Kathrine Nedrejord fra Tønsberg har høstet svært gode kritikker for sin debutbok Transit. Onsdag kveld besøkte debutanten Cordelias Hus i Sandefjord, hvor hun leste fra boken og lot seg bokbade av Cordelias faste bokbader, Kristen Muhle. I tillegg var Michael Peters fra Sandefjord bibliotek tilstede, han for å snakke om en bok han gjerne ville anbefale, boken “Austerlitz” av W.G.Sebald.
Om boken Transit av Katrine Nedrejord.
Debutromanen Transit har blant ført til overskrifter som “løfterik debut” og “Ung debutant med stort språklig talent”, og det er sagt at Katrine Nedrejord skriver gjennomborende og modent for sin alder på 22 år.
Boken handler om sn ung kvinne som flytter hjem til Oslo etter å ha bodd i Paris i lengre tid. I Frankrike har hun hatt et intenst kjærlighetsforhold til Simon, som er gift, som har et barn og som hun oppdager at venter ett til. Hun forsøker å slå seg til ro i Norge, glemme Simon, og ta opp igjen kontakten med mora og søstera. Så en dag ringer Simon og sier han vil komme på besøk.
Kjærlighetsforholdet til Simon er skrevet fram med både stor følsomhet og en overraskende letthet, men rommer også en voksende uro. ”Transitt” er en roman om tilhørighet og rastløshet, om endring og overgang, om lengselen bort og lengselen hjem, og om å lete etter seg selv i den andre. Innholdets karakter av drift og avløsning, gir formen dens naturlige, til dels helt nydelige flyt.
Se fyldig omtale av bokbadet i Sandefjord Blad her

Om Michael Peters valg, Austerlitz av W.G. Sebald
To menn møtes på en jernbanestasjon i Antwerpen – den ene engelskmann, og vår forteller. Den andre – den egentlige fortelleren, Jacques Austerlitz. Sistnevnte er tsjekkisk jøde som forteller sin historie til engelskmannen, som igjen videreformidler til leserne.
Austerlitz er arkitekturhistoriker, og legger i lange sekvenser ut om jernbanestasjoners og bygningers arkitektur og historie. Langdrygt kan det virke i begynnelsen – av en bok som består av tre-fire avsnitt fordelt på nesten 250 sider – men ettersom historien rulles opp skjønner vi hvor viktig det hele er – det handler om erindring, og detaljrikdommen er nødvendig. I tillegg er det en velskrevet og troverdig oversettelse Geir Pollen har begått; den har et ”liv” og en flyt som ofte er fraværende i oversettelser.
Austerlitz føler i voksen alder at det er noe som ikke stemmer helt, noe som mangler, og helt konkret er dette de fem første årene av hans liv! I 1939, som femåring, ble han av sin mor sendt ut av Praha, med såkalt barnetog, eller Kindertransport, for å unnslippe nazistene. Slik havnet han i Wales, hvor han vokste opp hos fosterforeldre, fikk ny identitet, nytt språk og altså fortrengte totalt sine fem første leveår. Boken handler om Austerlitz’ reise bakover i tid, fordelt på mange år fremover i tid, sett i fortellerens perspektiv; han møter Austerlitz flere ganger i løpet av mange år, på kafeer forskjellige steder i Europa, og straks gjenopptar Austerlitz beretningen om sin progresjon i forhold til sin egen historie. Det er en reise for å finne ut hvem han selv var, hans mor, operasangerinnen, og hans far, motstandsmannen. Fysisk oppsøker han steder og bygninger, konsentrasjonsleire, jernbanestasjoner, og ved hjelp av sin gamle dagmamma, gamle bilder og brev finner han svar. Parallelt blir romanen en beretning om holocaust, holdt i et stramt og realistisk toneleie, uten fakter og sentimentalitet.
*
Bildeserie fra kvelden
Denne bildekrusellen krever javaskript.