Trond Giskes bok «La læreren være lærer» har skapt debatt og mye oppmerksomhet landet rundt.
Forfatter Kurt Aust skal ‘bade’ Giske om boken.
Interessant for alle som:
a) får eller har barn i skolepliktig alder
b) underviser på skole
c) er interessert i skolepolitikk
og / eller
d) lurer på hvordan en trønder og en danske skal klare å kommunisere.
Vi sees! 🙂
I Oslo arrangeres det stor krimfestival torsdag 6., fredag 7. og lørdag 8. mars. Vestfold vil være godt representert; Kurt Aust (Horten), Ann-Christin Gjersøe (Re), Tom Kristensen (Tjøme), Jan Mehlum (Tønsberg) og Jørn Lier Horst (Larvik/Stavern).
Gjersøe publiserte helt nylig sin første krimroman, «Jernjomfruen», og denne vil bli presentert i løpet av festivaldagene. Selv om hun er debutant innen kriminallitteratur og som deltager på festivalen, er hun en erfaren forfatter; Gjersøe står bak en (nå avsluttet) romanserie bestående av hele trettiseks utgivelser, «Livsarven».
Totalt vil et femtitalls forfattere innenfor krimsjangeren – både norske og utenlandske – besøke festivalen denne gang, og det loves blant annet gratisarrangementer på flere arenaer i sentrum av hovedstaden. Se gjerne mer på www.krimfestivalen.no.
Det varsles fra politisk hold at det kan bli forandringer i folkebibliotekenes innkjøpsordning. Statssekretær i kulturdepartementet, Knut Olav Åmås fra Høyre, skal ha uttalt til Klassekampen at krim-litteraturen kan komme til å bli saldert ut av dette systemet. Dette muligens ut fra krim- og spenning-sjangerens relative, kommersielle vellykkethet. Åmås mener angivelig at disse titlene er «bærekraftige» i seg selv, og utgivelsene behøver dermed ikke prioriteres innenfor bibliotekenes etter hvert smalere rammer.
Boklånerne viser imidlertid vanligvis stor interesse for denne sjangeren, og slik sett kan det potensielt ligge an til en konflikt mellom brukernes og innkjøpernes prioriteringer. Britt Sanne, avdelingsleder ved Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, bekrefter dette bildet overfor Tønsbergs Blad i et oppslag avisen presenterer onsdag 15. januar. Hun uttaler blant annet at «det er kjempepopulært med krimlitteratur. Det ville være veldig trist om denne sjangeren skulle bli tatt ut av innkjøpsordningen».
Kurt Aust, en av Vestfolds egne krimforfattere, mener ifølge Tønsbergs Blad at det omtalte forslaget virker lite gjennomtenkt. Han påpeker for eksempel at det er mange forfattere, hvis arbeider defineres innenfor kriminal- og spenningslitteraturen, som ut fra ordinære salgstall nettopp ikke har muligheten til å livnære seg på disse inntektene alene.
Tønsbergs Blads litteraturanmelder, Finn Stenstad, er heller ikke positiv til den mulige endringen i innkjøpsordningen. I sin kommentar i avisen 15. januar omtaler han flere svakheter ved det som tør være tankegangen bak dreiningen bort fra krimbøkene – med «elitisme» som ett av stikkordene. Stenstad fremholder også at det faktisk er et fagpolitisk utvalg som for tiden er sysselsatt med å gjennomgå den offentlige innkjøpsordningen i sin helhet, og at man følgelig bør avvente resultatene fra dette arbeidet.
I løpet av januar måned vil Høgskolen på Bakkenteigen avholde to litterære arrangementer:
14. og 15. januar er det klart for «Norges minste bildebokfestival 2014»!
Det vil bli besøk av dyktige illustratører som vil fortelle om sine arbeider: Svein Nyhus, Lisa Aisato, Iben Sandemose, Stian Hole, Synne Lea, Trine Solstad og Mette Moe.
30. januar klokken 1200 arrangeres det forfattermøte med Kurt Aust og Jørgen Brekke. Åsted: Biblioteket
Temaet er kalt «Dødelige tidsreiser»; både Aust og Brekke har valgt å legge handlingen i sine romaner til fortiden, og har lykkes meget godt med å bruke historiske baktepper for intrikat krim og spenning. De to Hortens-baserte forfatterne har begge flere utgivelser bak seg – senest i 2013, der Aust publiserte «Stumme skrik» og Brekke utkom med «Menneskets natur».
Se gjerne mer her:
http://bibliotek.hbv.no/kurskalender/norges-minste-bildebokfestival-article80809-6622.html
Torsdag 16. januar blir det kveldsmøte på folkebiblioteket; Kurt Aust og Jørgen Brekke, begge med lokal tilknytning, vil bli å treffe her fra klokken 1900. De to vil presentere sine respektive forfatterskap og foredra over temaet «Dødelige tidsreiser». Gratis inngang til arrangementet.
Den Hortens-baserte krimforfatteren Kurt Aust skal i oktober delta på en litteratur-festival i Uruguay. I følge Aschehoug forlag er han den eneste norske forfatteren som er invitert til den prestisjefylte festivalen «Cámara Uruguaya del Libro», som arrangeres i hovedstaden Montevideo for 36. gang. Under årets arrangement vil det være særlig fokus på nordiske krimforfattere. Fra Sverige varsles deltagelse av både Arne Dahl og Joacim Hansson, og Finland kommer til å bli representert ved Lena Lehtaolainen. Imidlertid blir det også besøk av forfattere innenfor andre sjangre enn krim.
Kurt Aust er i høst ute med spenningsromanen «Stumme skrik»; bok nummer seks i serien om professor Thomas av Boueberge og assistenten Petter Hortten.
Horten-baserte Kurt Aust er opprinnelig fra Danmark; oppvokst på et mindre sted på Jylland, men med stor fascinasjon for København – Kongens by. I de historiske kriminalromanene, med et dansk/norsk «radarpar» som etterforskende hovedpersoner, blir leserne presentert for ulike steder og miljøer i Danmark. Nå i den seneste boken er handlingen lagt til selveste hovedstaden. Aust uttrykker i voksen alder fortsatt sin begeistring for København, og tilbragte en research-periode der da han skulle gå i gang med nettopp denne utgivelsen. Boken er da også delvis dedikert til metropolen. I tillegg til oppholdet i København, gjør forfatteren bruk av gammelt, historisk materiale som dokumenter og – ikke minst – kart. Dette som supplement for å levendegjøre handlingens 1700-talls bakteppe.
Slik introduserer forlaget leserne for den nye krimromanen:
København 1705 Andreas Bødker blir funnet hengt i et kastanjetre. Tauet er bundet i håret hans, og det er et grotesk syn som møter Thomas av Boueberge og hans assistent Petter Hortten når de skal besiktige den døde i treet. Husmannssønn Hans Kiær blir arrestert for drapet – kroverten på Tre Hiorter kan nemlig fortelle at Bødker og Kiær hadde drukket tett hele kvelden og forlatt vertshuset sammen.
Men dette er bare starten på et dramatisk år i den dansk-norske hovedstaden. En student blir skutt ved en Hercules-statue. En borgermester blir spiddet på en statue på Kongens Nytorv. Ved siden av statuen svinger en mann vilt på en bloddryppende, svensk sabel og hveser så blodet spruter – tungen hans er skåret ut. Er han en svensk soldat på drapsoppdrag? Byens folk blir skremt, og etter mange kriger er svenskene lette å hate. Snart jaktes det på svensker i hele København, og til og med norske Petter Hortten føler seg utrygg. Norsk eller svensk – det låter likt i sinte danske ører.
«Stumme skrik» er den sjette boken om de to heltene, professor Thomas av Boueberge og hans norske assistent Petter Hortten.
Kurt Aust (1955) er født og oppvokst i Danmark, men har bodd i Vestfold siden 1982. Aust fikk Aschehougs debutantstipend for sin kritikerroste debutroman «Vredens dag» (1999), en historisk kriminalroman med handling fra 1700-tallets Danmark-Norge og med den danske professoren Thomas av Boueberge og hans norske assistent Petter Hortten i hovedrollene. Om dem handler også «Den tredje sannhet» (2001), «Hjemsøkt» (2003) – som Kurt Aust fikk både Rivertonprisen og Glassnøkkelen for – «Kongefrykt» (2004), «Når døde hvisker» (2011) og «Stumme skrik» (2013). I disse bøkene er krimintrigen elegant vevet inn i det historisk-politiske bakteppet, og bøkene viser oss tidens mennesker og formidler de tanker og ideer som da rådet i Norden og Europa. «De usynlige brødre» (2006) er også en kriminalroman, men den foregår i vår tid. Og her viser forfatteren sin kunnskap om koder og tallenes uendelige muligheter. Boken fikk en svært god mottakelse og ble solgt for utgivelse til mange land, blant andre Tyskland, Nederland, Spania og Frankrike. I 2008 kom Aust med romanen «Kaos og Øyeblikkets renhet».
Kurt Aust opprinnelige navn er Kurt Østergaard. Han er født i Danmark, men har siden 1982 vært bosatt i Horten. Aust debuterte som romanforfatter i 1999, og har senere gitt ut en rekke bøker, hvorav de fleste kriminalromaner. Her deler han fem krimtips med leserne, men som han sier: – At det er disse fem jeg anbefaler i dag, betyr ikke at det ikke kunne blitt fem andre i morgen, f eks mer ukjente navn som Fred Vargas, Peter Temple, Qiu Xiaolong, Jørgen Gunnerud eller Allan Bradley. Verden er full av gode krimbøker (og noen dårlige, også). Men disse fem holder ”all time high nivå”:
Arthur Conan Doyle: Hunden fra Baskerville En sprøytenarkoman som detektiv og en moralsk lege som annenfiolin og medhjelper! Neppe et konsept mange redaktører hadde godtatt. Med det funker til tusen. Etter denne boka blir en skumringstur på Dartmoor aldri den samme, verken for Sherlock Holmes, dr. Watson eller leseren. Klassisk guffent.
Umberto Eco: Rosens navn. 1300-tallets Italia og den lærde franciscaner, William av Baskerville (!), beskrives gjennom blikket til den unge novise, Adso. I et ensomt kloster dør munkene etter tur og William er den eneste som har klarsyn nok til å kunne avsløre morderen. Eco har skrevet ledestjernen som alle historiske krim blir målt opp mot. En imponerende og modig bok, hvem andre tør skrive en halv side på latin – uten oversettelse!
Tony Hillerman: Tidstyven. To gravrøvere blir myrdet og en antropolog forsvinner i navaho-indianernes territorie. To representanter fra stammepolitiet nærmer seg fra hver sin kant det som er to sider av samme sak. Gjennom oppnøstingen av intrigen presenteres navahoenes gamle og fascinerende kultur – og det lite flatterende livet i amerikanske reservater. En perle.
Georges Simenon: Sluse nr. 1 Tilfeldig valgt tittel. De fleste av de utallige Maigret-bøkene holder imponerende høyt nivå. Noen intriger tynnere enn andre, men atmosfæren av Paris på tretti- til seksti-tallet har større virkning enn noen turistbrosjyre – man er klar til å dra med én gang. I denne er det kanalenes og slepebåtenes verden vi får under huden. Og lukten av Maigrets pipe. En av de få krimforfattere som seriøst ble nevnt som kandidat til Nobels litteraturpris.
Minette Walters: Olive tok en øks. Den smellfeite Olive har skåret opp familien og dandert dem som makaber ’kunst’ på kjøkkengulvet. Og hun nekter ikke for mord, sier faktisk ingenting. En forfatterinne går motstrebende med på å skrive bok om dama og finner snart ut at noe skurrer … En ’must’, en klassiker (allerede) og en av de bøkene hvor den norske tittelen er mye bedre enn den engelske.
Det var mange som hadde funnet veien til Big Ben i Tønsberg da Tunsberg Litterære Selskap, Litteraturivestfold.no og Liv Forlag arrangerte ”Kriminell aften” med boklansering og prisutdeling. Førstepremievinneren var Geir Jensen, som til daglig jobber som regnskapsfører.
Kvelden begynte med prisutdeling til fire av de fem forfatterne som har vunnet seg plass i Liv Forlags ferske krimnovellesamling ”Døden ved Verdens Ende”, der novellene har fått plass sammen med kjente forfattere som Ingvar Ambjørnsen, Jørn Lier Horst Jan Mehlum, Kurt Aust, Merete Junker, Ørjan Nordhus Karlsen med flere.
De ferske vinnerne, som trakk det lengste strået av hele 78 innsendte bidrag i Liv Forlag og Litteraturivestfold.no krimnovellekonkurranse, ble intervjuet og fikk presentere smakebiter fra boka. Fire av vinnerne var tilstede, Geir Jensen, Lene Lauritsen Kjølner, Helle Cecilie Natholmen og Unni Ranheim, og de ble selvfølgelig også behørig premiert, med portrett-tegning av seg selv tegnet av Larvikskunstneren Kari-Mette Astrup, krimbøker og premiesjekk. Førstepremievinneren, Oslo-bosatte Geir Jensen, mottok førstepremien på 5000 kroner for novellen ”Indisk Curry”, en novelle om såret stolthet, bitterhet og hevn. Og den lykkelige vinneren, som i dag jobber med regnskap, kunne fortelle at han har langt mer på lager.
– Jeg har bestandig syntes det var mer spennende med tekst enn med tall, fortalte han. – Og skrivebordskuffen er full av tekster, jeg jobber blant annet med en fantasyserie for ungdom. Og etter at jeg vant denne skrivekonkurransen her, så har jeg fått litt mer selvtillit i forhold til skrivingen min, så nå skal jeg få fullført det første prosjektet og sende det videre til forlag. Skjønt, han ler, – da jeg fikk vite at jeg faktisk hadde vunnet konkurransen, så var jeg så høyt oppe, at jeg ikke nådde ned til skrivepulten på en uke…
Geir Jensen var eneste hane i blant vinnerne denne kvelden, resten av vinnerne var alle hunkjønn. Hanne Rosted fra Alta var ikke tilstede, men de tre andre vinnerne, Helle Cecilie Natholmen, Lene Lauritsen Kjølners og Unni Ranheim som var bosatt i Sandefjord og Tønsberg var alle tilstede. Og de hadde grunn til å glede seg litt ekstra denne kvelden. Bokanmelder Finn Stenstad i Tønsberg Blad hadde nemlig anmeldt boken i Tønsberg Blad samme dag. Han ga samlingen terningkast fem, samtidig som han trakk fram jentenes bidrag i positive ordelag, og mente at de absolutt holdt mål, selv i såpass celebert selskap.
Klokka sju begynte bokbadet med de som denne kvelden ble døpt til “De fire store,” Jan Mehlum, Jørn Lier Horst, Jørgen Brekke og Kurt Aust. De ble bokbadet av Bernt Eggen, og han slo raskt an tonen ved å spørre Jørn Lier Horst om han ikke rett og slett bedrev ureint spill, når han som politimann skrev krim, siden politijobben ga ham et klart fortrinn framfor de fleste av kollegaene / konkurrentene sine. Horst var nok ikke helt enig i tankegangen, men bedyret at politijobben var veldig viktig for ham, kanskje også viktigere enn forfatterkarrieren. Mehlum på sin side, kunne fortelle at han egentlig ikke likte politifolk, og heller ikke var noen stor fan av millionære, som et ørlite og ganske vennligsinnet stikk til den suksessrike politimannen og forfatteren ved hans høyre side.. Eggen fortalte deretter litt om de forskjellige forfatterne og bøkene deres, før han tok for seg selve skriveprosessen, hvorfor de skrev slik de gjorde. Hva de ønsket å fortelle, og ikke minst hvilken scene som hadde vært vanskeligst å skrive. Der var i hvert fall tre av de fire skjønt enige, scener med barn og unge som blir mishandlet og kanskje drept var den største utfordringen. Jan Mehlum trakk fram sin siste bok, der den triste Christoffersaken i Kodal er med, som noe av det vanskeligste å skrive om. Jørn Lier Horst derimot, har valgt en annen løsning. Han sørger rett og slett for å unngå de beskrivelsene som smerter mest… Jørgen Brekke, som for anledningen måtte forsvare sin utflytting fra vakre Vestfold til traurige Trøndelag, hadde også noen grusomme scener i erindringen, spesielle kapitler som hadde vært vanskelig å skrive om. Å skrive om mord på kvinnelige bibliotekkarer derimot, det fant han slett ikke vanskelig. Til tross for – eller kanskje nettopp på grunn av – at han er gift med en…
Litteraturmagasinet.no 