Av Myriam H. Bjerkli
Under overskriften «Varmt og rystende om far» slår kulturjournalist og bokanmelder Svend-Einar Hansen fast at Karin Kinge Lindboes ferske bok, «Far og Sachsenhausen», er blitt: en både rystende og varm historie – en historie om smerte og fornedrelse, sult og kulde, sykdom og død, slit og savn, men også om vennskap, kjærlighet og varme.
Vi gratulerer forfatteren med strålende omtale og håper at riktig mange får øynene opp for denne nydelige boken!

Hentet fra boken:
«Så fikk jeg endelig brevet. Kjente igjen skriften hennes med det samme. Det var fra Mia. Lieber Steff …
Jeg lukket øynene før jeg leste videre. Det var som om hjertet mitt hadde fått en ny lyd.
Angret hun, tenkte jeg, angret hun på at hun hadde gjort det slutt? Nå som hun visste at jeg satt her, visste at jeg var fange i Sachsenhausen?
Jeg tenkte at hun måtte jo angre. Hun var nødt til å angre, det hadde vært oss to så lenge. Likevel torde jeg nesten ikke å lese videre.»
Vi satt i hagen i Stavern, og far fortalte om krigen.
Han snakket mye om den tiden nå, nesten bestandig.
… Jeg vil skrive ned din historie, far, sa jeg.
Får jeg lov til det?»
***
I «Far og Sachsenhausen» forteller Karin Kinge Lindboe farens egen gripende historie om krigen, om oppholdet i fangeleiren, om lidelsene, om kameratskapet, om lengselen hjem.
