Politiker og ergoterapeut Laila Fresjarå Foldvik utgir nå en bok ut fra sitt sterke engasjement for barn og småbarnsfamilier. Hun har selv fem barn og har gjort seg mange tanker om hvordan dagens samfunn ivaretar de aller minstes behov gjennom permisjonsordninger og lignende. Hun mener utgangspunktet hele tiden bør være barnas behov for omsorg – ikke foreldrenes behov for likestilling og karrierebygging. I boken begrunner hun dette blant annet med forskningsbasert materiale om tilknytningsproblematikk. For eksempel har John Bowlby (britisk psykiater) kommet frem til at barn trenger én hovedtilknytningsperson de første årene av sitt liv. Forfatteren medgir at bokens innhold nok er “politisk ukorrekt”, men ønsker å fokusere på dette meget sentrale temaet.
Forlaget sier dette om boken:
Laila F. Foldvik kaster en brannfakkel inn i debatten om henholdsvis tredeling av fødselspermisjonstiden og den utbredte praksisen med
ettåringer i barnehage i Norge. Norske mødre er blant verdens heldigste. Alt er tilrettelagt for at de fortest mulig skal ut i fulltidsjobb etter fødselen.
Ettåringen har en lovfestet, subsidiert daginstitusjonsplass som venter. Man kan med andre ord håndtere karriere og barn. Et perfekt \ samfunnssystem! Eller? Er man i Norge i dag i ferd med å overse spedbarns dokumenterte behov fordi disse hensynene ikke synes forenelige med vårt felles mål om likestilling?
Litteraturmagasinet.no 