Her kan du lese om ting som skjer innen Vestfold-litteraturen, og litt annet :-)
Bokomtale: Ord for Ord
På verdens bokdag ble det lansert en bok litt utenom det vanlige. En novelleantologi utgitt av Gyldendal forlag, hvor forlaget donerer tjuefem kroner av hver solgte bok, og flere av våre mest kjente forfattere bidrar uten å tjene en krone på det. Lanseringen foregikk på «Norli i Oslo, og dere kan se bilder fra lanseringen lenger ned her. Men først litt om boken:
*
Sakset fra bokomslaget:
Anne B. Ragde, Lars Saabye Christensen, Helene Uri, Levi Henriksen, m. fl. har skrevet rørende og inspirerende fortellinger. En bok til inntekt for barn i Zululand Ord for Ord er norske forfatteres gave til foreldreløse barn i Zululand i Sør-Afrika. Organisasjonen Zulufadder ble startet av Mari Maurstad, og er en nødhjelpsorganisasjon som retter sitt arbeid direkte mot barn som har mistet foreldrene sine i HIV-epidemien, eller som selv er rammet av HIV-viruset. Forfatter Caterina Cattaneo har tatt initiativ til denne antologien, og Anne B. Ragde, Lars Saabye Christensen, Helene Uri, Levi Henriksen, Tom Egeland, Ingvild Rishøi m. fl. har i Ord for Ord skrevet rørende og inspirerende fortellinger. Forfatternes inntekter av boken går uavkortet til oppbygging av bibliotek i et av de fattigste områdene av Zululand.
Og litt Vestfoldtilknytning er det også i boka:
Forfatteren Harald Rosenløw Eeg, som vant Vestfolds Litteraturpris i 1997 er en av bidragsyterne. Eeg, som er født og oppvokst i Tønsberg, bidrar med novellen ”Bomme uansett.”
I tillegg har redaktøren, Caterina Cattaneo, noen år bak seg på “Solkysten”, hun bodde i Stavern fra 1995 til 2002.
Jeg stilte henne noen spørsmål om bakgrunnen for prosjektet:
Hva var det som ga deg idéen til ”Ord for ord”?
Det startet da jeg var i Sør-Afrika for et drøyt år siden, og min egen tanke bak dette prosjektet er enkel. Jeg ser at barna som er tatt inn i Zulufadder får dekket det «mest nødvendige» gjennom fadderordningen og andre donasjoner: Barna og familiene deres får mat, medisiner, legetilsyn, skolepenger, skolebøker, uniformer, utstyr, husly, gjenoppbygging eller nybygging av hus, og så videre. Når dette er på plass utvides plassen for aktiv læring og intellektuell utvikling. Å ha tilgang på litteratur, utenfor rammene av det skolene kan tilby, er helt essensielt for denne utviklingen.
Jeg oppdaget også at man ikke bare kan komme ned og tre vestlige tanker nedover en kultur som er så forskjellig fra vår egen. Men fra hvor starter endring av tanker, åpenhet omkring tabu som aids og sex? Jeg tenker at alt starter med ord. Politiske prosesser, opplysning, opplæring, kvinnefrigjøring og ikke minst utdannelse: Alt starter med ord.
Og for å få tilgang på ord utenfor rammene av det skolene kan tilby, trengs det som vi i Norge tar for gitt, uansett hvor vi bor. En av våre viktigste statsinstitusjoner: et bibliotek.
Hvem ble spurt om å bidra, og hvorfor valgte du akkurat disse forfatterne?
Først snakket jeg med Gyldendal forlag, som ble umiddelbart entusiastiske og sa ja til prosjektet nesten på stående fot. Deretter forespurte jeg alle bidragsyterne, pluss noen til. Noen veldig få måtte si nei, pga tidspress og andre engasjementer. Men de fleste sa ja, og de har reagert med rørende entusiasme, engasjement og har jobbet hardt med tekstene sine. Som redaktør ville jeg for det første ha med meg de forfatterne jeg selv setter mest pris på, men jeg ville også ha en bredde, slik at flest mulig ville finne «sin» forfatter mellom permene.
Hvor mye av overskuddet går rett til prosjektet?
Alle inntekter går uavkortet til prosjektet. For forlaget er det i nærheten av et nullprosjekt.
Det er veldig mange prosjekter rundt omkring som kan være verd å støtte. Hvorfor skal vi velge å støtte nettopp dette?
Fordi dette er et viktig prosjekt. Ikke bare fordi så mange, kjente forfattere samles mellom to permer i et utviklingsprosjekt (som jeg så beskjedent tillater meg å kalle det), men også fordi ”ord for ord” er mye mer en én bok. Det er en bok som skaper nye bøker. Det er begynnelsen på et helt bibliotek. Et bibliotek som vil gi barn i Sør Afrika muligheten til å utvide sine liv og skape nye ord. Med å sørge for tilgangen på ord, er vi med på å skape en ørliten bevegelse mot noe annet, mot håp, mot endring, mot nye veier. En ny fremtid. Så viktig er det. Det lar seg ikke omskrive til noe mindre.
Boka kan bl.a kjøpes her.
REFERAT FRA BOKLANSERINGEN:
Da er Ord for Ord lansert! Caterina Cattaneo intervjuet forfatterne sine for et ganske fullsatt Norli, og så vidt jeg kunne se, ble en “haug” med bøker solgt allerede der og da!
*
(For de som ennå ikke har kjøpt, så finner dere link, samt mulighet til å bla i boka HER!)
*
Mari Maurstad kom sent og høylydt og godt, og snakket varmt, fort og engasjert om både Caterina, forfattere, Gyldendal og Zuluprosjektet.
Hun beskrev forøvrig seg selv som en middelaldrende kvinne med et snev av adhd, til litt mer enn høflig humring fra salen…
Undertegnede vil ikke ha noen mening om diagnosen, men siden jeg ikke ønsket å forstyrre seansen mer enn nødvendig, valgte jeg å ikke bruke blitz. Hvilket var en utfordring med Mari, hun holdt knapt hodet rolig et sekund. 🙂
Tolk det postitivt, Mari er absolutt et fyrverkeri av en kvinne, og det er slett ikke vanskelig å skjønne at hun får til det hun bestemmer seg for!
En annen engasjert kvinne som også vet å få fullført sine prosjekter, er redaktøren av boka, Caterina Cattaneo. På Norli gjorde hun også en strålende jobb som intervjuer, og i løpet av kvelden kom det tydelig fram at denne boka aldri hadde sett dagens lys, hvis det ikke hadde vært for henne. Både Mari Maurstad og redaktøren på Gyldendal, var i utgangspunktet skeptiske, ikke til om prosjektet var bra, men til om det var gjennomførbart. Å få så mange av landets forfattere til å stille gratis opp? Og til å levere i tide? Vel, i dag vet vi svaret. Caterina fikk det til!
( Og jeg skjønner at det muligens er en smule upassende å ha fokus på hennes rålekre sko under et veldedighetsprosjekt, men denne fotografen har nå engang en fetisj for sko. Og artige fotomotiver 😉
Tom Egeland var første intervjuoffer, og første spørsmål – som alle forfatterne fikk – var hvorfor han svarte ja til å bli med på prosjektet. Og da fikk vi muligen en flik av svaret på hvordan Caterina fikk alle disse forfatterne til å stille opp gratis, for svaret kom kontant:
– Det var fordi Caterina truet med å knekke alle fingrene mine over enden på bordplata, hvis jeg sa nei…
(Caterina benektet selvfølgelig dette senere, men vi som kjenner henne, tror nå hva vi vil 😉
Egeland avsluttet med å lese fra sitt novellebidrag, med tittel Purgatorium, -jeg skal selvfølgelig ikke engang antyde at noen her liker å briefe med sin kunnskap om fremmedord – men oversatt betyr det visstnok skjærsilden. Novellen handlet om et besøk på et kjøpesenter, så ikke skjønner undertegnede hva tittelen har med innholdet å gjøre. Men utdraget var absolutt verd å høre, og novellen har allerede fått strålende kritikk av Aftenposten.
Seansen fortsatte med Britt Bildøen, som også leste en bit av sin novelle om verdens minste bibliotek, før Ingvild H. Rishøi overtok stafettpinnen og leste et sårt og nydelig utdrag av “Å trylle bort mennesker.”
Eggen avsluttet seansen, og siden han hadde bedt om å slippe å bli intervjuet, så hadde han isteden lovet å lese hele sitt bidrag. Eggen holdt sin del av avtalen, men han slapp selvfølgelig allikevel ikke unna et par spørsmål fra intervjueren. ( For oss som kjenner Caterina, osv…)
Historien han leste var, i følge Eggen selv, et sant barndomsglimt. Og uansett sannhetsgehalt, det var en fantastisk morsom historie, om hvordan mobbing skaper nerder, dvs. lesehester, dvs. forfattere… Blandingen av en dose Nordisk gudehistorie, litt bibliotekbesøk, og hans første påskrytte kjæreste var absolutt strålende humor, her og der også påplusset litt skarpere kanter.
*
Etter at seansen på Norli var vel overstått, fortsatte lanseringen på forlagshuset Gyldendal.
Der hadde Caterina Catteneo lovet å holde noen svulstige taler, men det løftet holdt hun ikke. Isteden fikk vi høre redaktøren skryte av Caterina, av forfatterne, og av Mari Maurstad. Vi fikk høre Mari Maurstad skryte av Gyldendal, av Caterina og av forfatterne. Og vi fikk høre en uvanlig ydmyk italiensk bergenser skryte av Mari, av Gyldendal og av forfatterne…
Så de fleste fikk skryt, Caterina fikk blomster, og alle fikk vin.
Vi fikk også se en samling flotte bilder fra Zululand og høre flott Zulu-sang, før den seriøse delen av arrangementet ble avsluttet med at Ingvils H. Rishøj igjen leste fra sitt novellebidrag. Hun leste det samme utsnittet som hun tidligere på ettermiddagen hadde lest på Norli, men tro meg, det tåltes fint å høres to ganger!
*
Deretter var det tid for samling og mer vin, men fra den delen må undertegnede satse på referat fra noen andre. For hun tok med seg Pepsi Max-flasken og kjørte hjem.
Takk for et flott opplegg! Takk for en flott bok! Og takk for engasjementet, det gjør godt å se!
*
(For de som ønsker å vite mer om bokprosjektet, så går det an å følge lenken her. Da vil dere også finne lenker videre til diverse undersider, vedr. både forfattere og Mari Maurstads engasjement i Zululand.)
