bokanmeldelse | Litteraturmagasinet.no

Liv Gade anbefaler: «Jordtårer»

13. desember 2013 · by bergjespersen

Det er høst, og tid for grøss og gru. Denne romanen kommer fra bygde-Norge, fra indre Vestfold, og har fanget en stemning og en tid, som gjør dette til en spennende leseopplevelse!

Vi møter Torstein som bor på en gård ved siden av Hedrum kirke i Lågendalen. Torstein er glad i å grave, og graver han dypt nok – kommer han kanskje helt til Afrika? En dag blir leken alvor – han graver opp en menneskeskalle, og blir veldig redd.

Torstein har Downs syndrom. Han lever i sin egne, enkle verden med både gleder og utfordringer. Jeg synes forfatteren viser Torstein både verdighet og respekt, og dette bidrar til å heve nivået på boken!

Funnet skaper stor oppstandelse, og en journalist fra ØP, Oskar Myhre, reiser opp til Hedrum for å lage en sak på dette. Noen dager senere blir faren til Torstein funnet drept i sitt eget hus, og et lite barn blir kidnappet. Bygdefolket er lamslåtte. Hva skjer i deres lille, fredelige verden?

Presten i bygda prøver å dekke over. Han melder seg – og forteller at han er den skyldige. Men det stemmer ikke. Hvorfor påtar han seg skylden for noe han ikke har begått?

I Eie Larsens bøker – er det Eddi Stub fra Vestfold Politidistrikt som er etterforskeren. Eddi Stub er opprinnelig fra Drangedal, en sindig og reflektert mann. Han er opptatt av sosial rettferdighet, og har alltid tro på det gode i mennesket.

Han avdekker en sterk og sann historie som ryster hele Norge. Boken er full av gamle hemmeligheter som ikke tåler dagens lys, og jeg tenker på hvordan gammelt hat kan gå i arv fra generasjon til generasjon. Skremmende og spennende.

Boken er et dypdykk i menneskets innerste mørke, og kan gi deg frydefulle grøss. Anbefales!!

Skrevet av Liv Gade – bokinspirator

Bokanmeldelse: Jordtårer av Frode Eie Larsen

2. oktober 2013 · by Myriam

Boken er anmeldt av bokblogger Rita Myrvang Berg.

Mer graving. Smilet skulle til å blomstre, men stivnet før det rakk å slå ut. Fingrene støtte borti noe annet. Noe rundt. Gull? Nå var han arkeolog. Tempoet ble satt ned. Fingrene følte seg frem. Forsiktig. Torstein laget et hull rundt klumpen. Frigjorde den fra all jorden. Det tok ti minutter. Tålmodighet var noe han hadde når det passet ham. Nå passet det. Forsiktig børstet han vekk jord og småstein, tok meg seg klumpen opp av hullet og satte seg på gresset for å se på den. Det var ikke gull. Hodeskallen gliste mot ham med to tomme øyne. Mørk jord tegnet skitne streker på det hvite. Det var akkurat som om skallen gråt. Jordtårer. Han kastet den ned i hullet igjen. Nå var det ikke noe moro å grave lenger.

Torstein er en ung gutt med hjerneskade. Han bor sammen med faren sin i Hedrum, en fredelig bygd utenfor Larvik. Han elsker å grave, men når han en dag finner beinrester i et skogholt bak gården der han bor setter det igang hendelser ingen kunne ha forutsett.

Så skjer det et drap, og Eddi Stub og hans kolleger ved Larvik-politiet settes på saken. Den virker opplagt når en mann tilstår ugjerningen, men kan det virkelig være så enkelt. Når så et barn blir kidnappet, rystes bygda virkelig – kan to så alvorlige saker på kort tid være bare tilfeldigheter, eller henger det sammen?

Dette er Frode Eie Larsens tredje kriminalroman – og først av alt må jeg si at jeg er virkelig imponert over den utviklingen forfatteren har hatt. Tidligere har jeg lest Hemmeligheten og Frostrøyk – og som dere ser var det to bøker som falt på hver sin side av min «liker-skala». Språket i begge de to første bøkene var ganske enkelt og lettvint – men som i første boken ble reddet av den fantastiske, originale historien. Ikke vet jeg hva forfatteren har gjort denne tredje gangen, men her har jeg overhodet ikke noe å utsette på språk og skrivemåte – jeg fryder meg når jeg følger en forfatter helt fra starten, og ser denne fantastisk positive utviklingen, at han blir bedre og bedre for hver bok.

Jordtårer er frittstående fra de to første bøkene, selv om vi følger de sammen karakterene: Journalisten Oskar Myhre og politimannen Eddi Stubb. Plottet i boka bygger på gamle hemmeligheter som kommer fram i dagen, og som noen for enhver pris ønsker å holde skjult – og selv liker jeg veldig godt denne måten å skrive på. Man kan da selv forsøke å sette sammen bitene til å vise et mønster… men jeg tok feil denne gangen også (heldigvis).

Smått forvirrende synes jeg det er, når den ene synsvinkelen i boka blir skrevet i jeg-form, mens alt det andre skrives i tredje-person. Jeg kunne tenkt meg at alt ble skrevet i tredjeperson så lenge ikke hele boka går i jeg-form… Mulig jeg er en lite konsentrert leser, men jeg glemte alltid hvem «jeg» var når jeg begynte på de kapitlene. Jeg sliter også litt med koblingen mellom de to sakene i boken, men skal ikke skrive å mye om det her, i fare for å røpe for mye av handlingene og løsningene i boken….

Men det er det eneste negative jeg klarer å finne i denne boken. Spesielt vil jeg trekke fram de passasjene som handler om Torstein – har har forfatteren virkelig truffet med å skrive seg ned til tankegangen til denne gutten (som jeg regner med har Downs syndrom) og man virkelig føler at det er en troverdig måte å beskrive hans indre følelsesliv og tankegang. Man blir veldig glad i Torstein, i all hans enkelhet.

Tittel: Jordtårer

Forfatter: Frode Eie Larsen

Utgitt på Liv Forlag 2013

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

***

Les flere av Rita Myrvang Bergs bokanmeldelser på hennes blogg her.

Liv Gades beste på Sandefjord bibliotek

15. januar 2013 · by Myriam

Bokinspirator Liv Gade forteller om favoritter blant nye bøker, søndag 20. januar, kl. 13.00

Gratis adgang

Mer informasjon finner du på Sandefjord bibliotek

Bokanmeldelse: «Vinterstengt» av Jørn Lier Horst

20. oktober 2011 · by Myriam

Anmeldt av Tone Lilleenget By.Vinterstengt er Jørn Lier Horsts sjette roman om politiførstebetjent William Wisting fra Larvik siden debuten i 2005. Forfatteren er selv etterforskningsleder ved politiet i Vestfold.

De første oktoberdagene er fylt med tåkedis, blygrå himmel og kaldt høstregn. Hytteeier Ove Bakkerud får seg en svært ubehagelig overraskelse da han ankommer familiehytta i skjærgården for å gjøre den klar for vinteren. Les mer →

Bokanmeldelse: «Jeg kan se i mørket» av Karin Fossum

5. september 2011 · by Myriam

Anmeldt av Tone Lilleenget By

Møt Riktor. Han er i begynnelsen av førtiårene og jobber på Løkka sykehjem. Med en slik jobb skulle man tro at Riktor er et varmhjertig menneske med en raus porsjon omtanke og empati, og med en sterk ansvarsfølelse. Men det er her man tar så sørgelig feil.
Som Riktor selv sier er han et råttent individ med et fordervet hjerte. Og ingen ser ut til å fatte mistanke. For Riktor er flink til å late som, og å oppføre seg i tråd med det som ventes av ham.

Jeg opptrer rolig og vennlig, og jeg gjør som jeg får beskjed om, jeg bare hermer alle de andre som lever innenfor normalen, det er lett. Snakke som dem, le som dem, dra en morsom historie. Men med alle disse skjøre gamle menneskene mellom hendene går det ofte over styr. Les mer →

Årets fineste leseopplevelse

6. mars 2011 · by Myriam

Denne boken er anmeldt av Julie Didriksen.

– Oi! Hvem skulle tro at jeg skulle finne en av årets så langt fineste litteraturopplevelser i det forlaget omtaler som en sonettkrans for barn?

Nissens natt
Sjanger: Dikt
Forlag: Cappelen Damm
Format: Innbundet
Sider: 31
ISBN: 9788202335069
Om boka:
Varmt, klokt og poetisk om den ensomme nissens kamp mot det evige mørke. Nissens natt er noe så sjeldent som en sonettkrans for barn. En sonnettkrans er en samling på femten sonetter, hvor den femtende sonetten består av førstelinjen fra de foregående fjorten sonettene. Les mer →

Gripende kunstnerportrett

23. november 2010 · by Myriam

Anmeldt av Kirsten Muhle

Komposisjon i hvitt og grønt
Anne Gjeitanger
Oktober Forlag
197 siderAnne Gjeitanger kom i høst ut med sin femte roman Komposisjon i hvitt og grønt. Tidligere har hun gitt ut Incontro (2005). Juni, september, oktober, mai (2007). Begynnelsen av november (2008). Hente seg hjem 2009). Dette er bøker hun har høstet gode kritikker for. “(…) kunnskapsrik og svært språksikker forfatter”, “(…) fyldig, variert og vakkert språk” (henholdsvis fra Dagsavisen og Aftenposten) er ord som har blitt brukt for å beskrive hennes språk. Les mer →

Bokanmeldelse «Rock`n roll, Baby»

15. november 2010 · by Myriam

Anmeldelsen er skrevet av bokbader og bokanmelder Kirsten Muhle

Myriam Bjerkli og Kari Mette Astrup er i disse dager aktuell med nyutgivelsen Rockn roll baby.

Forfatter: Myriam Bjerkli
Maleri: Kari Mette Astrup
Tittel: Rock`n roll, Baby
LIV FORLAG
90 sider

Rock`n roll, Baby er en bok hvor tekst møter bilder. Tekstene er skrevet av forfatter Myriam H. Bjerkli og bildene er illustrert av billedkunstner Kari Mette Astrup. Forfatter og illustratør er begge bosatt i Vestfold.
Bjerkli har tidligere gitt ut diktboken ”Tre i spann, to kvinner og en mann”, skrevet to ungdomsbøker, en reise – og faktabok om Gambia samt hatt en rekke dikt og tekster på trykk i en diverse magasiner og aviser. Astrup har hatt flere utstillinger og illustasjonsarbeider bak seg de siste 10 årene.
Forfatteren og billedkunstneren har denne gangen valgt å sammen gi ut en bok hvor undertittelen er Blott til lyst. En bok om kvinner, og litt om menn. Boken er bygget opp kronologisk fra tidlige erindringer med knestrømper og minnebok med hjerter, og frem til en voksen kvinnes famlende forsøk på å ta noe tilbake ved hjelp av undertøy så lekkert, men smått som et frimerke.
Vi får servert 35 tekster og like mange bilder. Noen av tekstene har karakter som små dikt, mens andre igjen er noe lengre og kan leses som en kort historie, bokens siste tekst har et typisk novellepreg. Les mer →

Bokanmeldelse: «Det ingen vet» av Jan Mehlum

24. august 2010 · by Myriam

Anmeldt av Tone Lilleenget ByEn ung, enslig kvinne dør brått fra sin lille datter. Alt tyder på at hun begikk selvmord. Under arbeidet med boet gjør den ikke helt veltilpassede tønsbergadvokaten Svend Foyn funn som tyder på at kvinnen ble overvåket. Alt hun sa og alt hun gjorde, ble systematisk kartlagt. Men av hvem? Og hvorfor?

Samtidig dukker det opp liknende saker – unge mødre som dør brått og dramatisk fra sine små barn. Myndighetene konkluderer med selvmord og ulykker, men Foyn slår seg ikke til ro med svaret. Noe er alvorlig galt i idylliske Vestfold. Les mer →