• Kontakt
  • Om oss
  • Velkommen

Litteraturmagasinet.no

Meny

  • Årets Krim
  • Bokanmeldelser
  • Forfatterne deler
  • Forfatterskolen
  • Hva skjer?
  • Konkurranser
  • Leserbidrag
  • Liv Gade anbefaler
  • Nyheter
  • Skriveforum
  • Søk

  • Arkiv

  • Nylige innlegg

    • Utsatt lansering av Bente-Linn Bergene Husebys diktbok på torsdag 2.11 på Thaulows i Sandefjord
    • Vestfold Fylkeskommunes Kunstnerpris 2017 til Ingvar Ambjørnsen
    • Elisabeth Holt på Stokke Bibliotek i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse
    • Innspillingen av den første «Detektivbyrå Nr. 2»-filmen er i gang!
    • Jann Rygh Sivertsen lanserer sin tredje diktsamling søndag 3. september
  • Mest populære innlegg og sider

    • Velkommen
    • Ingvar Ambjørnsen: Oppveksten i Larvik
    • Bokanmeldelse: Yatzy av Harald Rosenløw Eeg
    • Tjømeforfatter med bok om leksehjelp.
    • Bokanmeldelse: "Nekronauten" av Lajla Rolstad
    • RSS - Innlegg
    • RSS - Kommentarer
  • Klikk for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via epost.

    Bli med blant 423 andre abonnenter
  • Bokanmeldelser Forfatterne deler Forfatterskolen Hva skjer? Konkurranser Leserbidrag Liv Gade anbefaler Nyheter Skriveforum Årets Krim

Browsing Category Bokanmeldelser

Her vil du finne utdrag og linker til bokanmeldelser.

Liv Gade anbefaler «Back Rabbit Hall»

10. oktober 2016 · by Jonas Larsen

9221f5db296ce1b95713129cff96ca3eBack Rabbit Hall
Eve Chase
Gyldendal

Vi skal til en praktfull, gammel herregård i Cornwall – nemlig Black Rabbit Hall. Året er 1968. Her tilbringer familien Alton fra London alltid sommerferien. Mor og far og fire barn. Det er glade, late dager– som står i sterk kontrast til kaoset i storbyen.
Så skjer det en tragedie som endrer alt. Et feilskjær, og en hel familie er ødelagt.
Parallelt med denne historien – følger vi Lorna i nåtiden. Hun skal gifte seg med sin Jon, og vet at brylluppsfesten må være på den gamle herregården. Lorna elsker Cornwall, her har hun sine beste barndomsminner, og vet at Black Rabbit Hall har spilt en viktig rolle i hennes liv.

En gammeldags spennende roman som rommer alt. Gled deg, les sakte!

Liv Gade

Liv Gade anbefaler «Boka om Baltimorefamilien»

30. september 2016 · by Jonas Larsen

9221f5db296ce1b95713129cff96ca3eJoel Dicker
Boka om Baltimorefamilien
Pax

På bokmessen i Frankfurt i 2014, snakket alle om en ukjent forfatter fra Geneve, nemlig Joel Dicker. Dette var et mirakel, dette var nytt, og Dicker ble sammenlignet med Stieg Larsson og hans Millenniums-triologi. Forlagene slåss om rettighetene.
Her kommer han andre bok, og det er noe med språk og stemning som bergtar. Gled deg!
Forfatteren Marcus Goldmann fra New York har stor suksess i karrieren, men privat livet hans er vanskelig. Han drar til Florida for å få ro, og allerede dagen etter dukker det opp en fremmed hund på døren hans. Adressen står på halsbåndet, og Marcus kjører Duke hjem. Og der står hun – Alexandra – hans store kjærlighet fra barndommen.
Og igjen ser vi hvor påvirkelige vi er som barn og ungdom. Forholdet mellom Alexandra og Marcus ble en katastrofe, likevel finnes det fortsatt sterke bånd mellom dem, som er umulig å overse.

Liv Gade, bokinspirator

Liv Gade anbefaler «Alt i et øyeblikk»

20. september 2016 · by Jonas Larsen

9221f5db296ce1b95713129cff96ca3eAlt i et øyeblikk
Erika James
Bastion

Livet er fullt av overraskelser, og her møtes tre mennesker helt tilfeldig. Dette møtet kommer til å endre livene deres fullstendig.
Floriana er autorisert guide i Oxford. På vei hjem blir hun påkjørt, og sjåføren stikker. Dette ser 82 år gamle Esme, og iler til for å hjelpe. Samtidig kommer eiendomsutvikler Adam kjørende. Sammen tar de hånd om Floriana, og får henne på sykehus.
De tre har helt forskjellige liv, men har likevel noe felles – ensomhet. Et underlig, rørende og vakkert vennskap oppstår. Boken er full av sterke øyeblikk, humor, gode samtaler og nærhet.
Og jeg tenker at vi trenger hverandre hele livet. Det er så viktig å bry seg, og være der når noen har det vanskelig.
Boken gir ro, stillhet og ettertanke, og fortjener mange lesere.

Liv Gade

Hvordan gi litt mer f*en i en hverdag full av stress

13. september 2016 · by Jonas Larsen

cover_hvordan-gi-litt-mer-faenTønsberg-forfatterne Geir Wigtil og Karianne Kalseth har skrevet en bok om hvordan man kan, i en hverdag fylt med stress, gi litt
mer faen. Istedenfor å skrive nok en bok om hvordan man kan bli en ny og bedre person ved å følge en fire-trinns prosess, har de brukt kunnskaper fra sin profesjonelle hverdag innen psykiatri og arbeidspsykologi, til å forme en guide på hvordan man kan slappe av med tankene sine. Bokbloggeren Artemisias Verden, som også har bakgrunn innen psykologisk teori og terapi, forklarer at boken er lettlest, enkel å forstå, og gir et interessant perspektiv på hvordan man kan håndtere tanker. Hun skriver videre:

«Boka gir en innføring på en lettfattelig måte hvordan hjernen er skrudd sammen, hvordan noen sliter seg ut ved å bedrive overtenkning, overdreven bekymring, grubling, hvordan vi forer tankemotoren med «bensin», hvorfor hjernen repeterer det vi lærer den til, og sist men ikke minst hvordan vi kan håndtere dette på en alternativ måte. For det er fullt mulig.»

Boka er rett og slett laget for å gi deg litt mer frihet i hverdagen. Forfatterne fra Tønsberg har skrevet boka med helt vanlige folk i tankene – den tar for seg avanserte teorier, men beskriver disse på en måte som gjør det mulig for både deg og meg å forstå.

Debutromanen Lillian B med flere gode kritikker allerede før den offisielle lanseringen!

29. august 2016 · by Jonas Larsen

Debutboken til Larviksforfatteren Lise Marie Johansson, «Lillian B», lanseres ikke offisielt før i september, men tross dette har den allerede fått flere gode anmeldelser for både skrivestil og innhold!

Lise marie Johansson. Foto (c) Ane Buck / Buck Studio

Forlaget skriver dette om romanen:

Med en fortellerstemme som representerer både tanker som går igjennom hovedpersonens hode, og nåtids hendelser, er det lett å bli trukket inn i romanen. I Lillian B følger vi hovedpersonen gjennom ulike faser i livet. Vi får glimt fra tiden hennes som barn og ungdom som knyttes opp mot livet hennes i dag. Den indre smerten og hennes desperate ønske om å høre til, fører ofte til destruktive valg. Hun strever med å være ekte. Lillian B er en roman om svik, avmakt og sorg, men også om å vinne tilbake verdighet og eget liv.
Johanssons roman har fått gode kritikker både fra Telemarksavisens Ove Mellingen, og Finn Stenstad ved Tønsberg Blad.

De skriver blant annet:

Forfatteren klarer å tegne skisser av sårbare mennesker som lever i den ganske grusomme etterfasen av overgrep som de har fortrengt…” (Ove Mellingen, Telemarksavisen).

Mellingen ender sin anmeldelse med en positiv hilsen direkte til forfatteren:

Du er en fortellerstemme som flere enn jeg kan få stor glede av framover.

Finn Stenstad ved Tønsberg Blad priser romanens tema om seksuelle overgrep og hvordan en slik opplevelse setter sine spor hos en person.

TEMAET SOM Lise Marie Johansson tar opp, er velkjent i litteraturen. Og, dessverre, like aktuelt i samtiden. Seksuelle overgrep og grov, seksuell trakassering synes å bli stadig mer vanlig. Når vi dessuten leser og hører hvordan slik krenkende og ødeleggende framferd synes å bre seg i ungdomsmiljøer, gir «Lillian B» et leseverdig bidrag i høstens litteraturtilbud. (Finn Stenstad, Tønsberg Blad).

 

 

***

Debutanten Lise Marie Johansson (f.1963) er født og oppvokst i Larvik, men har bodd flere år i utlandet, blant annet i Nederland. Hun er i dag bosatt på Sandøya utenfor Brevik i Telemark. Hun er utdannet lærer, men har også jobbet flere år i ledende stillinger innen rus- og psykiatrifeltet. I dag jobber Johansson som selvstendig konsulent og rådgiver.

 

 

Strålende anmeldelse av «Tyskerungen» i Gjengangeren

29. august 2016 · by Jonas Larsen

karin i gjengangerenJon Terje Grønli i Gjengangeren har anmeldt Karin Grødahls bok «Tyskerungen.» Og akkurat som oss, har han latt seg berøre av hennes sterke historie.

Han skriver «Det som skjer er så ufattelig trist at stoffet nærmer seg romanen.» og konkluderer med:

«Ved siden av å skildre et helt spesielt barns oppvekst og senere veivalg, gir stoffet også et glimrende innblikk i den vanlige norske hverdag på 1950- og 60-tallet Gjerne små detaljer som vekker minner.

Bunnsolid klassisk krim

11. februar 2015 · by Myriam

Å skrive det jeg kaller for «klassisk politikrim» er kanskje noe av det aller vanskeligste innen sjangeren. Den flinkeste vi har i Norge er Jørn Lier Horst. En klassisk politikrim krever en svært stødig hånd med det etterforskningsmessige, og her har jo Horst et stort fortrinn fra sitt tidligere yrke. I «Vinterstengt» fra 2011 finsliper han teknikken til det jeg vil kalle ren perfeksjon. I denne sjangeren er Horst en Thomas Alsgaard i skiløypa. Du kan studere hver eneste bevegelse uten å finne noe smårusk i maskineriet. «Vinterstengt» er et sveitsisk urverk i krimplotting. Det er bare å bøye seg i nesegrus beundring.

Anmeldt av bokblogger Geir Tangen.

vinterstengt

Dersom du har lest «Vinterstengt» og ikke likte den, vil jeg strekke meg så langt som å si at da har du problemer med sjangeren, ikke forfatteren. La meg få sammenligne vår kjære Horst med P.D James her. Den engelske forfatteren bak påskekrimfavoritten Adam Dalgliesh. Bøkene hennes er langt mer interessante enn de er direkte spennende. Etterforskeren er sjelden i fare, blir nesten aldri jaget, og svært mye av handlingen kretser rundt selve mysteriet og den metodiske etterforskningen av drapet eller drapene. Vi lar oss rive med av selve gåten mye mer enn av dramaet. I klassisk britisk politikrim møter vi dyktige politifolk som løser gåten gjennom nitidig og vedvarende politiarbeid, ikke gjennom ville biljakter og heseblesende shootouts. Det er i dette segmentet vi finner Horst sine bøker her i Norge. «Vinterstengt» er en studie i sjangeren, og viker ikke en tomme fra oppskriften. Her har Horst kuttet bort alt det som kan minne om thrillerelementer og hverdagsdrama. Alt fokus ligger i stedet på de fire på H-ene i krimplotting. Hvem, Hva, Hvordan og Hvorfor.

I vaskeseddelen (baksideteksten) til «Vinterstengt» kan vi lese følgende om boka:  Høsttåken ligger tett over kystlandskapet, og hyttene står med blinde vinduer mot den blygrå sjøen. Ove Bakkerud skal ha en siste rolig helg på sommerstedet før vinterstengningen. Men han kommer frem til en hytte i kaos, herjet av innbruddstyver. Og på nabohytta: en mann mishandlet til døde. Politiførstebetjent William Wisting har sett groteske drap før. Men desperasjonen han er vitne til i Stavern denne høsten, er ny for ham. Som om noen har alt å vinne, og veldig lite å tape. Derfor er det mot hans vilje at datteren Line slår seg ned i en hytte ute i havgapet. Uroen blir ikke mindre etter hvert som de finner flere ille tilredte lik i den forlatte skjærgården. Og fra himmelen faller det døde spurver…

Jeg har tidligere sammenlignet Jørn Lier Horst sine første bøker i Wisting-serien med «slow-crime» og «kose-krim». Det kan forsåvidt rettferdiggjøres med denne boken også, men der han tidligere har hatt elementer fra andre krim og thrillersjangere, så har han denne gangen rendyrket politikrimmen i all sin herlighet. Det er rett og slett en nytelse å lese for de av oss som elsker slikt. Jeg synes også han har tatt et kvantesprang rent litterært med denne boka. Det er vakre og dramatiske naturskildringer, knivskarpe karakterer, og effektive og gode dialoger. Skulle jeg vært redaktør på denne boka, og hadde fått dette i fanget som et råmanus, vet jeg ærlig talt ikke helt hva jeg skulle tatt tak i. Men, så var det jo også denne boka som for alvor sendte Jørn Lier Horst inn blant tungvekterne i norsk krim. Anerkjennelsen lot heller ikke vente på seg. Han vant bokhandlerprisen for 2011 med «Vinterstengt», og hanket deretter inn Rivertonprisen året etter for «Jakthundene».

Etter å ha lest denne boka har jeg gjort meg mange tanker om hvor feil de tar de som sidestiller all norsk og nordisk spenningslitteratur. Det er flere sjømil i forskjell på hva du for eksempel får servert fra Lars Kepler, Karin Fossum og fra Jørn Lier Horst. Alle tre skriver politikrim, men de er likevel ikke nærheten av hverandre. Hos Kepler ligger nesten alt fokus på driv og spenning. Hos Fossum på det psykologiske som driver gjerningsmannen, og hos Horst på etterforskningen av mysteriet. Det ene er ikke bedre enn det andre. Det kommer altså an på leseren hva det er en liker og ikke liker i en krim eller en thriller. Men, er du blant dem som elsker god britisk krim med et stramt plott,og et fiffig mysterium som engasjerer, ja så vil du elske Jørn Lier Horst og hans «Vinterstengt».

Dersom du har lest «Vinterstengt» og ikke likte den, vil jeg strekke meg så langt som å si at da har du problemer med sjangeren, ikke forfatteren. La meg få sammenligne vår kjære Horst med P.D James her. Den engelske forfatteren bak påskekrimfavoritten Adam Dalgliesh. Bøkene hennes er langt mer interessante enn de er direkte spennende. Etterforskeren er sjelden i fare, blir nesten aldri jaget, og svært mye av handlingen kretser rundt selve mysteriet og den metodiske etterforskningen av drapet eller drapene. Vi lar oss rive med av selve gåten mye mer enn av dramaet. I klassisk britisk politikrim møter vi dyktige politifolk som løser gåten gjennom nitidig og vedvarende politiarbeid, ikke gjennom ville biljakter og heseblesende shootouts. Det er i dette segmentet vi finner Horst sine bøker her i Norge. «Vinterstengt» er en studie i sjangeren, og viker ikke en tomme fra oppskriften. Her har Horst kuttet bort alt det som kan minne om thrillerelementer og hverdagsdrama. Alt fokus ligger i stedet på de fire på H-ene i krimplotting. Hvem, Hva, Hvordan og Hvorfor.

I vaskeseddelen (baksideteksten) til «Vinterstengt» kan vi lese følgende om boka:  Høsttåken ligger tett over kystlandskapet, og hyttene står med blinde vinduer mot den blygrå sjøen. Ove Bakkerud skal ha en siste rolig helg på sommerstedet før vinterstengningen. Men han kommer frem til en hytte i kaos, herjet av innbruddstyver. Og på nabohytta: en mann mishandlet til døde. Politiførstebetjent William Wisting har sett groteske drap før. Men desperasjonen han er vitne til i Stavern denne høsten, er ny for ham. Som om noen har alt å vinne, og veldig lite å tape. Derfor er det mot hans vilje at datteren Line slår seg ned i en hytte ute i havgapet. Uroen blir ikke mindre etter hvert som de finner flere ille tilredte lik i den forlatte skjærgården. Og fra himmelen faller det døde spurver…

Jeg har tidligere sammenlignet Jørn Lier Horst sine første bøker i Wisting-serien med «slow-crime» og «kose-krim». Det kan forsåvidt rettferdiggjøres med denne boken også, men der han tidligere har hatt elementer fra andre krim og thrillersjangere, så har han denne gangen rendyrket politikrimmen i all sin herlighet. Det er rett og slett en nytelse å lese for de av oss som elsker slikt. Jeg synes også han har tatt et kvantesprang rent litterært med denne boka. Det er vakre og dramatiske naturskildringer, knivskarpe karakterer, og effektive og gode dialoger. Skulle jeg vært redaktør på denne boka, og hadde fått dette i fanget som et råmanus, vet jeg ærlig talt ikke helt hva jeg skulle tatt tak i. Men, så var det jo også denne boka som for alvor sendte Jørn Lier Horst inn blant tungvekterne i norsk krim. Anerkjennelsen lot heller ikke vente på seg. Han vant bokhandlerprisen for 2011 med «Vinterstengt», og hanket deretter inn Rivertonprisen året etter for «Jakthundene».

Etter å ha lest denne boka har jeg gjort meg mange tanker om hvor feil de tar de som sidestiller all norsk og nordisk spenningslitteratur. Det er flere sjømil i forskjell på hva du for eksempel får servert fra Lars Kepler, Karin Fossum og fra Jørn Lier Horst. Alle tre skriver politikrim, men de er likevel ikke nærheten av hverandre. Hos Kepler ligger nesten alt fokus på driv og spenning. Hos Fossum på det psykologiske som driver gjerningsmannen, og hos Horst på etterforskningen av mysteriet. Det ene er ikke bedre enn det andre. Det kommer altså an på leseren hva det er en liker og ikke liker i en krim eller en thriller. Men, er du blant dem som elsker god britisk krim med et stramt plott,og et fiffig mysterium som engasjerer, ja så vil du elske Jørn Lier Horst og hans «Vinterstengt».

***

Anmeldelsen er skrevet av bokblogger Geir Tangen. Du finner flere av hans anmeldelser her.

Strålende anmeldelse av I skyggen av Al Andalus

30. januar 2015 · by Myriam

Samfunnsforsker Johan Galtung har lest Vigdis L`Orsas bok «I skyggen av Al Andalus» som nylig ble utgitt på Lyst forlag. Og han har tydelig latt seg begeistre. Anmeldelsen kan leses i sin helhet hos Transend Media Center, der Galtung starter  anmeldelsen med følgende lovord:

 Vigdis L`Orsa has produced a wonderful book, a historical novel, a love story to beat: I skyggen av al-Andalus.

og han avslutter med:

Read the book, and feel yourself lifted, humanly and politically.

Stort bedre kan det ikke sies og vi gratulerer forfatteren med både strålende og velfortjent omtale!!

1599145_560511867416288_5411060867089265543_o-225x300

Forfattermøte med Linnéa Myhre

23. januar 2015 · by Myriam

Det er en iskald mandagskveld i januar, og Larvik bibliotek er fylt til bristepunktet. Forventningene vibrerer i salen, og stillheten som tynger salen er både tung og endeløs. I kveld er det ingen som småprater, det er ingen som hvisker. Publikums blikk er rettet stivt fremover, spente, kanskje til og med en anelse nervøse. I sentrum for publikums intense blikk, sitter en hengslete blondine med myk Molde-dialekt. Det er forfatter og mediepersonlighet Linnéa Myhre som har funnet veien til Larvik.

Skrevet av Christina Sunneklep

linnea myhre

Året er 2010, og i Oslo sitter tyve år gamle Linnéa Myhre og stirrer tomt i veggen. Det er ikke lenge siden hun sa opp jobben på Bunnpris i Molde, pakket sakene sine og flyttet alene til hovedstaden. Hun vet fremdeles ikke om det var for å finne seg selv eller for å få en anledning til å stikke av. Det eneste hun vet er at hun måtte vekk –  men helst vekk fra seg selv. Linnéa blir snart rikskjendis gjennom den såkalte ’sinnabloggen’ Alt du vet er feil, en åpenhjertig blogg hvor hun med kjølig og satirisk avstand både harselerer med og funderer over sitt eget liv med anoreksi, alvorlig depresjon og – til sist – selvmordstankene. Bloggen er lenge en av de mest leste i Norge – men Linnéa føler ingenting, verken glede eller tristhet. Alt i henne er kun urovekkende og fengslende tomt.

Så får Linnéa nok. Hun får nok av blogg, nok av mennesker, nok av livet. Hun stenger bloggen, og deretter begynner hun å skrive. På ordentlig, som hun sier. I 2012 debuterer Linnéa som forfatter med Evig søndag, en tung roman med klare selvbiografiske trekk. Her skildrer hun det som skal bli veien vekk fra spiseforstyrrelser og selvmordstanker, det er Linnéas vei tilbake til livet ved hjelp av en forståelsesfull mor og dyktige psykologer.

I oktober 2014 kom oppfølgeren Kjære. Det er en moderne brevroman, egentlig mer en brevantologi, om Linnéas vei videre og hennes fornyede verdensbilde.

”I virke ikkje, mamma”

”Jeg vil gjerne sette stemningen,” sier Linnéa til kveldens publikum, mens hun med ustø hender fjerner usynlige hårstrå fra den kritthvite skjorten. ”Så jeg vil starte med å lese det første brevet fra den nye romanen min Kjære. Nemlig selvmordsbrevet mitt fra 2011.”

Linnéas stemme er stø og rolig mens hun loser publikum gjennom det som var ment til å være hennes aller siste ord til verden, hennes aller siste ord til mamma. Her kåserer hun seg gjennom barndommens uanstrengte forhold til døden: hvem vil dukke opp i begravelsen hennes, undrer barnet Linnéa. Vil alle de kule jentene fra klassen være der? Hvem skal passe på mamma og lillebror? Og hvem skal egentlig arve det dyrebare My Little Pony-slottet? Publikum humrer svakt, kanskje gjenkjennende, men så glir barnet Linnéa nærmest umerkelig over til kvinnen Linnéa: tankene er tyngre, dagene er mørkere. Selvmordsbrevet beskriver en hverdag bestående av strenge matrutiner, store menger antidepressive midler og mye søvn. Linnéa undrer ikke lenger over hvem som kommer i begravelsen hennes. Hun orker ikke bry seg. Sakte, men sikkert blir depresjonen og anoreksien for mye for henne. Linnéa takler ikke lenger livet.

” Det er sikkert en lettelse for deg også, mamma,” leser Linnéa Myhre tonløst ut mot salen. Ordenes tyngde synker rolig inn hos publikum. Så hvisker hun frustrert, på klingende Molde-dialekt: ” I virke ikkje, mamma!”

Kjære viser oss Linnéas verden i brevform. Hun har selv skrevet alle brevene, men kun et fåtall av dem var ment til å leses av mottakerne. Nå kan de leses av alle. Tematikken kretser rundt Linnéas interesser: menneskene hun er glad i, ting hun irriterer seg over, ting hun ikke forstår. Romanen inneholder åpne og ærlige brev til mamma, til kjæresten, til Erna Solberg, til kjendiskokk Eyvind Hellstrøm, og til avisredaktører som forfekter slankehysteri i massemedia. ”Jeg liker at boken starter med det tunge, at den starter med selvmordsbrevet,” forteller hun åpenhjertig til en sal fylt av endeløs stillhet. ”For målet med romanen er jo å vise en vei som gradvis ble litt bedre”.

Årets kjærlighetsbrev

Kjære, Oppfølgeren til Evig søndag, kan til sammenligning betegnes som tematisk lettere. Linnéa Myhres stemme er ikke lenger fullt så heldyster i verken stil eller tematikk. Et av romanes mer humoristiske innslag er et brev stilisert til sukettprodusenten Natreen. Her finner vi at Linnéa irriterer seg over alt fra håpløse sukettpakker som går i gulvet, til sukettenes skuffende størrelse. Brevet er lett og humoristisk, men den tunge vissheten om Linnéas anstrengte forhold til mat lurer allikevel i bakgrunnen. Mellom sidene eksisterer det en evig påminnelse om at det tilsynelatende lette har en egentlig symbolsk tyngde i seg.

De mørke tankene er tilstede gjennom hele verket, men som leser kan man allikevel fange opp tegn til at Linnéa, både versjonen vi møter i bøkene, samt den unge kvinnen i Larvik bibliotek, kanskje er litt lettere til sinns enn tidligere. Dette er spesielt tydelig i brevet til kjæresten, musiker Sondre Lerche, et brev som av VGs kritiker Mari Nymoen Nilsen ble omtalt som årets vakreste kjærlighetsbrev. Det er definitivt en av Linnéa Myhres vakreste – og kanskje også såreste – tekster.

Mediepersonligheten Linnéa Myhre er elsket av publikum. Hennes jevnaldrende har fulgt henne siden hun var Norges ubestridte bloggprinsesse. Nå er hun seriøs forfatter og sarkastisk humordronning på Twitter. Den eldre garde trykket henne til sitt hjerte da hun valset seg gjennom Skal vi danse? tidligere i høst. Forfatteren Linnéa Myhre er derimot ikke elsket av alle, og hennes forhold til Norges litteraturkritikere er anstrengt. Det er få kritikere som har møtt Linnéas litterære reise med stormende jubel. Flere har anklaget henne for dårlig språk, vaklende tematikk og bøkene har også blitt omtalt som ”blogg i bokform”. Men Linnéa er ikke skuffet. Til publikum forteller hun at det er tull at menn, som attpåtil er faretruende nær pensjonsalder, skal trille terninger over hennes berettelser, over hennes liv. ”Det er jo ikke de jeg skriver for,” poengterer hun irritert, og foretar så en rask håndbevegelse mot publikum. Gesten er enkel, men vellykket. Kveldens tilhørere blir plutselig pinlig bevisste på det faktum at salen er fylt av unge kvinner, de aller fleste under tjuefem. ”Selvsagt synes jo voksne menn at det er tull. At det er dårlig litteratur. At det er trivielt. Men det er ikke de som skal forstå dette her. Det er ikke de jeg skriver for.”

Det er ingen tvil om at Linnéa Myhre representerer en generasjon snarere enn en litterær retning. Kritikerne vil kanskje aldri forstå henne, men hun kan definitivt regnes som en viktig stemme for egen generasjon, og dermed også for dagens samfunn. I 2012 mottok hun Tabuprisen fra Rådet for psykisk helse for debutromanen Evig søndag. I dag er dette en pris hun både er takknemlig for og irritert over. ”Jeg vil ikke være et forbilde fordi jeg er syk,” avslutter hun, og stemmen farges av en plutselig krasshet. ”Jeg vil være et forbilde fordi jeg har blitt bedre. Og det er det jeg forsøker å vise med Kjære.”

***

christinaSkrevet av Christina Sunneklep

Page 2 of 13 « Forrige 1 2 3 4 … 13 Neste »
  • Litteraturmagasinet

    Besøks og postadresse:
    Litteraturmagasinet
    Forlagshuset i Vestfold as
    Skreppestadveien 46
    3261 Larvik
    Telefon: +47 33 11 45 55
    Normalt åpent:
    mandag - fredag 10.00 - 16.00
    Lørdag og søndag stengt.

    Meta

    • Registrer
    • Logg inn
    • Innleggsstrøm
    • Kommentar-feed
    • WordPress.com
  • Følg oss på Facebook

    Følg oss på Facebook
  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Siste på Twitter

    • Lansering av Bente-Linn Bergene Husebys diktbok, “Sorte Egg”, nå på@torsdag litteraturivestfold.com/2017/10/30/lan… https://t.co/zyIooVp7o6 5 years ago
    • Vestfold Fylkeskommunes Kunstnerpris 2017 til Ingvar Ambjørnsen litteraturivestfold.com/2017/10/23/ves… 5 years ago
    • Elisabeth Holt på Stokke Bibliotek i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse litteraturivestfold.com/2017/10/03/eli… https://t.co/sM6BvHQQuY 5 years ago
    Follow @littivestfold
  • Blogg på WordPress.com.
  • Følg meg Følger
    • Litteraturmagasinet.no
    • Bli med 28 andre følgere
    • Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
    • Litteraturmagasinet.no
    • Tilpass
    • Følg meg Følger
    • Registrer deg
    • Logg inn
    • Rapporter dette innholdet
    • Se nettstedet i Leser
    • Behandle abonnementer
    • Lukk denne menyen
 

Laster kommentarer...