• Kontakt
  • Om oss
  • Velkommen

Litteraturmagasinet.no

Meny

  • Årets Krim
  • Bokanmeldelser
  • Forfatterne deler
  • Forfatterskolen
  • Hva skjer?
  • Konkurranser
  • Leserbidrag
  • Liv Gade anbefaler
  • Nyheter
  • Skriveforum
  • Søk

  • Arkiv

  • Nylige innlegg

    • Utsatt lansering av Bente-Linn Bergene Husebys diktbok på torsdag 2.11 på Thaulows i Sandefjord
    • Vestfold Fylkeskommunes Kunstnerpris 2017 til Ingvar Ambjørnsen
    • Elisabeth Holt på Stokke Bibliotek i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse
    • Innspillingen av den første «Detektivbyrå Nr. 2»-filmen er i gang!
    • Jann Rygh Sivertsen lanserer sin tredje diktsamling søndag 3. september
  • Mest populære innlegg og sider

    • Velkommen
    • Bokanmeldelse: "Svarte sekunder" av Karin Fossum
    • Ingvar Ambjørnsen: Tour de France
    • Bokanmeldelse: "Edderkopper" av Dagny Holm
    • Mat og heksebrygg på Hubro Litteraturhus.
    • RSS - Innlegg
    • RSS - Kommentarer
  • Klikk for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via epost.

    Bli med blant 423 andre følgere

  • Bokanmeldelser Forfatterne deler Forfatterskolen Hva skjer? Konkurranser Leserbidrag Liv Gade anbefaler Nyheter Skriveforum Årets Krim

Browsing Tags forfatter

Horten bibliotek: Kinamisjonær og forfatter Anne Marie Bredvei Orvik

21. april 2016 · by bergjespersen

Tirsdag 26. april klokken 1800 foregår blant annet følgende på biblioteket i Horten:

«To dagbøker – én historie»
Biskop Per Arne Dahl i samtale med forfatter Anne Marie Bredvei Orvik.
Musikk ved Frida Fredrikke Waaler Wærvågen og Sara Rose Angelique Övinge.

Arrangementet skjer i samarbeid med Lunde Forlag.

Gratis inngang

bredveiuten navn (10)Anne Marie Bredvei Orvik fra Larvik har arbeidet i mange år som lærer og spesialpedagog. I tillegg har hun skrevet både barnebøker, fagbøker og poesi. September 2013 kom hennes første skjønnlitterære bok for voksne, oppvekstromanen «Nøkkel til fremmede rom», utgitt på LIV Forlag.

 

 

Dag Solstad besøker Sandefjord bibliotek!

18. april 2016 · by bergjespersen

220px-Dag_SolstadTirsdag 19. april kommer den profilerte forfatteren til sin opprinnelige hjemby for å holde foredraget «Mitt litterære forhold til Sandefjord». Arrangementet starter klokken 1900, og det er gratis å delta. Det er også lagt opp til en samtale i etterkant.

 

Solstad er gjennom årene blitt tildelt en rekke priser:

Doblougprisen, Aschehougprisen, Gyldendalprisen, Mads Wiel Nygaards legat, Språklig samlings litteraturpris, Vestfolds Litteraturpris, Nordisk råds litteraturpris, Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne, Brageprisens hederspris, Brageprisen, Kritikerprisen

 

Forfatteren har også en meget rikholdig litterær produksjon å vise til, og dette er hovedtyngden (hentet fra Wikipedia):

Romaner

  • Irr! Grønt! – (1969)
  • Arild Asnes, 1970 – (1971)
  • 25. septemberplassen – (1974)
  • Svik. Førkrigsår – (1977)
  • Krig. 1940 – (1978)
  • Brød og våpen – (1980)
  • Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land – (1982)
  • Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige – (1984)
  • Roman 1987 – (1987)
  • Medaljens forside – (1990)
  • Ellevte roman, bok atten – (1992)
  • Genanse og verdighet – (1994)
  • Professor Andersens natt – (1996)
  • T. Singer – (1999)
  • 16.07.41 – (2002)
  • Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman – (2006)
  • 17. roman – (2009)
  • Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896 – (2013)

Noveller og kortprosa

  • Spiraler – Noveller, (1965)
  • Svingstol – Prosatekster, (1967)
  • Svingstol og andre tekster – Prosatekster, (1994)

Skuespill

  • Georg: sit du godt? – (1968) – sammen med Einar Økland
  • Kamerat Stalin, eller familien Nordby – (1975)

 

(Foto: Bjarne Thune, 2010)

 

 

 

 

 

Velkommen til en kriminelt god start på påsken: Krimkveld på Forlagshuset!

29. februar 2016 · by bergjespersen

Påske er krimtid. Vi inviterer derfor til KRIMKVELD på Forlagshuset, med forfatterne FRODE EIE LARSEN, ULF J. S. BERSVENDSEN og MÅRTEN JUVASTØL HAVRE. Det blir musikalske innslag ved ROY EINAR DRENG og mulighet for å kjøpe bøker.

GRATIS «goodie-bag» til alle besøkende. FRI ENTRÈ!

krimkveld 2016

Frode Eie Larsen lar morderen i Englefjær bedrive aktiv dødshjelp. Selv skulle han gjerne beholdt foreldrene sine mye lenger.

1. januar 2016 · by bergjespersen

Frode Eie Larsen mistet begge foreldrene sine i kreft. Når virkeligheten ble for tung, rømte han inn i sin egen skriveverden. Det er det blitt fem spennende kriminalromaner av. I Se og Hør EXTRA kunne man på slutten av fjoråret lese mer om den spennende forfatteren.

frode i se og hør

 

Englefjær, den siste boka hans kan du kjøpe her. 

englef (2)

Ingvar Ambjørnsen: Eventyret om bølgen av gull

28. august 2015 · by bergjespersen

La oss ta en titt på dette forunderlige eventyret om Stieg Larsson og Millennium-serien hans:

Torsdag 27. august kommer bind fire i Stieg Larssons Millennium-serie. Braksuksessen som slo alle salgsrekorder da bøkene utkom i tidsrommet 2005-2007. Den nye boka er skrevet av Zlatanbiografen David Lagercrantz og utgis samtidig i alle skandinaviske land, samt England, Nederland, Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Polen, Canada og USA. På svensk er tittelen «Det som inte dödar oss». En vri på Nietzsches utsagn om at «det som ikke dreper meg, gjør meg sterkere».

Så spørs det, da. Om Lagercrantz vil komme styrket ut av det han har gått inn i denne gangen. Det er neppe noen som vil ham til livs. Men utvilsomt mange som ønsker ham både knall og fall. Det at en utenforstående har trukket på seg avdøde Larssons sko og spasert rett inn i hans univers, har skapt voldsomme reaksjoner blant både lesere, kritikere og forfattere. Hva som enn kan sies om Lagercrantz – skuggeredd er han ikke.

Hva er det som gjør folk så forbanna? Litteraturhistorien er jo full av avbrutte litterære prosjekter som er videreført av andre. Dessuten er det juridiske i orden, det kan det ikke herske tvil om. Så hva handler det da om? Moral? Kan det være mulig? I 2015? La oss ta en nærmere titt på dette forunderlige eventyret om Stieg Larsson og Millennium-serien hans. Her sitter altså en radikal journalist og sakprosaforfatter med det ekstreme høyre som sitt spesialfelt og skriver skjønnlitteratur på fritida. Krim. Han er ferdig med tre bind på til sammen rundt femten hundre sider. Enhver forfatters våte drøm. Tre bind ferdig skrevet og mer stoff som trenger seg på! Det kan hende man må være forfatter selv for å forstå hvordan dette må føles. Og kanskje ikke.

Det verken Larsson eller noen andre kan vite, er at nå skal det nesten umulige skje. Det som forfattere og forleggere sitter og surrer om i fylla. Fantaserer om. Eksplosjonen. Orkanen. Superbestselgeren som slår absolutt alle rekorder. På seinhøsten 2007 flyr jeg fra Hamburg til Helsingfors via Oslo og Stockholm, og på flyplassene og i de ulike flyene er jeg den eneste som ikke leser Stieg Larsson. Året etter, i 2008, er han verdens mestselgende forfatter. Han konkurrerer utelukkende med seg selv. Og har allerede vært død i fire år. Den fantastiske suksessen som lesere, forleggere og kollegaer er vitne til, går hovedpersonen hus forbi.

Og det er dette såre eventyret som nå føres videre idet havet av penger slår inn over forleggerne og de etterlattes strender. Prinsen er død, men her kommer pengeflommen, bølgen av gull. Og som i et eventyr like uavsluttet som Larssons spenningsserie, ender det alt annet enn godt idet den samme bølgen av gull ikke når frem til eventyrets ubestridte prinsesse, Eva Gabrielsson. Larssons kjæreste og støtte gjennom tredve år. Til glede for «De Onde Slektningene» som nå trer inn på scenen, slik vi kjenner dem i ulike varianter fra utallige andre eventyr. Og snipp snapp snute, så er eventyret fremdeles ikke ute, for inn kommer altså David Lagercrantz sammen med alle de gode hjelperne som bare vil låne Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist. Nærmest for å hedre Stieg Larsson som ligger nedgravd i jorden.

Ok. Samme Larsson har vært litt av en dust. Han skulle ikke ha vært så redd for å framstå som småborgerlig. Han skulle ha giftet seg, helst i kirken. Han skulle ha vært så streit at han hadde satt opp et litterært testamente. (Jeg har etter tredve år ikke fått fikset det selv.) Ja, det kan til og med hende at det hadde holdt at han offentlig hadde gitt uttrykk for at han ikke ønsket at andre skulle videreføre hans arbeid dersom han falt bort. Kanskje hadde det vært nok til å holde gribbene borte. Sannsynligvis.

Jeg vil ikke noen av dem som nå setter pengekarusellen i gang igjen, noe vondt. Men er det ikke lov å bli sånn passe spyferdig av prektigheten deres? Penger? Nei, kjære vene … Ok. Det var i grunnen det hele. Forresten. Hva er det verste? At Lagercrantz har skrevet en dundrende god thriller eller en skikkelig fiasko? For meg er det ærlig talt hipp som happ.

—

Denne kommentaren har første gang vært publisert i Dagsavisen 14.08.2015

Møt krimforfattere på biblioteket!

7. mai 2015 · by bergjespersen

Onsdag 27. mai kl 1800 treffer du tre av forfatterne våre på Andebu bibliotek. Da vil Kristin Remøe, Stig Smedsrud og Frode Eie Larsen snakke om kriminelt gode bøker …

10931090_1101800809835176_9110060930125842948_n

Ingvar Ambjørnsen: Nå var det min tur

21. april 2015 · by bergjespersen

Min årsrytme er slik skrudd sammen at jeg hver vår setter meg på et tog til Marburg an der Lahn. Grunnen til at jeg foretar denne reisen en gang i året skal jeg ikke plage leseren med, den er uvesentlig for kommentaren. Ikke er det slik at man trenger en grunn til å avlegge Marburg et besøk heller. For selv om byplanleggere fra helvete gikk til betongbaserte arkitektangrep her tidlig på søttitallet, er middelalderbyen ved Lahn fremdeles full av vakre bygninger og pittoreske smug og plasser. Selve Lahn-dalen er dessuten et av mine tyske favorittlandskap, og aller flottest nå når løvet spretter, og glentene leker i liene.

Marburg er en liten by, med knapt åtti tusen innbyggere. Samtidig er den en av landets største og viktigste universitetsbyer. Her forskes det innen en lang rekke fag, og i og rundt byen befinner det seg et stort antall sykehus og klinikker av alle tenkelige (og av og til nesten utenkelige) slag. Marburg er for eksempel de blindes by i Tyskland, med en rekke spesialtilbud og behandlingsmuligheter. Her er også et stort utvalg rehab-klinikker med spesialkompetanse innenfor en rekke felt. Det samme gjelder forskning og behandling innenfor psykiatrien. Alt dette gjør noe med selve byens uttrykk, når man vet at selve sentrum ikke huser mer enn ca førti tusen. I Marburg er det fullstendig normalt å ikke være helt normal.

Og det er det noe befriende med. Jeg tenker som så, at de unge kvinner og menn som tilbringer sine studieår her, får inn et slags ekstra ”fag” i tillegg til det studiet de faktisk er påmeldt. De lærer – kanskje aldeles uten å tenke over det – å ferdes blant alle typer avvik fra det som betraktes som et slags ”gjennomsnitt”. I en tid der ikke engang en normal frisk kropp holder mål i forhold til de idealene mange forgjeves forsøker å leve opp til, innbiller jeg meg at det kan ha en viss verdi. Bokstavelig talt å måtte rekke ut en hånd til andre som befinner seg i ekstremsituasjoner. Å bevege seg rundt i denne byens gater er en konstant påminnelse om livets sårbarhet. Om å være født inn i kropper som er nesten umulig å håndtere. Eller om bilturen som endte her, med pleie og assistanse tjuefire timer i døgnet. De innfødte har det i blodet, og lar seg ikke merke med noe som helst. Taxisjåføren som kommer for å hente rullestolbrukeren som har vært på kino, har alle grep inne, og det er ingen som reagerer på anfall, utbrudd og ticks. På kneiper og restauranter er man vant til det aller meste, og vet når man skal tilkalle en ambulanse – og når man absolutt ikke skal gjøre det. Det vil si: Det er det personalet der rett og slett må lære seg. Og de er, som i andre universitetsbyer, stort sett studenter. Å jobbe bak ølkrana i denne byen kan være en god skole i både menneskekunnskap, empati og praktisk håndtering andres behov.

Opp gjennom årene har jeg skrevet en del epistler fra denne byen til ulike tidsskrifter og aviser. Her faller det lett å gjøre seg refleksjoner og tanker om det sorteringssamfunnet vi for lengst har innført, om menneskeverd, toleranse og fordommer. Og igjen: om den tynne membranen som står og dirrer mellom et liv med alle sanser og funksjoner i orden, og en tilværelse full av begrensninger.

I år får jeg meg dessuten en god latter på egen bekostning. For er det ikke sånn at jeg som de aller fleste er litt ”de og oss” i hodet? Jeg mener: Her sitter jeg på fortauskafé og gjør meg mine notater til en norsk avis. Med en kald pils, nei kanskje tre. På den andre siden av gaten legger en kar seg ned på fortauet og breker at han vil ha is. To pleiere sitter på huk og forsøker å overtale ham til et eller annet fornuftig, men det nytter ikke. Han vil ha is. Nå. Nedover på min side av gaten kommer en multikulti-gjeng, de er litt brisne, og lekeslåss med blindestokkene. På bordet ved siden av meg sitter tre voksne menn og spiser middag. De har alvorlige brannskader. Søndagsfri fra klinikken. Jeg følger en av dem med blikket når han går for å finne toalettet. Jeg kjenner ikke dette stedet. Jeg må snart dit selv, kan kroppen fortelle. Men da det blir min tur, blir jeg stående og svaie. Toalettet på dette stedet befinner seg i bunnen av en trapp som mine ødelagte sigarettlunger ikke kan takle. Jeg kommer ned, men ikke opp. Ikke med hjelp engang. Da ser jeg det. Handikap-toalettet til venstre for flipperspillet. Det er første gang jeg tar inn over meg at det er plassert akkurat der for nettopp sånne som meg.

Ingvar Ambjørnsen: Farvel til VG.

3. desember 2014 · by bergjespersen

Jeg har nettopp takket for meg som bokanmelder i VG. De fleste har fått med seg avisens bebudede kutt i antall anmeldelser over nyttår. Ikke like mange er klar over at prosessen allerede er satt i gang. Ja, det at ledelsen i det hele tatt gikk ut med denne nyheten nå i høst, har sin årsak i at vi anmelderne undret oss over at vi ikke fikk tilsendt bøker lenger. Midt i bokhøsten.

 

Men nå er katten ute av sekken. VG, som i fjor økte driftsoverskuddet med 87 millioner kroner, må spare penger. Det forstår alle. At sparekniven brukes til å skjære bort 80 prosent av avisens bokanmeldelser, er litt verre å forstå for de av oss som er opptatt av litteratur. Men heldigvis er det ikke nødvendig å forstå noe som helst. Ledelsen har bestemt seg. Det er den nye tiden som taler til oss gjennom menn som Øystein Milli og Torry Pedersen. Sistnevntes opptreden på Dagsnytt atten skal jeg la være å kommentere. Jeg er ikke ute etter billige poenger.

 

Jeg ble hentet til VG som bokanmelder i 1991. Fra 1995 var jeg også spaltist i nesten tjue år. Det har vært en flott avis å jobbe for. I løpet av alle mine spaltemetere opplevde jeg aldri – ikke en eneste gang – at så mye som et komma ble foreslått endret. Selv ikke da jeg gikk i strupen på selveste Olav Versto under krigen på Balkan. Avisens politiske redaktør. Med navns nevnelse. (Jeg fikk en elegant ørefik tilbake, der mitt eget navn var utelatt, det sved naturligvis ekstra for en pågående hanekylling.)

 

På begynnelsen av nittitallet var VG opptatt av å styrke litteraturdelen. Det fikk vi til under Sølvi Værhaugs kyndige ledelse. Det er ikke alle som er klar over det, men i flere tiår var VG den avisen som anmeldte flest bøker her i landet. Og slett ikke bare krim og kjendisbiografier, slik enkelte later til å tro. Norges mest solgte løssalgsavis anmeldte diktdebutanter, smale essaysamlinger og sære utgivelser på forlag få hadde hørt om. Barne- og ungdomsbøker i stabler. Et år anmeldte VG samtlige lærebøker i videregående skole. Noe av hemmeligheten lå i sammensetningen av anmelderkorpset. Vi kom fra de forskjelligste kriker og kroker i bokbransjen, og hver og en dro med seg sitt eget nettverk og sine egne kontakter. Det hadde jo ikke hjulpet stort dersom det ikke var noen som lyttet til oss i redaksjonen. Men der var det altså alltid et våkent øre. VG la aldri skjul på at de hadde som ambisjon å være størst og best på alle felt, og dekningen av ny norsk og oversatt litteratur var en naturlig del av den store maskinen.

 

Nå er det over. Nå skal avisen anmelde en eller to bøker i uken, og holde øynene oppe for bokens ”nyhetsverdi”.  Ja vel. Heller ikke her er det nødvendig med spekulasjoner eller kommentarer av noen art. Vi vet hva vi får.

 

Men en ting er det viktig å nevne: Når VG nå velger å gjøre dette mot seg selv og sine lesere, er det en handling som går langt ut over selve avisen. Meldingen om bokmassakren i VG er et signal til alle Norges avisredaksjoner om at landets største løssalgsavis nå vurderer anmeldelser av bøker som uviktig. Som en gammeldags aktivitet som man ikke lenger ønsker å drive med.

 

Det er et knyttneveslag i ansiktet på hele bransjen. Så får vi se da, hvor mye det vil lønne seg å kaste ut avisens boklesere. Men for all del. De har nok finregnet på fremtiden.

 

Det var ellers interessant å følge med på reaksjonene på Facebook og andre sosiale medier da nyheten ble sluppet. VG dropper bokanmeldelsene? Vel. Man har da sin Klassekampen og sitt Morgenblad, ble det hevdet. Jada. Jeg har også det. I gammeldagse papirutgaver til og med. Rett i den rustne postkassen. Men det er ikke Klassekampen og Morgenbladet som ligger rundt på ti tusenvis av arbeidsplasser, og på hundre tusen kjøkkenbenker. Det er VG.

 

Så lenge det varer.

 

Velkommen til boklansering på Tønsberg bibliotek

16. oktober 2014 · by bergjespersen

Livet-er-ingen-privatsak-cover-300x463Maria Szacinskis utgivelse nummer to på Liv Forlag er nå klar for lansering! Det er lagt opp til et åpent, gratis arrangement på Tønsberg bibliotek torsdag 23. oktober klokken 17.30. Det blir enkel servering av forfriskninger, musikalske bidrag ved Geirr Johnsen,  samt «bokbad», med Maria Szacinski i samtale med forlegger Myriam H. Bjerkli.

Boken har fått tittelen «Livet er ingen privatsak», og den er en spennende novellesamling med tekster som beskriver livet sett med en voksen kvinnes skråblikk: Folk møtes hele tiden – uavbrutt. Mange møter er tilfeldige, man er på samme sted samtidig – i en kø, i en heis, på et tog – i en by. Andre møter er planlagte, velforberedte, redigerte ned til minste detalj. Begge typer kan føre til allianser over landegrensene, til varig vennskap, til romanser og ekteskap, til livslange relasjoner, men også til et punktum der og da, et ordløst farvel – en slutt. Denne novellesamlingen omtaler møter som kan ha funnet sted.

Szacinski debuterte med poesi- og prosaboken «Livet er en innfløkt dans». Denne utkom på Liv Forlag 7. september 2011. Imidlertid er hun representert med lyrikk blant annet i diktantologien «Nordfra 75» og antologien «VestfoldLiv 2011».

Forfatteren har et langt liv som lærer bak seg. I tillegg til å ha arbeidet som lærer i hjembyen Tønsberg, har hun undervist i Finnmark, på Gran Canaria og i De forente arabiske emirater. Hun hevder å være totalt uinteressert i sport, men har likevel hoppet i fallskjerm, hoppet i strikk, raftet i Sjoa og vært med på «caving» i Colorados fascinerende fjellområder.

Page 3 of 14 « Forrige 1 2 3 4 5 … 14 Neste »
  • Litteraturmagasinet

    Besøks og postadresse:
    Litteraturmagasinet
    Forlagshuset i Vestfold as
    Skreppestadveien 46
    3261 Larvik
    Telefon: +47 33 11 45 55
    Normalt åpent:
    mandag - fredag 10.00 - 16.00
    Lørdag og søndag stengt.

    Meta

    • Registrer
    • Logg inn
    • Entries feed
    • Kommentar-feed
    • WordPress.com
  • Følg oss på Facebook

    Følg oss på Facebook
  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Siste på Twitter

    • Lansering av Bente-Linn Bergene Husebys diktbok, “Sorte Egg”, nå på@torsdag litteraturivestfold.com/2017/10/30/lan… https://t.co/zyIooVp7o6 4 years ago
    • Vestfold Fylkeskommunes Kunstnerpris 2017 til Ingvar Ambjørnsen litteraturivestfold.com/2017/10/23/ves… 4 years ago
    • Elisabeth Holt på Stokke Bibliotek i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse litteraturivestfold.com/2017/10/03/eli… https://t.co/sM6BvHQQuY 4 years ago
    Follow @littivestfold
  • Blogg på WordPress.com.
  • Følg meg Følger
    • Litteraturmagasinet.no
    • Bli med 423 andre følgere
    • Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
    • Litteraturmagasinet.no
    • Tilpass
    • Følg meg Følger
    • Registrer deg
    • Logg inn
    • Rapporter dette innholdet
    • Se nettstedet i Leser
    • Behandle abonnementer
    • Lukk denne menyen
 

Laster kommentarer...