Litteraturmagasinet.no gratulerer med velfortjent, høythengende pris, og vi gjengir hele pressemeldingen som ble utsendt i forbindelse med tildelingen:
Det skjønnlitterære oversetterfonds pris gis for en oversetters samlede virke. Vi gratulerer Tom Lotherington som årets prismottaker!
Prisen ble delt ut under Litterær festaften på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, torsdag 26. mai.
Tom Lotherington har snart førti års virke i skrivekunstens tjeneste bak seg, med det dobbelte i antall oversatte titler. «Prisvinneren kombinerer stor grad av filologisk etterrettelighet med musisk sans for språkets stemningsleier og stilistiske variasjoner, og har en imponerende liste av store og viktige romaner på sin samvittighet: Betydelige verk av Nobelpris-vinnerne Patrick Modiano og J.M.G. Le Clézio er gjenskapt på velklingende norsk. Det er også verk av andre viktige forfattere, som Jean Echenoz, Jonathan Littell og Michel Houellebecq (…) Lotherington utmerker seg som oversetter med sin høye språklige presisjon og sin sans for det norske språkets rytme, og en evne og vilje til å oversette verk som i stor grad utfordrer tradisjonelle lesemønstre,» sier juryen blant annet i sin begrunnelse.
Lotherington ble i 2009 tildelt Bastianprisen for sin oversettelse av Jonathan Littells De velvillige. I april mottok han Norsk Oversetterforenings Hieronymusdiplom for sin «elegante og innsiktsfulle formidling av oversetteriske sammenhenger».
Det skjønnlitterære oversetterfonds pris er en videreføring av Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris og er på kr 50 000.
Tom Lotherington mottar Det skjønnlitterære oversetterfonds pris
Juryens tale:
«En oversetter skal ikke bare oversette det som står på sidene, men også oversette alt som ikke står der,» har en oversetter sagt. Nettopp denne personen er det som skal få en pris her i kveld.
Prisvinneren er en oversetter som har inspirert andre, både forfattere og oversettere, i deres arbeid. Vedkommende setter den litterære kvaliteten over egne meninger og har tatt på seg å gjøre krevende, kontroversielle og utfordrende tekster tilgjengelige og fristende for norske lesere. Romaner og sakprosa. Gatespråk og stilistisk eleganse. Gjendiktninger og drama. Vakkert og sanselig. Barne- og ungdomslitteratur. Språkfriskt. Essays. Imponerende. Fra fransk hovedsakelig, men også svensk og dansk. Alltid med teft for originalens språk og stil. Hele to ganger har Nobelkomiteen skaffet merarbeid til denne oversetteren.
Dette er som man skjønner en erfaren og betydelig oversetter. Prisvinneren kombinerer stor grad av filologisk etterrettelighet med musisk sans for språkets stemningsleier og stilistiske variasjoner, og har en imponerende liste av store og viktige romaner på sin samvittighet: Betydelige verk av Nobelpris-vinnerne Patrick Modiano og J.M.G. Le Clézio er gjenskapt på velklingende norsk. Det er også verk av andre viktige forfattere, som Jean Echenoz, Jonathan Littell og Michel Houellebecq. Årets utgivelser av oversetteren viser også spennvidden; en roman, en sakprosa og en gjendiktning. Samtlige til glitrende anmeldelser.
Årets vinner er Tom Lotherington.
Han har snart førti års virke i skrivekunstens tjeneste bak seg, med det dobbelte i antall oversatte titler. Han har mottatt flere priser for oversettelsene sine, og har i tillegg skrevet egne bøker og ledet Norsk forfattersentrum i en årrekke.
Lotherington utmerker seg som oversetter med sin høye språklige presisjon og sin sans for det norske språkets rytme, og en evne og vilje til å oversette verk som i stor grad utfordrer tradisjonelle lesemønstre. Han oversetter forfattere som på hver sin måte er store individualister og kresne perfeksjonister, og alle utmerkes av en særegen stil og stor språklig eksperimenteringslyst. Det er romaner som krever mye av oversetteren. Han må kunne mestre romanenes ofte svært finurlige språkføring.
Han har teften og kunnskapen til å ivareta språklige spenninger og den særegne tonen som er påkrevet om romanene skal kunne stå seg i norsk språkdrakt. Det er imponerende hvordan han evner å gjenskape de franske tekstene, hva enten det dreier seg om de minimalistiske og ironiske stiløvelsene til en Jean Echenoz, den stillferdige undringen og de ørsmå besynderlighetene hos en Modiano, eller Houellebecqs såkalt flate stil.
Lotherington får frem det ekstravagante, merkverdige eller kjetterske ved disse forfatternes språkføring og stilleier, uten at det går på bekostning av romanenes lesbarhet. Takket være den språklige presisjonen og kompetansen Lotherington har i å omsette de franske uttrykkene til gangbart norsk, blir oversettelsene hans aldri i seg selv obskure eller vanskelig å følge. Slik har svært mange av tekstene han har oversatt, funnet et stort, engasjert og begeistret norsk publikum. Dette er en grunn til hyllest i seg selv. Lotheringtons dynamiske og effektive oversettelsesverk har nemlig gjort svært mye for at avanserte forfatterskap, hentet fra den for oss på mange måter fremmede franske litterære tradisjonen, har blitt integrert del av det litterære livet i Norge og av vårt lands kulturelle offentlighet. Hans oversettelser har gjort fransk litteratur av høy klasse tilgjengelig og verdsatt også blant norske lesere.
Ifølge den store franske 1800-tallsforfatteren Stendhal er «romanen et speil som vandrer på veien». Dette er en god beskrivelse av romaner, men kanskje også av oversettelser. For oversettelser skal ikke bare gjengi – eller speile – originalens innhold, men også, så langt det er mulig, speile dens måte å si det på, dens bevegelser, dens individuelle gangart. Lotheringtons oversettelser kan vi kalle slike speil – speil som klarer å ta opp i seg og reflektere både de ofte fremmede og temmelig pussige landskapene som disse romanene vandrer gjennom, og originalenes bevegelsesmønster. Slik forener hans gjengivelser altså fleksibilitet, presisjon og tempo.
Ofte hører man om oversette oversettere. Denne oversetteren er sett. Usedvanlig ofte nevnes arbeidet i bokanmeldelser, gjerne i samme åndedrag som forfatteren av teksten nevnes. «En nytelse å lese også på norsk», skriver de. «Superb», «smidig», «fremragende», «strålende»,» «glimrende,» «forbilledlig», «perfekt», «en fryd», «velklingende», «stilsikker», «stødig», «usedvanlig følsomt oversatt», «sober og flekkfri norsk klesdrakt», «et smidig og utmerket usvensk norsk», «godt norsk, med klang av fransk og sterk eim av Afrika».
Prisvinneren ble nominert av to forlag, og de har følgende å si om Lotherington:
«Han er en svært selvstendig, lydhør og musikalsk leser og oversetter som skaper sitt helt eget språk og som ikke bare er med på å berike, men også utvikle det norske språket. Han er seriøs og leken, kreativ og etterrettelig, lavmælt og høylytt. Som forlegger vet man at både bok og forfatter er i beste hender. Og at alt leveres klappet og klart, med få kommentarer etter språkvask og korrekturlesning. Kvalitet, med andre ord. Tvers gjennom.»
Cathrine Bakke Bolin, redaksjonssjef i Gyldendal
«I en roman som De velvillige av Jonathan Littell klarer Tom Lotherington å gjengi både det kraftfulle og det poetiske. Oversetteren har en bred forståelse av fransk kultur, er en rutinert oversetter og leverer alltid nøyaktig arbeid. Han fortjener prisen, og jeg er glad og stolt på hans vegne.»
Asbjørn Øverås, redaktør for oversatt litteratur i Aschehoug
Det er en stor glede å tildele Tom Lotherington årets pris.
Juryen har bestått av Kristine Isaksen, litteraturanmelder i VG, Peter Svare Valeur, førsteamanuensis i Allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen og Runhild Skjølaas, redaktør i Bokklubben. Det skjønnlitterære fonds oversetterpris er på kroner 50 000.
Marta Breen, f. 1976 i Larvik, er forfatter, journalist, spaltist og blogger.
Besteforeldre er viktige for barnebarna. Vi har omsorg, erfaring, tid og masse kjærlighet. For Anna er farmor avgjørende. Livet er vanskelig. På skolen blir hun mobbet og trakassert, hun er ensom og redd, men hos farmor er det alltid trygghet og ro.
«Blindgang» (Gyldendal, 2015) er den nyeste av forfatterens kriminalfortellinger involverende William Wisting.
Litteraturmagasinet.no 