Hege Strand, barnebibliotekar i Stokke, har i sommer kommet med et bidrag i “Aktuell kommentar”-spaltene til Tønsbergs Blad. Her gir hun oss et innblikk i sin hverdag som litteraturformidler. Og for å kunne være en litteraturformidler, må man helst ha bøker til å låne ut til interesserte mottagere av det skrevne ord.
Strand beskriver en arbeidshverdag hvor det skorter på nettopp dette. Etter lang tid med knappe bevilgninger fra det offentlige for å kunne anskaffe det helt grunnleggende, nemlig bøkene, gjør hun seg noen tanker rundt sine utfordringer i forhold til dette; litteraturformidling og lesestimulering følges av økonomiske midler, mens bokinnkjøp må neglisjeres eller i alle fall nedprioriteres grunnet for lave tilskudd.
Hun viser også til Kulturmeldingen 2014. Her blir det, fra utvalget bak meldingen, fremholdt at bibliotekene budsjettmessig har kommet svært dårlig ut over tid (2001-2010). Det hevdes videre i meldingen at det på dette feltet trengs ressurstilførsel av betydelig større grad fra kommunalt så vel som statlig hold. Så kan man jo håpe at dette vil bli til en realitet snarest mulig.For et bibliotek uten bøker er jo strengt tatt ikke noe bibliotek…
Bjarne liker å late som, særlig når han skal i barnehagen. Han elsker å spille og danse. Han vil gjerne vise mamma, men hun har ikke tid. Særlig om morgenen. Da prøver Bjarne å få alle spøkelsene han kjenner til å se han i stedet.
