Har du møtt en av våre forfattere? Intervjuet en? Vært på et av våre arrangement? Lest en av våre bøker?
Send det til oss! Blir innlegget ditt publisert vil du få en valgfri bok fra Forlagshuset i Vestfold som takk.
(Ved å sende inn bidrag, godkjenner du også at det kan bli brukt vederlagsfritt i magasinet Litteraturmagasinet.no, som utkommer to ganger årlig.)
Tekst og foto: Marianne Henriksen / Vestfold Blad
Livserfaringer på godt og vondt hviler mellom linjene i diktene til Torild Gusland.”Kjære kvinner” er hennes første diktbok, og ett stykke livspoesi som stadig flere lesere kjenner seg igjen i.
En smilende kvinne åpner døra for oss i huset ved kysten mellom Helgeroa og Stavern. Her har Torild Gusland sitt hjem, sitt atelier og sin skrivestue. Maleriene som henger rundt i huset er identiske med de som følger diktene hennes i boka, men mange av dem vi finner i boka ”Kjære kvinner” er allerede solgt. Med pensel og penn har Gusland formidlet levd liv, og det på en måte som blir til inspirasjon for leseren. ”Kjære kvinner er en bok om levd liv, og kvinner av tiden. Til kvinner som bærer på drømmer, håp, lengsel og sorg” skriver hun i forordet. Les mer →
Jørgen Brekke har vokst opp i Horten, men er i dag bosatt i Trondheim. Brekke har lektorutdannelse, men har de siste årene jobbet som frilansjournalist ved siden av deltidsjobb i omsorgsyrket. Nå har han debutert med spenningsromanen “Nådens omkrets”, som allerede er spådd å bli en av årets store overraskelser. Boken er også hovedbok i Bokklubben Nye Bøker i februar, og den er allerede solgt til en rekke land. Det må man kalle en pangstart!
Romanen blir beskrevet som en særdeles underholdende spenningsroman, med flere tidsplan og et persongalleri av originale typer man er nødt til å like, og den er allerede blitt sammenlignet med mystiske godbiter som Rosens navn og Vindens skygge. I tillegg skal den også ha en bestialsk side, samt glimt av humor.
Forlaget skriver dette om romanen:
I 1528 gjør en ung, omreisende fransiskanermunk et kort opphold i Bergen før han drar nordover. Med seg fra byen tar han et utvalg kniver og et ubehandlet skinn.Nesten fem hundre år senere dukker det opp et flådd lik på et museum i Richmond, Virginia, og ett til i et bokhvelv i Trondheim. Begge disse hendelsene ser ut til å ha tilknytning til en gammel, forunderlig tekst skrevet på pergament. Den første romanen om den amerikanske drapsetterforskeren Felicia Stone og den kreftopererte, norske politimannen Odd Singsaker er en fortelling om disseksjon, gamle bøker, blodige drap og sår som trenger tid for å gro.
LiV gratulerer debutanten, og gleder seg til å lese!
Skrevet av Elin B. Johannessen
Jørgen Brekke er spådd å bli den nye norske krimkometen. I dag foreligger Nådens omkrets, men allerede før utgivelsen var rettighetene til boken solgt til en rekke land.
– Jeg prøver å ikke tenke for mye på det, det gjør meg bare svimmel. Jeg vet ikke helt hvorfor nettopp boken min får oppleve dette, men jeg er glad på dens vegne. Skal jeg være ærlig visste jeg ikke at det var mulig å selge et upublisert manus til andre land, sier Jørgen Brekke
Munker og disseksjon
Nådens omkrets er en kriminalroman med forgreininger til fortiden. I 1528 gjør en ung, omreisende fransiskanermunk et kort opphold i Bergen. Da han reiser videre har man med seg et utvalg kniver og et ubehandlet skinn. Nesten fem hundre år senere dukker det opp et flådd lik på et museum i Richmond i USA, og et til i et bokhvelv i Trondheim. Drapsetterforsker Felicia Stone og politimann Odd Singsaker må gi seg i kast med temaer som disseksjon og gamle bøker for å løse saken. Brekke fikk ideen til romanen på Gunnerudbiblioteket i Trondheim.
Levende begravd
– Der er det en stor samling av svært gamle bøker. De eldste og mest verdifulle er låst inn i en safe. Det var disse innelåste, nesten levende begravde bøkene som satte tankene i sving. Det å være levende begravd er ellers et lite sidetema i romanen, men først og fremst tenkte jeg at denne låste boksafen som bare noen svært få har tilgang til, egentlig var et interessant åsted for et mord. Jeg brukte et drøyt år på skrivingen, forteller den ferske forfatteren.
Glemsom politimann
Odd Singsaker, Brekkes krimhelt, har en original akilleshæl. – Han er en av få detektivhelter med hukommelsestap. Alle gode helter har jo ellers en eller annen feil, de fleste drikker for mye, Odd Singsaker glemmer. Glemsomheten kommer av at han er operert for hjernesvulst. Jeg har ikke diktet opp hele karen på en gang, men han har blitt til mens jeg har skrevet, og jeg tror ikke han er ferdig utviklet heller. Noen sier meg at han har flere sider vi kommer til å bli kjent med i kommende bøker. Når det gjelder Felicia Stone var det ikke sånn at jeg bestemte meg for en amerikansk etterforsker i utgangspunktet. Men et av mordene skjer i Virginia, nærmere bestemt på Edgar Allan Poe museet i Richmond. Den amerikanske skrekk og krimforfatteren spiller en slags bakgrunnsrolle i romanen. Etterforskningen bringer uansett Felicia til Trondheim der hun møter Singsaker. Felicia er en del yngre enn ham, men mer desillusjonert og med en mørk form for humor. Sammen finner de en egen og faktisk ganske leken tone, forteller Brekke.
– Har du vært inspirert av forfattere som Tom Egeland når du har skrevet boken?
– Jeg er veldig glad i bøkene til Tom Egeland, men tror ikke jeg har vært direkte inspirert av en enkelt forfatter. Det er vel mer noe som har ligget i bakhodet, i så fall. Jeg har stort sett fulgt mine egne innfall. Men et underliggende tema i boken min er at alle tekster egentlig er skrevet oppå andre tekster, så det er kanskje noe der, sier han.
Forlagseventyr
Gyldendal forlag betegner Nådens omkrets som et forlagseventyr. Det har ikke gått mer enn drøyt to måneder fra de leste manusskriptet for første gang og til det nå er i handelen. De fikk inn manuset på vanlig måte, og plukket det opp fra en bunke med flere andre manus. Nå er rettighetene alt solgt til flere land, blant annet til Russlands største forlag, og flere andre utenlandske forleggere har vist interesse. – Jeg gleder meg selvsagt til å sette den brasilianske utgaven av Nådens omkrets i bokhylla, og boken vil ta seg godt ut på russisk – men for å være ærlig er det mye viktigere for meg at boken blir godt mottatt i Norge eller kanskje aller mest i Trondheim der jeg bor. Du vinner ingenting om du ikke vinner hjemmekampene, er det ikke sånn? Samtidig syntes jeg det er fint at boken skal komme ut i alle de nordiske landene. Jeg er litt skandinav av natur og følte underveis i skrivingen at dette på en måte kunne være en bok for hele Norden. Ikke at jeg hadde trodd at boken skulle bli videresolgt så raskt. Jeg har tenkt å skrive flere bøker om Odd Singsaker og Felicia Stone. Siri Holm blir også med for de av dere som har sansen for hennes frivole stil. Hvor mange bøker det blir, vet jeg sannelig ikke. Sikkert en hel stabel, sier Brekke, som takker familien for suksessen.
– Har du noen spesielle skriveritualer når du arbeider?
– La meg se. Jeg står opp i femtiden før resten av familien våkner, så sitter jeg på en hjemmelaget spikermatte i lotusstilling mens jeg drikker to liter grønn te og tømmer tankene. Så skriver jeg to timer, før jeg jogger baklengs ned til Korsvika og tar et isbad. Etter det… Nei da. Jeg er vel egentlig en som tar ting som det kommer. Ingen ritualer og ingen lange planer. Noen dager skriver jeg og andre dager gjør jeg noe annet. Det eneste som er noenlunde fast er at jeg som B-menneske formulerer meg stadig klarere utover dagen.
Inspirert av klassikerne
Brekke lar seg inspirerer av gamle klassikere, som Shakespeare og Dostojevski. Han skulle gjerne ha skrevet Den spesielle relativitetsteorien selv og forteller at han har lest mye krim.
– Raymond Chandler er vel favoritten gjennom alle tider. Den krimforfatteren jeg burde ha lært mest av er Agatha Christie, men jeg er redd jeg fortsatt har svært mye å lære. I Norge er Staalesen og Nesbø fortsatt favorittene selv om det har kommet mange nye gode som jeg gleder meg til å følge, sier Brekke.
Tilveksten til krimsjangeren er stor og konkurransen om leserne er hard. Hvorfor skal leserne plukke opp nettopp din bok, og hvordan skiller Nådens omkrets seg fra annen kriminallitteratur?
– Først vil jeg si at jeg ikke føler det som en konkurranse. Jeg konkurrerer når jeg spiller fotball, men ikke når jeg skriver. Egentlig er jeg bare ute etter å treffe likesinnede. Dette er boken for deg som foretrekker skalpellen nyslipt og liker små doser humor innimellom spenningen. Det er også en kriminalroman som på et plan handler litt om kriminallitteratur, så for en skikkelig krimelsker er det mye å tygge på her, skulle jeg tro, forteller Brekke.
Den nybakte forfatteren synes veien frem mot ferdig bok har vært veldig spennende, men innrømmer at skrivingen enkelte ganger har vært tung.
– Da er det greit å ha et godt liv utenom. Å bli ferdig har liksom ikke vært det viktigste, kanskje ikke før på slutten. Når det nærmet seg de siste sytti sidene begynte jeg vel å bli litt utålmodig. Mitt råd til andre som ønsker å debutere med krim: Forsøk å gå et halvt år uten å dikte opp en eneste historie, ikke så mye som et eneste bitte, lille drap. Klarer du det, så er det bare å ta livet med ro. Om det ikke går, har du ikke noe annet valg, da må du bare skrive, men glem aldri at skrivingen ikke er det viktigste. Lev først, skriv etterpå, sier den ferske forfatteren.
Om Jørgen Brekke:
Oppvokst i Horten, men bor i dag i Trondheim. Han er utdannet ved NTNU og arbeider i dag innenfor omsorgsyrke og som frilanser med blant annet faste oppdrag for magasinet Levende Historie. Nådens omkrets er hans første roman. Han har også skrevet nettkrimmen Hva skjedde med Guro Bruun Hansen
Se også LiVs tidligere innlegg om den ferske forfatteren
Forfatteren er intervjuet av LiVs bokanmelder Elin B. Johannesen. Hennes fyldige bokblogg finnes her.
Gro Dahle kom ut med romanen “Blomsterhandlersken” sist høst. Boken er en samlivsroman med en hovedperson som heter Sigrid, en kvinne i slutten av trettiårene. Hun selger blomster og lever et rolig familieliv sammen med mannen Even , datteren Sofie og sønnen Even. Men hun er allikevel ikke tilfreds. Hun lurer på om det er kroppen hennes som er problemet, er hun syk? Eller er det forholdet til mannen det er noe i veien med, kanskje han er utro? Uansett, noe er galt, angsten og nevrosene blomstrer. Og det hjelper ikke at moren ringer hele tiden. Det eneste som hjelper, er å ta drosje.
Boken blir av forlaget beskrevet som en både rar og gjengkjennelig roman, og den har fått svært positive kritikk.
Finn Stenstad i Tønsberg Blad skriver blant annet dette om romanen:
Derimot kan mye positivt sies om Gro Dahles beskrivelse av Sigrids livssituasjon.
Selve tematikken er velbrukt, men innlevelsen og den språklige originalitet som gir lidelsene og smerten navn og substans, løfter «Blomsterhandlersken» til vakker-vond eksistensiell litteratur.
Les hele anmeldelsen her
Lillian Wirak Skow, som i disse dager har stor suksess med boken “Størst av alt” har nylig deltatt i TV Vestfolds ukentlige kulturprogram, Brus. Der presenterer hun forfatterskapet sitt, og leser nyskrevne dikt. De som gikk glipp av innslaget, eller som ikke får inn TV Vestfold, kan se klippet her:
Marion Th. Th. Lund kom i desember 2010 ut med boken “Dikt fra en nedlagt bensintasjon”. Vi presenterer boka nærmere lenger ned i artikkelen, men tok først noen ord med forfatteren.
Det påstås at alle husker sitt første kyss. Det er ikke vi i LIV SÅ interessert i… Men husker du din første tekst?
– Ja, jeg husker min første tekst, den var et lite hefte som jeg satte sammen til mammas 50 årsdag, og jeg hadde lastet ned bilder av store katedral-søyler som bilder til hver tekst. Marion smiler – Det gikk på rim, og var veldig ”åndelig”.
Du kom ut med diktsamlingen ”Dikt fra en nedlagt bensinstasjon” i desember 2010. Hva handler den om?
– Diktene handler om det meste mellom himmel og jord, noe rått og annet sanselig.
Det er jo en ganske spesiell tittel. Hvorfor valgte du akkurat den tittelen?
– Den valgte jeg fordi jeg synes det skrives for lite om gamle nedlagte bensinstasjoner, og det kan jo bety så mangt. Og så har jeg en forkjærlighet for den BP n på vei til Tjøme som er avbildet på coveret.
Når begynte du å skrive?
– Jeg begynte å skrive dikt da jeg gikk på Rudolf Steinerhøysskolen i Oslo i 1999.
Hva er det med det å skrive dikt som tiltaler deg?
– Det er at jeg kan skrive om alt mulig, uten å bekymre meg om noe. Jeg føler at diktene rommer det jeg rommer, og at jeg kan ”ta ut alt det poetiske” jeg til tider har i meg.
Vil du fortsette å skrive dikt, eller har du tenkt å prøve deg på andre sjangre?
– Ja det vil jeg. Jeg er poet. Men jeg liker tanken på å skrive annet også, så lenge jeg får skrive, så lenge jeg klarer å få en god historie.
Hvordan jobber du? Jobber du med flere ting samtidig, og hvordan strukturerer du skriveprosessen? Har du et kontor, sitter du hjemme, på kafe eller annet sted?
– Jeg fester meg gjerne med ett eller flere ord, går å tenker over det, og kladder på papir. Eller det kan være en stemning, en opplevelse, eller noe jeg har lest som jeg grubler lenge på. Tar det kanskje med til en skrivegruppe jeg er med i, eller lar det ligge en tid, for så å ta det opp igjen senere. Marion ler. – Jeg har spart på masse setninger som jeg kan bruke. Man kan nesten si at jeg har laget min egen ord-bok-for-senere-bruk-til-dikt og poesi.
Når du setter deg for å skrive, er det noe du MÅ gjøre / ha / trenger?
– Ja, det tror jeg nok, for jeg får ikke til å skrive bestandig. Noen ganger går det i en fin flyt, andre ganger må jeg dra ordene ned i fingrene, eller i kulepennen. Og andre ganger igjen, sitter jeg bare å river i papiret uten at noe kommer ut av det. Men, jeg elsker ord, spessielt svenske ordbøker. Det er kos det.
Hvorfor skriver du og hvor henter du inspirasjonen?
– Jeg henter inspirasjon over alt, enten i dagliglivet, eller i en og annen opplevelse. Det behøver slett ikke være min opplevelse, det er faktisk ganske sjeldent. Det kan være andres skjebner eller en og annen katastrofe jeg kan ”sulle” meg inn i. Og jeg skriver fordi jeg må. Skrivingen har åpna en helt ny verden for meg, der jeg kan dykke ned i ord og betydninger. Og det at jeg tør, gir også ett kick. Det er deilig å skrive, selv om jeg i de fleste gangene opplever det som ett slit. Men det er det verdt. Selv om alt en skriver selvfølgelig ikke alltid blir like bra…
Hva slags assosiasjoner får du av ordet BIBLIOTEK?
– Jeg kan gå på biblioteket bare for å snuse på bøkene. Innbindingene, smake på sidene. Huff ja, jeg pleier å rive av hjørnene og smake på papiret. Særlig svenske bøker, de smaker melk. Og så lukter det så godt av gamle skinnbøker og bøker som har slitte ark fordi så mange har lånt dem. Det kan forresten gjøre meg litt trist også. En utslitt bok. Eller en vel-lest bok som det kanskje heter. Boka ”Barn 312” som de har på Larvik bibliotek, er virkelig slitt. Og den har jeg grått over mange ganger.
Leser du mye selv?
– Jeg er periodeleser, og hver november må jeg lese 1,5 meter med bøker fra russiske forfatter eks Tolstoj etc. Da blir jeg akkuratt ferdig i rom-jula eller rett over nytt år. Men jeg må lese og bla, lydbøker passer ikke for meg. Og jeg kan helst ikke låne bøker av folk, for jeg spiser jo opp hjørnene eller streker under gode ord og flotte setninger.
Har du noen spesielle forfattere eller verk som betyr noe ekstra for deg også i dag?
– Ja, ” Min barndom” av Maxim Gorki. Det er min absolutte favoritt bok.
Skriver du på noe nå? Vil du fortelle oss litt om det?
– Jeg har flere ting på gang. Jeg skriver litt på et manus om en fyr som heter Hans Mark. Han er en noe laidback type uten de helt store interessene uten Grandiosa og boks – øl. I tillegg har jeg et manus som nesten er ferdig en barnebok om elgen Elmer, og et annet som jeg så vidt har begynt på, om en sjokodille. Dessuten har jeg også en haug med noveller som handler om 2. verdenskrig og tenkte hendelser i Europa, blant annet fra Polen. Marion smiler igjen. -Og så skriver jeg selvfølgelig fremdeles dikt da, vi må ikke glemme dem.
Forfatter: Marion Th. Th. Lund
Utgitt: 2010
Forlag: Liv forlag.
Innb: Innbundet
ISBN: 9788299827324
Genre: Lyrikk
Forlagsomtale
Diktene er skrevet med en følsomhet og et ordvalg som ikke finnes blant mange andre av dagens poeter.Tekstene er både stemningsfulle og gåtefulle, men de fleste er allikevel lett tilgjengelige.
Her finnes alle nyanser, sjatteringer innen alle regnbuens farger, kanskje med et ekstra sterkt innslag av blått. Diktene er vakre, spennende, triste, erotiske, glade. Og til tider ganske nådeløse.
Men først og fremst: Vel verd å lese.
En smakebit fra boken
Sitter i knutene
av et filtret fiskegarn
fortapt
mellom skvallerkål på tomten
av en nedlagt bensinstasjon.
Ser gresshoppen stå insekt,
åttekantet panserglassmosaikk
i dens høye øye
aner når den løfter blikket,
forventningen bak pannens fylte palisade,
kulørt lykke trukket ut av solen
og satt til lagersalg,
innkjøpt kobberbabbelskrot
fra bidronningens blanke krone.
Nostalgien i glimtet
er ikke hva den har vært
men hoppet
ligger stadig latent i låret.
*
«Flimmer», som Anne Holt har skrevet sammen med broren Even Holt, er nå tilgjengelig som AppBok, nedlastbar fra iTunes for lesere med iPad.
Holts forlag, Piratforlaget, skriver i en pressemelding at de ønsker å tilpasse seg nye formater og markeder for interesserte lesere. Derfor sa de ja til å være med på dette pilotprosjektet i samarbeid med selskapet Paragallo.
Ifølge Piratforlaget inneholder AppBoken selve thrilleren, en film hvor Anne og Even forteller om utgangspunktet og tilblivelsen av boka, informasjon om boka og forfatterne, og Anne Holts bibliografi.
Og forsøket må sies å være en suksess, i skrivende stund er appsen en av de mest nedlastede hos iTunes.
– Jeg synes det er gøy å få være med å prøve ut fremtiden, sier forfatteren Anne Holt selv.
Jan-Erik Fjell har hatt braksuskess med sin første kriminalroman “Tysteren”, som er utgitt på Juritzen forlag.
Anmelderne har skrytt over hverandre, boken er allerede planlagt utgitt i diverse andre land, han topper bokhandlernes salgslister og salget har vært over all forventning. Les mer →
Verket i Larvik lanserte i denne uken “Lyden henger igjen” bok nummer fire i en årlig serie. Boken inneholder dikt, kortprosa og bilder, alt er bidrag fra Verkets brukere. Boken ble lansert med høytlesning fra boken, pianomusikk, samt barnesangen Bæ, bæ lille lam, framført i hele fire forskjellige og uforglemmelige varianter.
Billedserie fra lanseringen:
Litteraturmagasinet.no 