble det klart at det skulle lages en bokutgivelse i anledning dette, og nå er altså boken ferdig utarbeidet og trykket. Forfatteren er Thor Klaveness, blant annet tidligere rektor ved Sandefjord Handelsgymnas og –skole; han har samlet og bearbeidet materiale fra hotellets arkiv m.m. Boken har fått den endelige tittel «Atlantic – streiftog gjennom hundre år» og utgjør mer enn 250 sider med tekst og illustrasjoner. Lørdag 22. mars var det stor og flott jubileumsfeiring på hotellet, og da ble det naturlig nok også boklansering!
Browsing Tags lokalhistorie
Med fokus på Larviksprofiler
Finn Wellberg nyeste bok har fått tittelen «Med et bøkeblad i jakkeslaget» og med «Larviksprofiler» som undertittel. Her tar han for seg en rekke kjente mennesker som alle kan knyttes til Larviksdistriktet. Han skildrer både liv og levnet til disse – både nålevende og avdøde Larvikinger – i denne boken, og leserne får gjennom tekstene sjansen til å bli bedre kjent med fascinerende personligheter.
LIV Forlag skriver følgende om utgivelse og forfatter:
I boka «Med et bøkeblad i jakkeslaget. Larviksprofiler» møter du mange av de personene som har vært med på å bidra til å gjøre Larvik kjent, også langt utenfor landegrensene.
Alt fra for lengst avdøde personer som: Ulrik Fredrik Gyldenløve, Sigurd Mathisen og Sophus Bugge, til personer som fremdeles lever og virker som Ingvar Ambjørnsen, Gunnar Thoresen, Thor Lund, Anette Bøe og Bjørg Eva Jensen. Kunstnere, bedriftseiere, idrettsutøvere og mange andre som har satt varige spor under bøketrærne.
Personene du møter er: Ingvar Ambjørnsen, Magnus Andersen, Gunnar Reiss-Andersen, Antonio Bibalo, Sophus Bugge, Ulrik Fredrik Gyldenløve, Thor Heyerdahl, Thor Lund, Sigurd Mathiesen, C.A. Larsen, Arne Nordheim, Johan Sverdrup, Herman Wildenvey, Carl Nesjar, Colin Archer, Alfred Andersen, Richard Herrmann, Reidar Thommesen, F. M. Treschow, Oscar Wisting, Anette Bøe, Bjørg Eva Jensen, Gunnar Thoresen, Egil Lærum, Jonas Lie og Hanna Winsnes.
Finn Wellberg (f. 1930) er opprinnelig fra Oslo, men er i dag bosatt i Larvik. Han har tidligere jobbet som journalist i Vårt Land, Norsk Telegrambyrå og Morgenposten, samt vært redaktør i Norsk Bokhandlertidende/Den norske Bokhandlerforening og Larviks lokalavis Østlands-Posten. Han har også en rekke bokutgivelser bak seg.
Bibliografi
Kaja, bestefar og maurtua, 2012.
”Til tjeneste” – Lions i Norge gjennom 50 år
”Livsverk” – om trelastfirmaet Bergene Holm AS
”Tilbakeblikk” – biografi Nanna Treschow
”Nyinger” – årbok Wildenvey-Selskapet, 16 utgaver fra 1995-2011
”Fra gutteklubber til samfunnsinstitusjon” – Hasle/Løren 1911-2011
”Tennis i hundre” – Larvik Tennisklubb 1902-2002
Ungdomsforelskelse anno 1904
Nøtterøy-bosatte Stein Erik Lunde kom i fjor høst ut med en historisk ungdomsroman; «Elias og Emilie» er jevngamle tenåringer og fatter etter hvert stor interesse for hverandre. Imidlertid kommer de fra svært ulike kår, og den slags spilte en betydelig – ja, endog avgjørende – rolle i den epoken bokens handling utspiller seg.
I forbindelse med markeringen av Munch-året i 2013 engasjerte Lunde seg i både skriving og research rundt Edvard Munchs Åsgårdstrand-tilværelse. Året 1904 pekte seg ut som et år man med sikkerhet kan si at kunstneren tilbrakte hele sommeren i sitt idylliske sommerhus i området, og forfatteren fant rikelig med lokalt stoff fra dette året gjennom nedtegnelser gjort av skribenten Christian Peder Grønbech Gierløff. Skribenten var god venn av Munch og har gjort sin ettertid en tjeneste ved å notere flittig og temmelig detaljert fra nærmiljøet den gang da…
Historien om «Elias og Emilie» har mottatt meget gode tilbakemeldinger – blant annet fra Aftenpostens og Tønsbergs Blads litteraturkritikere.
Forlaget Cappelen Damm gir oss denne presentasjonen av Lundes roman:
«Åsgårdstrand 1904. Det som pleier å skje, skjer også denne sommeren: Sol og måne skinner, dampbåten kommer og går, Edvard Munch bor i sitt gule hus, fisken biter og taterfølget slår leir i skogen. Men det er første gang Emilie er her. Hun ferierer i Åsgårdstrand sammen med familien. Elias er sønn av en av stedets skomakere. De er begge seksten år.
Elias og Emilie er en roman om forelskelse og lengsel.»
«Til skafottet»
Ann-Turi Ford har gitt sin ferske bokutgivelse den nokså illevarslende tittelen «Til skafottet». Bokens handling er en sann historie – basert på historiske fakta – om en herre ved navn Griseboe (!) som etter hvert kom i skade for å bli domfelt i to ulike drapssaker. Den gang disponerte jo også norske domstoler over svært kraftfulle virkemidler, all den tid dødsstraff ble praktisert både titt og ofte i alvorlige straffesaker. I den første saken er det ene og alene han selv som er gjerningsmann; i den andre opptrer han som medvirkende og ikke som hovedanklaget. Begge de ulykksalige gjerninger skjedde i Vestfold – det første i farvannet rundt Natholmen i Sandefjord og det andre i Larvik mens hans satt som arrestant der. Rettergang med påfølgende eksekusjon foregikk også innenfor Vestfolds grenser, henholdsvis i Sandefjord og Larvik.
Det er Ford Forlag som står for utgivelsen, og forlaget skriver omtrent som følger på sine hjemmesider:
Hvordan kunne det gå til at Kristian Svensen Griseboe, som vokste opp på begynnelsen av 1700-tallet i dagens Fagerstrand, to ganger ble dømt til døden ved halshogging?
Til skafottet er gjennomillustrert og forteller denne utrolige og sanne historien, slik den i detalj beskrives i rettsdokumentene lokalhistoriker Espen Tjernshaugen har funnet fram til og tolket.
Forfatter: Ann-Turi Ford • Illustratør: Christine Hoel
Endelig bok om Haugar!
«Haugar & Haugating» er tittelen på en fersk bokutgivelse om Haugar i Tønsberg. Bokprosjektet har vært påtenkt lenge, og det er Terje Gansum, leder av Kulturarv Vestfold, som nå har realisert planene rundt temaet. Det vites fremdeles ikke sikkert om det rent faktisk er gravhauger i området, men uansett har stedet hatt sentral betydning og vært benyttet i ulike kontekster nærmest fra «tidenes morgen»… Gansum hevder nemlig nå at Haugar kan ha fungert som tingsted så tidlig som fra år 700 e. Kr.
(Bildet er hentet fra snl.no.)
Boken vil være i salg ved museet fra og med 25. januar, og Wikipedia har følgende opplysninger om dens opphavsmann:
Terje Gansum, født i Tønsberg 1967, er en norsk arkeolog. Gansum tok magistergraden i 1995, og ble utnevnt til phil. dr. ved Universitetet i Göteborg i 2004 med avhandlingen Hauger som konstruksjoner – arkeologiske forventninger gjennom 200 år. Gansum har utført omfattende undersøkelser i Slagendalen, har foretatt etterundersøkelser på Haugar i Tønsberg, av Farmannshaugen ved Jarlsberg Hovedgård og Gokstad i Sandefjord. Han har vært leder for Midgard historisk senter fra 2004 til 2010, og var en sentral pådriver for å få skjelettrestene tilbake ut fra Oseberghaugen og Gokstadhaugen. Han er nå virksomhetsleder i Kulturarv, Vestfold fylkeskommune – en stilling som tilsvarer fylkeskonservator i de fleste andre fylkene.
Strandaposten 2013
Den 13. utgaven av ovennevnte lokalhistoriske hefte er utkommet. Det ble lansert før årsskiftet av Bjønnes og Østby velforening og byr blant annet på fortellinger helt tilbake fra 1890-tallet. I tillegg kan man finne stoff om aktiviteten i velforeningen og informasjon fra distriktet som kan være interessant for mange.
Heftet kan anskaffes ved å ta kontakt med Sidsel Jacobsen eller andre medlemmer av redaksjonen bak utgivelsen.
Sjekter i sjøen
Lars A. Solberg fra Stavern gir nå ut «Sjekteboka – historie, tradisjon og vedlikehold». Han er en erklært tilhenger av denne typen båter og alt hva dertil hører. Helt siden ungdomsårene har Solberg selv vært eier av trebåt, og en av hensiktene med boken er å medvirke til at denne typen båtkultur skal kunne leve videre enda noen tiår. I «Sjekteboka» beskrives både de ulike typene tresjekter og tilhørende motorer. Boken rommer også interessant materiale om de tidligere stedegne småbåtbyggeriene samt Fredriksvern Motorverksted. Dessuten er det funnet plass til omtale av flere lokale sjekte-entusiaster som sikkert mange i Stavern og Brunlanes vil kjenne igjen.
(Bildene fra Fredriksvern er hentet fra Wikipedia.)
Hedrum Historielag med nytt årsskrift
Årets utgave av «Heidarheim» er nå ute for salg. Denne gang har man hovedsakelig tatt for seg fortidens mange butikker og landhandler i det store distriktet. De ulike forretningene skal alle være kommet med i bladets oversikt med tilhørende omtale. Foruten denne – temmelig omfattende – delen av tidsskriftet skrives det for eksempel også om Anders Edvard Olsen Bergene (1855-1920); en person med lokal opprinnelse som etter hvert ble både grosserer og fabrikkeier. Han er nok aller mest kjent for å være opphavsmannen til Bergene Sjokolade…
Grytekluten gjennom tidene
«Grytekluten – et kulturminne fra bestemors kjøkken» er en ny bok som kommer ut i disse førjulstider. Det er Vestfold Husflidslag som står som utgiver, og Thea Rønningen fra Sandefjord er forfatteren bak bokproduksjonen. Hun har – i samarbeid med sin mor, Berit Rønningen – samlet inn både grytekluter og kulturhistorisk materiale rundt temaet. Dette har etter hvert blitt til en relativt omfattende bok som også, i tillegg til fyldig bildemateriale, byr på mange oppskrifter for de mer eller mindre fingerferdige som ønsker selvlagde kluter.
(Bilder hentet fra husflid.no; sidene for Vestfold/nyheter.)