Forfatter og foredragsholder gjengir i sin bok levende og elegant Askildsens livsanskuelse og syn på samfunn, politikk og religion, kunst og litteratur. I formiddag besøker han Horten bibliotek. Samarbeid mellom folkeuniversitetet og biblioteket.
Onsdag 2.november klokken 12.00
Billetter kr. 100,-
Foto: Cappelen Damm
Fra tidenes morgen har selvmord vært et tema i skjønnlitteraturen. Forfatter Eivind
Normann-Eide snakker om dette litterære tabuet.
Tirsdag 18.oktober klokken 19.00
Billetter kr. 50,-
Tyskerbarnet Karin Grødahl hadde en trist og uverdig oppvekst med mange vonde opplevelser og få lyspunkter. Hun var i realiteten uønsket av sin egen adoptivmor og foraktet av samfunnet rundt. Nylig kunne man lese deler av historien i ukebladet Familien:
Karin Grødahl ble født 2. desember 1943 i Trondheim på en fødeklinikk forbeholdt fattige piker. Karin er en av Norges rundt 12.000 tyskerbarn. Karins mor fikk ikke lov av foreldrene å beholde datteren sin, og Karin ble plassert på et barnehjem og kort tid etter adoptert av et ektepar fra Kristiansund.
Etter andre verdenskrig ble nesten 100.000 nordmenn etterforsket for landssvik. Men mens krigsprofitører, folk som virkelig hadde samarbeidet med tyskerne, slapp forholdsvis lett unna, ble jentene som hadde forelsket seg i tyske soldater, straffet knallhardt. Barna deres ble kalt «tyskerunger» og ble blant annet utsatt for mobbing og sosial fordømmelse. Fratatt flere av sine grunnleggende rettigheter som norske statsborgere ble de også; enkelte ble endog fratatt sitt norske statsborgerskap. En del ble plassert på institusjoner for mentalt tilbakestående uten at det forelå noe medisinsk grunnlag for dette. Mange ble utsatt for mishandling og / eller seksuelle overgrep. De fikk ingen trygd utbetalt, heller ikke forsørgelsesbidrag fra fedrene, og ble i lang tid etter krigen utsatt for forfølgelse og stigmatisering.
Arkivet om tyskerbarna er omfattet av taushetsplikt med ett hundre års varighet. Innen den tid er både de og historiene deres døde …
Dette er historien til barn nr. 110, sak nr. 6054, Karin Grødahl. Dette er hennes enkle fortelling om fire foreldre: De to adoptivforeldrene hennes, hvorav en adoptivmor som la for dagen en hatefullhet som var hinsides all fornuft og grenset til galskap, og det er historien om hennes biologiske foreldre – norsk mor og tysk far. Men vi får også mange glimt fra både krigens og etterkrigstidens Kristiansund, byen hun vokste opp i. Og vi får et innblikk i følgene av et liv levd med stigmatisering og fordømmelse.
Det er ikke piggtrådkvasene som er siste rest etter krigen, ei heller de siste minnene fra tysk okkupasjon. Det er tyskerbarna som er de siste minnene. Deres mødres landsforræderi besto i å forelske seg i en tysk mann. Det har etterkommerne fått lide for hele livet. Svært få av dem har klart å fortelle sin historie. Karin er et sjeldent tidsvitne. Håpet hennes er at denne boken vil hjelpe folk til å forstå og respektere disse tyskerungene som de «løvetannbarna» de er.
Karin Grødahl er i dag bosatt i Vestfold, nærmere bestemt Horten.
Tirsdag 26. april klokken 1800 foregår blant annet følgende på biblioteket i Horten:
«To dagbøker – én historie»
Biskop Per Arne Dahl i samtale med forfatter Anne Marie Bredvei Orvik.
Musikk ved Frida Fredrikke Waaler Wærvågen og Sara Rose Angelique Övinge.
Arrangementet skjer i samarbeid med Lunde Forlag.
Gratis inngang
Anne Marie Bredvei Orvik fra Larvik har arbeidet i mange år som lærer og spesialpedagog. I tillegg har hun skrevet både barnebøker, fagbøker og poesi. September 2013 kom hennes første skjønnlitterære bok for voksne, oppvekstromanen «Nøkkel til fremmede rom», utgitt på LIV Forlag.
Krimforfatter Jørgen Brekke, Horten, og Kathrine Aspaas, journalist/forfatter m.m. oppvokst i Åsgårdstrand, har nå begge solgt bokrettigheter til forleggere på det amerikanske markedet.
Det er Brekkes første krimroman, «Nådens omkrets» (2011, Gyldendal), som nå er i salg i USA; boken er i oversatt versjon blitt hetende «Where Monsters Dwell» og har etter sigende fått god mottagelse av litteraturkritikere der.
For tiden arbeider Brekke med en helt ny bokutgivelse (hans fjerde i rekken) – «Doktor Fredrikis kabinett» – med handlingen lagt til 1700-tallets Trondheim, som etter planen vil være tilgjengelig en gang i mai inneværende år.
Kathrine Aspaas sin bok, “The Age of Generosity», vil få sin USA-lansering i løpet av april måned. Originaltittelen til denne er «Raushetens tid» med undertittelen «Fra misunnelse til beundring», og den utkom her til lands høsten 2012 på Aschehoug Forlag.
Forfatteren skal – relatert til tekstens tematikk – selv blant annet ha uttalt følgende: «Vi står på terskelen til en tid som vil preges av de som våger åpenheten, og som tør å løfte frem andre.»
Forlaget omtaler boken slik:
Etter 20 år som finansjournalist ble Kathrine Aspaas lei av kritikk og kontroll. Hun la ut på en lang reise for å utforske rausheten.
Reisen gikk gjennom forskning, næringsliv og privatliv – ute og hjemme – og nå er hun ikke i tvil: Omtanken er den nye effektiviteten. Vi er på vei mot en fredeligere og rausere tid.
I denne boken møter du forskere og forretningsfolk (unge og voksne), bedrifter og gründere som gjør det mulig for oss å lære tilliten og åpenhetens kunst. Og for deg som er opptatt av bunnlinje: Det lønner seg.
Velkommen inn i raushetens tid.
Tirsdag 11. februar klokken 1900 blir det på biblioteket i Horten anledning til å treffe Cecilie Enger. Hun vil fortelle om sin bok «Mors gaver». Denne romanen har etter hvert oppnådd stor popularitet blant både anmeldere og lesere. Den ble også beæret med Bokhandlerprisen 2013.
I tillegg kommer Horten kommunes demenskoordinator, Sylvi Jacobsen, til å være til stede og orientere om demens samt svare på spørsmål rundt dette temaet.
Det er gratis å delta på arrangementet.
Gyldendal presenterer utgivelsen på følgende vis:
«Da Cecilie Engers mor havner på sykehjem med Alzheimer, blir barndomshjemmet tømt i løpet av en helg. Under opprydningen finner Cecilie morens sirlig nedtegnede lister over samtlige av familiens julegaver gjennom fire tiår. Gaver gitt og gaver fått, til og fra mennesker med svært forskjellige liv. Med listene som utgangspunkt skriver Cecilie Enger sin egen families historie, fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag.
Samtidig fortelles en annen historie. I løpet av de to årene Cecilie Enger skriver Mors gaver, viskes morens hukommelse og personlighet gradvis ut. Denne romanen er en fortelling om gaver, erindring, og om lengselen etter å holde tiden fast.
En varm og personlig beretning om å se en av sine nærmeste forsvinne inn i den store glemselen.»
Torsdag 6. februar kl 1900 vil det bli mulighet for å treffe Hortensmannen Trond Idås på det lokale biblioteket. Han utga høsten 2013 en bok kalt «Krevende oppdrag». Boken setter fokus på journalisters stressmestring når de jobber med kriser og katastrofer. Dessuten vil nyhetsredaktør i Gjengangeren, Audun Bårdseth, komme med eksempler fra livet i redaksjonen når ulykken er ute. Det vil være gratis å delta på arrangementet.
Cappelen Damm presenterer Idås’ bok som følger:
«Journalister er samfunnets øyenvitner ved ulykker, kriser og katastrofer, og må på kort varsel rykke ut for å rapportere fra begivenhetenes sentrum.
Ofte dreier det seg om store menneskelige lidelser. Pressens utsendte eksponeres for ekstreme sanseinntrykk, og stilles overfor etiske og moralske dilemmaer som setter journalisten som medmenneske under stort press. Vanskelige valg må tas mens man er preget av sterke følelsesmessige påkjenninger, stort tidspress og klare forventninger om en sterk sak fra redaksjonen.
Dekningen av slike saker setter spor. Mange journalister lever med «flash backs» og andre invaderende minner fra ulykker, katastrofer og andre ekstreme oppdrag. For noen utvikler dette seg til alvorlige stressreaksjoner, utbrenthet og sykdom. Andre skifter arbeidsområder eller slutter i yrket.
Krevende oppdrag gir grunnleggende kunnskap om hva som kan gjøres for å forebygge slike problemer. Boka presenterer metoder og råd om hvordan de sterke minnene kan bearbeides, slik at stressreaksjonene dempes og journalisten kommer styrket ut av oppdraget. Målet er å forebygge posttraumatisk stress, og underbygge posttraumatisk vekst.»
Tirsdag 4. februar klokken 1900 kan Horten folkebibliotek by på et forfattermøte. Det er Jon Michelet som vil besøke Horten og fortelle om sin romanserie med norske krigsseilere i fokus – «En sjøens helt». Michelet utkom med den første boken i 2012 («Skogsmatrosen») og den andre ble utgitt i 2013 («Skytteren») – begge publisert av Forlaget Oktober.
Det er gratis inngang til arrangementet, som for øvrig er et samarbeid med Marinemuseets matroser.
Det varsles fra politisk hold at det kan bli forandringer i folkebibliotekenes innkjøpsordning. Statssekretær i kulturdepartementet, Knut Olav Åmås fra Høyre, skal ha uttalt til Klassekampen at krim-litteraturen kan komme til å bli saldert ut av dette systemet. Dette muligens ut fra krim- og spenning-sjangerens relative, kommersielle vellykkethet. Åmås mener angivelig at disse titlene er «bærekraftige» i seg selv, og utgivelsene behøver dermed ikke prioriteres innenfor bibliotekenes etter hvert smalere rammer.
Boklånerne viser imidlertid vanligvis stor interesse for denne sjangeren, og slik sett kan det potensielt ligge an til en konflikt mellom brukernes og innkjøpernes prioriteringer. Britt Sanne, avdelingsleder ved Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, bekrefter dette bildet overfor Tønsbergs Blad i et oppslag avisen presenterer onsdag 15. januar. Hun uttaler blant annet at «det er kjempepopulært med krimlitteratur. Det ville være veldig trist om denne sjangeren skulle bli tatt ut av innkjøpsordningen».
Kurt Aust, en av Vestfolds egne krimforfattere, mener ifølge Tønsbergs Blad at det omtalte forslaget virker lite gjennomtenkt. Han påpeker for eksempel at det er mange forfattere, hvis arbeider defineres innenfor kriminal- og spenningslitteraturen, som ut fra ordinære salgstall nettopp ikke har muligheten til å livnære seg på disse inntektene alene.
Tønsbergs Blads litteraturanmelder, Finn Stenstad, er heller ikke positiv til den mulige endringen i innkjøpsordningen. I sin kommentar i avisen 15. januar omtaler han flere svakheter ved det som tør være tankegangen bak dreiningen bort fra krimbøkene – med «elitisme» som ett av stikkordene. Stenstad fremholder også at det faktisk er et fagpolitisk utvalg som for tiden er sysselsatt med å gjennomgå den offentlige innkjøpsordningen i sin helhet, og at man følgelig bør avvente resultatene fra dette arbeidet.
Litteraturmagasinet.no 