På Hvalfangstmuseet i Sandefjord skal den internasjonale Holocaustdagen (som egentlig er den 27. januar) markeres med et arrangement lørdag 23. januar. Historiker og forfatter Thomas Nilsen vil holde et foredrag basert på sin egen bok «Familiene som forsvant». Arrangementet starter klokken 1300, og Ulla Nachtstern fra Vestfoldarkivet skal innlede det hele.
Boken «Familiene som forsvant», med undertittel «Den jødiske befolkningen i Vestfold 1880-1945», ble utgitt høsten 2015 på LIV Forlag/Forlagshuset i Vestfold og har både vakt stor interesse og fått meget god mottagelse. Utgiver presenterer henholdsvis forfatter og bok på følgende vis:
Thomas Nilsen (f. 1976) fra Andebu har utdanning fra bl.a. Høgskolen i Vestfold, Universitetet i Oslo og Det teologiske Menighetsfakultet. Forfatteren kan skilte med variert yrkeserfaring innen lagerarbeid, rusomsorg, barnevern og skole, samt Forsvaret. Han har også skrevet lokalhistoriske artikler for Tønsbergs Blad siden 2011. Utga våren 2015 boken «Krig og Fred – Vestfold våren 1945» på e-forlag. Leverte i 2010 en masteravhandling om antisemittismen i Vestfold-avisene i perioden 1918 til 1942 og samlet inn opplysninger om de jødiske familiene i Tønsberg på oppdrag fra Jødisk Museum i Oslo i 2012. Han er delaktig i arbeidet til Snublesteingruppa i Tønsberg og Interessegruppen Berg interneringsleir, som arbeider med å formidle fortellingene om de jødiske familiene i Vestfold til skoleelever og andre interesserte.
«Familiene som forsvant – Den jødiske befolkningen i Vestfold 1880–1945» er hans første bokutgivelse på Liv Forlag:
På slutten av 1800-tallet bosatte de første jødiske familiene seg i Vestfold, men etter noen få år flyttet de tilbake til Kristiania eller dro videre til andre byer. Men byene og bygdene i området ble hvert år besøkt av omreisende jødiske handelsmenn. Noen kom med tog til Hvittingfoss eller Sandefjord, før de gikk fra gård til gård med sine varer på ryggen. Etter første verdenskrig bosatte nye familier seg i Tønsberg, Sandefjord og Larvik. De fleste av foreldrene hadde kommet til Norge som flyktninger fra tsarens Russland. I det nye landet skulle de etablere seg med familier, bygge en fremtid og legge jødehatet bak seg. De åpnet etter hvert forretninger, og deres barn begynte på skolen, deltok i foreninger, lekte på løkkene og dro på utflukter. I bakgrunnen spøkte antisemittismen. I avisene ble jødene beskyldt for å stå bak mange av samtidens politiske uroligheter, de første flyktningene fra Adolf Hitlers nye Tyskland kom til Vestfold, og så ble Norge invadert av Tyskland 9. april. 1940. Kort tid etter ble jødehatet den nye tids politikk, og livene til de jødiske familiene og deres venner skulle forandres for all fremtid.
