En av våre mest kjente forfattere, Karsten Alnæs, kommer til Vestfold i høst for å forelese om norsk historie. Han gjester Folkehøyskolen for voksne i dagene 9.-11. september. Der er det lagt opp til et tre dager langt kurs i regi av Nestor seniorutvikling.
Forfatteren har, i tillegg til rikholdig skjønnlitterær produksjon, blant annet har gitt ut Historien om Norge i fem bind, og er en engasjert og dyktig formidler av vårt lands historie.
Kanskje noe som er vel verd å få med seg?
Om forfatteren: ( Kilde Wikipedia:)
Karsten Ivar Alnæs (født 29. mai 1938 i Hønefoss) er en norsk forfatter og journalist som blant annet er kjent for de to historiske bokseriene Historien om Norge og Historien om Europa.
Karsten Alnæs er utdannet cand. philol. med hovedfag i nordisk. Han debuterte som forfatter i 1975 med novellesamlingen «Veps» og slo igjennom med «Felttoget» i 1976. Alnæs’ forfatterskap rommer historiske romaner, fagbøker, barnebøker og romaner med handling fra lokalmiljøer i hovedstaden, fra sjøfart og klippfiskmiljøer fra Vestlandet og fra Spania, Bosnia og andre land.
Mange av bøkene hans tar utgangspunkt i krigens nådeløse brutalisering av menneskene, av dens meningsløshet og lidelse, av dens indre kaos og dens språk. Allerede i debutsamlingen skildrer Alnæs barns møte med krigen. Året etter gir han en rystende skildring av vold og terror mot sivilbefolkningen i den prisbelønte romanen «Felttoget». Dette følges opp med tre romaner om nødstidene i 1807-1814, «Havherre og sjøtrell» (1978), «Flyktende kongers følge» (1982) og «Grevens tid» (2011), da britene gjennomførte en blokade av Norge som førte til økonomisk krise, sult og hungersdød.
Også i disse bøkene skildrer Alnæs hvordan soldater kastes inn i det meningsløse slaktehus som krigen er. Drivkreftene i og følgene av jødehatet før og under den andre verdenskrigen er det satt skarplys på i den kritikerroste romanen «Sabina» (1994), mens antikrigsperspektivet og kampen for de tapende i samfunnet er belyst i «En fremmed» (2002), der handlingen er lagt til den spanske borgerkrig. Skuddene som utløste den første verdenskrig, og særlig de unge sosiale taperne som sto bak attentatet, er nærgående skildret i «Ikke dø, Sophie» (2009).
Ved siden av dette temaet har forfatteren gitt nære skildringer av ulike sider av byen i sitt forfatterskap, av den vitale kraften i bymiljøet på Oslo øst i 1950-årene i «Kjempesmell og blå dager» (1981), av fattigdom, underverden og mystikk i Kristiania omkring 1906 i «Trollbyen» (1992), av elvebyen Hønefoss i «Bakenom alle farger» (2009), og av Barcelona og Lisboa i sine to litterære vandringer gjennom gatene i disse byene. Ellers særmerker Alnæs seg fordi språket i bøkene hans avspeiler de miljøene han skildrer. Han har skrevet på ren dialekt fra Oslo øst og på nynorsk i en barnebok som skildrer bygder og mennesker på Vestlandet. Forøvrig skifter han mellom moderat riksmål og radikalt bokmål og fargesetter menneskene gjennom de ord og uttrykk han lar dem bruke.
I sine historiske verk er Alnæs særlig kjent for at han ser historien nedenifra og skriver om folks hverdagsliv. Han er dessuten berømmet for sine skjønnlitterære grep og sin evne til å gjøre historien levende og nær. Han mottok således Sverre Steen-prisen for sin evne til historisk popularisering i 2002, da med utgangspunkt i «Historien om Norge» i fem bind (1996-2000). Disse bøkene ble også bearbeidet for filmatisering og sendt i 16 fjernsynsepisoder på NRK i 2003. For disse verkene fikk Alnæs og Gyldendal forlag kritikk for å ha brutt mot god sitatskikk, ved å unngå å oppgi mange av referansene.[1] Senere kom «Historien om Europa» i fire bind, som enkelte regner som hans hovedverk. Høsten 2013 utkommer så boka «1814 Miraklenes år», som tar for seg begivenhetene i 1814, med vekt på både drivkreftene som førte til uavhengigheten og bildet av det sosiale Norge i dette året.
Alnæs har arbeidet som lektor i videregående skole og undervist på Journalisthøgskolen i sammenlagt åtte år. Fra 1985 til 1987, og igjen fra 1999 til 2001, var han formann i Den norske forfatterforening. Han var dessuten kulturredaktør i Dagbladet fra 1987 til 1991.
Dertil har han arbeidet som fast filmmedarbeider i fagtidsskriftet Film & Kino (1972-1985) og i ulike perioder virket dels som bokanmelder i Verdens Gang, Arbeiderbladet, Dagbladet og Dag og Tid og dels som spaltist i Aftenposten og Dagbladet. Fra 1973 til 1976 satt han i styret for Norsk Filminstitutt, og var fra 2005 til 2010 styreleder for journalistutdanningen og utdanningen av bibliotekarer ved Høgskolen i Oslo. I 1960-årene arbeidet han politisk for Venstre, representerte partiet i kommunestyret i Nord-Aurdal og var formann i det lokale partilaget.
Alnæs’ bøker er blitt oversatt til flere språk og har mottatt meget positiv kritikk. Hans internasjonale orientering og appell har gitt seg uttrykk også gjennom fortløpende virksomhet i PEN International. Kjent for sitt kunnskapsrike, levende engasjement og sin språkkyndighet er Alnæs en populær taler i internasjonale sammenheng og en aktiv representant for Skandinavia i Det europeiske kulturråd.
Bibliografi:
- 1971 – Roller og mønstre i massemedia – fagbok, journalistikk
- 1971 – Om språklig tilgjengelighet – fagbok, journalistikk
- 1973 – Språk og massemedier – fagbok
- 1975 – Veps – noveller
- 1976 – Felttoget – historisk roman
- 1977 – Gaia – roman
- 1978 – Havherre og sjøtrell – historisk roman
- 1981 – Kjempesmell og blå dager – roman
- 1982 – Flyktende kongers følge – historisk roman
- 1983 – Kom kjærlighet – roman
- 1984 – Norges- og verdenshistorie før 1850 – fagbok
- 1985 – Øy – roman
- 1986 – Sjøgossen – fortelling
- 1986 – Det grøne landet – barnebok
- 1989 – Even 1814 – historisk roman
- 1992 – Trollbyen – roman
- 1993 – Denne forunderlige by – medforfatter i Oslo-antologi
- 1994 – Sabina – roman
- 1996 – Det ligger et land – bind 1 av Historien om Norge
- 1997 – Under fremmed styre – bind 2 av Historien om Norge
- 1998 – Mot moderne tider – bind 3 av Historien om Norge
- 1999 – En ny arbeidsdag – bind 4 av Historien om Norge
- 2002 – Barcelona. Et katalansk fyrverkeri – kulturguide
- 2000 – Femti rike år – bind 5 av Historien om Norge
- 2001 – Historien om Norge i bilder og fortellinger – også utgitt på engelsk
- 2002 – En fremmed – roman
- 2002 – Lisboa – kulturguide
- 2003 – Historien om Europa 1 (1300 – 1600) – historie
- 2003 – Historien om Norge – spørrebok
- 2004 – Historien om Europa 2 (1600 – 1800) – historie
- 2005 – Historien om Europa 3 (1800 – 1900) – historie
- 2006 – Historien om Europa 4 (1900 – 1945) – historie
- 2007 – Jeg spenner mine ski – kulturhistorie
- 2008 – Bakenfor alle farger – selvbiografisk roman
- 2009 – Ikke dø, Sophie – roman
- 2011 – Grevens tid – roman
Priser:
- 1976 – Aschehougs romankonkurranse for Felttoget
- 1992 – Brageprisen for Trollbyen
- 1992 – Bokhandlerprisen for Trollbyen
- 1998 – Doblougprisen
- 2001 – Bibliotekprisen
- 2003 – Brageprisen hederspris
- 2012 – Bypatrioten[2]
