Har du møtt en av våre forfattere? Intervjuet en? Vært på et av våre arrangement? Lest en av våre bøker?
Send det til oss! Blir innlegget ditt publisert vil du få en valgfri bok fra Forlagshuset i Vestfold som takk.
(Ved å sende inn bidrag, godkjenner du også at det kan bli brukt vederlagsfritt i magasinet Litteraturmagasinet.no, som utkommer to ganger årlig.)
Norges eneste bokinspirator, Liv Gade, leser mer enn de fleste. og mye av det er selvfølgelig krim. Litteraturivestfold.no har spurt henne om hvilke bøker som har gjort sterkest inntrykk?
Liv Gade anbefaler
– To krimromaner jeg aldri glemmer er:
”Hendelser ved vann” av Kerstin Ekman
For denne romanen ble Kerstin Ekman tildelt Nordisk Råds litteraturpris og Augustprisen, og den ble også kåret til beste svenske kriminalroman 1993. Det er et psykologisk drama med en intensitet og en fortellerglede som er unik. *
Gerd Nyquists roman ”Avdøde ønsket ikke blomster” fra 1960
Gerd Nyquist inntok en ledende posisjon blant norske kriminalforfattere med denne romanen, og hun ble Norges første krimdronning. ”Avdøde ønsket ikke blomster” er en klassiker det virkelig er klasse over. Den er både uskyldig, mystisk og magisk.
– I tillegg vil jeg gjerne anbefale en ny bok som er helt topp, skrevet av en debutant fra Sandefjord. Det er “En kald død”, skrevet av Frits de Bourg.
Det finnes bøker som får deg til å undre, som gjør deg klokere, bøker du leser så sakte du kan. For meg er det sjelden at slike bøker er krim, men her opplevde jeg det.
Vi skal til Drammen rett etter krigen. Året er 1954. Selv om landssvikoppgjøret er over, forsvinner ikke frykt og hat, det er fortsatt mye uoppgjort! Hverdagen skal nå normaliseres og Einar Gerhardsens dugnadsånd ligger over landet. Her skal det jobbes, Norge skal gjenreises!
Det er februar – en av disse råkalde dagene som bare finnes i Drammen. Gradestokken viser minus 25, og den iskalde vinden som feier nedover Drammensvassdraget, draperer bybroen og statuene med et tykt, hvitt rimlag.
Ved enden av bybroen – skjer det – midt på en lørdagsformiddag med masse folk i gatene. En høy, atletisk skikkelse i sid, mørk vinterfrakk går målbevisst ut mot råken i elva. Det er som å se en sakte film. Han tar av seg frakken, under har han en rød shorts, den samme shortsen han hadde på seg i skjebnekampen mot Otto von Porat. Han hever kongepokalen og en skiftenøkkel, bukker mot publikum – og hopper.
Mannen heter Jan Ove Brink og er landets mest lovende bokser. Hva har skjedd? Hvordan er dette mulig? Brink var en aktiv motstandsmann under krigen, og er dekorert og hedret for sin innsats.
Det blir Nicolay Wolff som får oppdraget med å forsøke å finne ut av dette selvmordet. Han er selv krigsseiler, og er nå blitt redaktør for Krimmagasinet som han gir ut på eget forlag. Han er en underlig skrue, sjarmerende – JA, men ikke helt pålitelig, Det er godt han har Esther. Hans underlige kontordame og kompanjong holder styr på ham.
Dette er en krim du kommer til å huske. Sjarmerende, velskrevet og veldig spennende. Du blir sugd inn i handlingen, og kommer ikke ut igjen – før du er ferdig! Gled deg – God fornøyelse!
Det ble en givende, interessant og lærerik ettermiddag på Kafe M i Tønsberg mandag. Astrid Bjønnes fortalte om boka Anna Karenina, om Tolstojs biografi og forfatterskap og om Russland på slutten av 1800-tallet. De fleste tilhørerne hadde lest boka og/eller sett den nye filmen som går på kino i disse dager. Astrid Bjønnes øste av sine kunnskaper og fortalte om situasjonen i Russland etter at livegenskapen ble opphevet i 1861 under tsar Alexander 2., om rangssystemet blant innbyggerne i landet, om konflikten mellom adelskap og bønder, og hun fortalte om boka Anna Karenina. Den ble først publisert som følgetong i tidsskriftet “Den russiske budbærer”, noe som var vanlig på den tiden. Boka ble fra første stund en suksess, og Tolstoj fikk mange brev fra lesere som ville påvirke historien.
Leo Tolstoj(1828-1910) var selv adelig, men hans ideal var det enkle liv på landet, og han arbeidet hele livet for å bedre bøndenes kår. Den store forfatteren var også en god pedagog med spesiell fortellerevne, og skrev en ABC som ble brukt i over hundre år. På slutten av sitt liv trakk han seg tilbake og levde svært spartansk. Han brevvekslet med flere, bl.a. Gandhi, og han kjempet mot dødsstraff, noe som er tema i boka “Oppstandelse” som kom i 1899.
De fleste kjenner innholdet i kjærlighetsromanen Anna Karenina, som forøvrig er filmet elleve ganger. Tolstoj ble overøst med lovtaler for dette verket, og mange påstår at livet i Russland aldri ble det samme etter at boka kom ut. Bjønnes er ekspert på området og besvarte mange spørsmål om samfunnsliv og forhold melom mennesker i Russland rundt 1900, og den interesserte forsamlingen fikk en god oppdatering.
Skrevet av Maria Szacinski
Foreningen Zazjigalka (Fyrtøy) har som mål å fremme russisk kultur. Tønsbergforfatterne Beate Arneberg Smedhus, Tove Gleditsh Lie og Astrid Bjønness har alle utgitt bøker inspirert av Russland.
“Vi opplever at det er en stor interesse for Russland her i byen, både når det gjelder litteratur og musikk, forteller Tove Gleditsh Lie. Derfor er det nettopp disse to temaene som preger deres nylig slupne vårprogram. Først ut er tre lokale forfattere med Russland-inspirerte bøker.
Torunn Agtind debuterer denne høsten med romanen “Moder Russlands diamanter”, mens Oddvar Lønner ga ut boken “Russisk pasjon” i fjor. Astrid Bjønness skrev boken “Under isen” i 1987. De vil alle fortelle om sine bøker, 13. januar i Mariakappellet.» (Tønsberg blad)
Torunn Tangen kom til verden i Tønsberg, og er i dag bosatt i Horten. Hennes morfar var av skogfinsk ætt. Hvilket hans barnebarn første utgivelse i bokform er aldri så lite inspirert av, også hva gjelder tittelen. Boken “Finn Fram” er en diktsamling med og uten rim. Iblandet noen få korttekster. Ordspill. Alvor og skjemt. Ifølge Kolofon forlag inneholder boken noe for en hver smak, også noen dikt for barn.
Forfatteren favner med uvanlig stor bredde og skriver med lekenhet og varme. Med innsikt og dybde, folkelighet, variasjon og flyt. Stemninger. Til ettertanke. Om følelser og betraktninger. Der og da, her og nå. La deg glede, overraske og inspirere!
Skrevet av Magnar Riveland
Elisabeth Gihle Stakland (37) fra Tønsberg debuterte tidligere i år med en bok der hun sier mest mulig med færrest mulig ord.
«Puslebilder» er en samling underfundige, korte tekster som gjerne kan kalles visdomsord i samme tradisjon som Piet Heins gruker. Puslebildene er som skapt for Twitter-generasjonen.
-Tekstene er vel noe midt mellom dikt og prosa. De inneholder både spøk og alvor. Det er med tekstene som med livet ellers, det er ikke svarthvitt. De som ikke ser det, vil heller ikke skjønne boka, sier Elisabeth Gihle Stakland.
noen ganger
trenger man å ta bort noen av brikkene Les mer →
Gro Dahle er en av Vestfolds mest populære poeter, og i hennes nye bok “Jeg kunne spise en ku” gir hun oss en bok full av merkelige, varme og frodige dikt om mat.
Her kan du lese om familier som bor i ostehus og om pepperkakehjerter som brister fordi de er for mye stekt. Du kan lese om sultne gulvtepper, mystiske muffins, sprøstekte pepperkakehjerter…
Hvor kommer saltet fra? spør hun og undrer på om det kommer fra tårer. Uten salt blir ikke maten god, sier mamma, så noe fint kan komme ut av det triste. Og hvorfor blir bløtkakerester blir borte i kjøleskapet? Jo, fordi kjøleskapet også har lyst på bløtkake, selvfølgelig…
I boken får du også vite hvordan det er å være smør som mykner, smelter, freses og piskes. Og hva søren skal vi med bananer? Men vær forsiktig, når du tenker på sjokolade, kan du risikere p få sjokoladeflekker på tankene…
Når man leser om litteratur i avisene kan man fort få inntrykk av at det bare er kriminalromaner som gjelder. Men folk setter også pris på annen litteratur, noe Ingvar Ambjørnsens bok “Natten drømmer om dagen” er et godt bevis på. Romanen om vandreren Sune kom ut for cirka en måned siden, men er allerede trykket opp i tre opplag. Boken har stort sett fått strålende anmeldelser og har nå nådd salgstall på rundt 13.000. Og snart begynner julesalget…
Åge Baste Vassdal fra Larvik debuterte nylig med boken “Vinhandleren”.
Bokinspirator Liv Gade hos Norli har lest boken, og hun skriver dette:
Du verden for en bok! Leselykke, godt språk og masse humor!
Handlingen i Vinhandleren starter under andre verdenskrig, før den etter hvert tar oss med til dagens Paris. Her er forfalskede malerier, grov svindel, god vin, død, kjærlighet og en svært spennende familiehistorie.
Den jødiske kunstmaleren Manuel Bassovsky overlevde andre verdenskrig ved å forfalske malerier for nazistene. Men det eneste maleriet som betydde noe for ham, ”Vinhandleren” av Gerrit Dou, mistet han til en svikefull kvinne…
Ingvar Ambjørnsen har avsluttet sitt 21 år lange spaltistsamarbeid med VG. I følge bladet Kampanje er han vraket til fordel for blant annet Ari Behn, som fra sitt og prinsesse Märtha Louises nye hjem i London skal skrive om «kunsten, livet, havet, fotballen og kjærligheten».Det er også flere nye spaltister på vei inn i VG Helgs spalter. Linn Skåber dele små og stor frustrasjoner og lykkeopplevelser, tidligere håndballspiller Mia Hundvin skal skrive med et skråblikk på familieliv, idrettsliv og kjærlighetsliv og lege, langrennsløper og komiker Jonas Kinge Bergland skal komme med overraskende løsninger på små og store problemer. Lege og skuespiller Anders Danielsen Lie skal skrive om forholdet mellom lege og pasient og gi VG-leserne tips for et friskere liv, mens historiker og forfatter Hans Olav Lahlum skal analysere samfunn og maktspill.
Ut av spaltene går psykolog og samlivsskribent Kristin Spitznogle, astrofysiker og forfatter Eirik Newth og “vår egen” forfatter Ingvar Ambjørnsen.
– De nye spaltistene kommer til å berike VG Helg. De representerer både klokskap, kontrovers, kunnskap, humor og skråblikk, sier magasinredaktør Jane Throndsen til bladet Kampanje.
På de siste lesertallene til TNS Gallup kom det frem at VGs lørdagsutgave har mistet 81.000 lesere det siste året, men fra 3. november skal magasinet nylanseres på glossy papir, og både redaksjon og innhold har gjennomgått store endringer. Så vil tiden vise da, om satsingen – og vrakingene – til den relativt nyinnsatte magasinredaktøren greier å snu utviklingen…
Litteraturmagasinet.no 