Søk
Arkiv
Arkiv
Nylige innlegg
Mest populære innlegg og sider
- RSS - Innlegg
- RSS - Kommentarer
Følg bloggen via Epost

Klikk for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via epost.

Bli med blant 423 andre følgere

E-postadresse:
Bokanmeldelser Forfatterne deler Forfatterskolen Hva skjer? Konkurranser Leserbidrag Liv Gade anbefaler Nyheter Skriveforum Årets Krim

Archive For november, 2015

Liv Gade anbefaler «Porto Francos voktere»

28. november 2015 · by bergjespersen

Det finnes mye bra krim i Sverige. Her kommer min favoritt, Ann Rosman. Hun elsker Bohuslänskysten og har vært på båttur her hver sommer fra hun var fire år. Forfatteren elsker havet, lyset og stemningen i den svenske skjærgården. Dette klarer hun å formidle til oss så vi nesten føler vi er der.

Denne boken lukter av saltvann, blåskjell og frisk havbris. Boken spenner over to hundre år og tar for seg en fascinerende del av nordisk historie som få kjenner til, nemlig piratvirksomheten langs svenske- og norskekysten tidlig på 1700-tallet og Porto Franco-brevets niende paragraf som innebar at Marstrand var en fristad for forbrytere fra 1775 til 1794.

Året er 1793, hvor vi møter Agnes som har rømt fra mannen hennes far har giftet henne bort til. Hun utgir seg for å være en mann – hennes eneste mulighet. Skipet tar henne med til Marstrand, hvor hun sta og uredd klarer å skaffe seg et liv. Forfatteren evner å beskrive mangfoldet på Marstrand med sildebaroner, bedragere, gledespiker, kapere, sjørøvere, franske adelsmenn og lokalbefolkning for øvrig.

Agnes er smart; hun ser og hører mer enn godt er og vet at utenfor kysten finnes kaperne, de som går over streken og blir sjørøvere. En natt ser hun dette med egne øyne. En hollandsk skute blir røvet, alle om bord – unntatt en kvinne – blir drept! Denne kvinnen kommer til å få en viktig rolle i Agnes’ liv!

Så flytter vi oss til nåtiden hvor vi møter Vendela som bor i Gøteborg, men eier et sommerhus sammen med sin bror på Klöverön utenfor Marstrand. Dette er hennes paradis på jord. Her står tiden stille. Øya er gammeldags og upraktisk, men vidunderlig ekte! Her faller alt på plass, og det gir henne også høydepunkter i livet! Hennes bror ser helt annerledes på dette. Han vil selge huset, og Vendela blir desperat.

Samtidig blir to lik funnet i myra i nærheten av huset. De viser seg å ha blitt mumifisert på grunn av myrsammensetningen og har ligget her i over to hundre år.

Forfatteren kobler fortid og nåtid på elegant vis, og boken er så spennende skrudd sammen at du nesten ikke får puste!

Gled deg!

***

Anbefalt av Liv Gade – bokinspirator

Sjøkaptein og barnebokforfatter

9. november 2015 · by Myriam

Hva tenker en kaptein når han står og skuer utover havet, med horisonten et sted i det fjerne? På palmer, milelange strender og lettkledde damer? Eller lengter han hjem til barn og barnebarn der hjemme? Det siste er nok tilfelle med kaptein Meidel Eriksen fra Sandefjord. For samtidig som han har har styrt skuta trygt fra den ene eksotiske havnen til den andre, har han skrevet bok. Og nå, i akkurat riktig tid før jul, har den kommet rykende fersk fra trykkeriet. «Jul i Nasseby», en kalenderbok for de små.

Anders 11år er nesegrus forelsket i nabojenta. Men Hysj, det må være hemmelig! Like hemmelig er det at to troll bor i Anders munn. De kaller seg Nassius og Nassus, men dette vet ikke en gang Anders selv. Dagene før jul tilbringer Anders sammen med kameraten Geir, samtidig ønsker han å nærme seg Vigdis. Samtidig vokser Nassebyen I munnen hans. Nye Nasser flytter inn. Snart er byen komplett. Dagene passerer. Desember nærmer seg slutten. Rekker nassene å ha byen ferdig før jul? Og vil Anders til vinne Vigdis hjerte?

Byavisa i Sandefjord har intervjuet forfatteren:

En gyllen utgivelse

8. november 2015 · by Myriam

Lørdag ble boken Den gylne dalen lansert på Forlagshuset i Vestfold. Mange hadde møtt fram for å få med seg bokbad, musikk og helt fersk bok. Og på scenen ble både forfatter og forfatterens datter intervjuet av redaktør Marte Østmoe.

– Scenen med sølvrokkene er den tøffeste i hele boka. Det synes Hedda G. Døvle (11).

Under arbeidet med De gylne dalen – Reisen til den ensomme, har Hedda vært mammas beste konsulent. Underveis ga hun klar beskjed hvis handlingen var for barnslig eller teksten for introvert.

Hedda er dessuten mektig imponert over Tone Larsens illustrasjoner:

– De ligner jo bildene jeg har i mitt eget hode!

På lanseringen lørdag 7. november traff forfatter Monica O. Døvle og illustratør Tone Larsen, hverandre for første gang.

– Jeg håper det blir en bok nummer to, sa Larsen som har hatt stor glede av å følge både Monica og hovedpersonen Tyrirot. Begge har de denne høsten bestått en stor manndomsprøve. Monica er blitt forfatter og Tyritot har, sammen med sine hjelpere, overvunnet en rekke utfordringer og hindringer.

– Da jeg skapte Tyrirot var Hadde min største inspirasjonskilde, røper mamma Monica og syntes derfor det var helt naturlig at også Hedda ble intervjuet under lanseringen.

Ikke bare står mor og datter sammen om boka, før festen stod de også sammen om en eventyrlig bakst med titler og navn hentet direkte fra Den gylne dalen.

Her var Tyrirots styrkende gulrotkake, Suris friske blåbærmuffins, Timians urtebrød og Tjæres seige Brownies.

Etter høytlesning om de grufulle sølvrokkene, var det godt med trøstende melodier fra både Leon Jung, Max Lorentz, Al Deloner og Rikke Knudsen.

Denne lørdagen, boklanseringen og formiddagen ble gyllen som høsten selv.

Og om det kommer en bok nummer to?

Ja, den som roper i skogen får svar.

Liv Gade anbefaler «Midnattsrosen»

7. november 2015 · by bergjespersen

Lucinda Riley har virkelig inntatt Norge, og jeg vil tro dere har lest «Orkideens hemmelighet» og «Lavendelhagen».

Her kommer forfatterens siste roman – og hennes beste.

Vi skal til India hvor Anahita skal feire sin 100-årsdag. En utrolig dame, kul, smart med masse svart humor!

Slekten samles – barn, barnebarn og oldebarn, og de har blitt mange. Anahita ser dem – hun ser deres sterke og svake sider. Det liker de ikke, de fatter ikke hvordan hun alltid vet hva som skjer.

Hun velger ut ett av sine barnebarn Ari, for å gi ham et manuskript – historien om hennes liv. Og et viktig oppdrag: Finn min sønn, som alle sier er død. Anahita vet at han lever!!

Vi blir ført tilbake i tid, og møter Anahita som elleveåring! Hun kommer fra en fornem indisk familie og innleder et livslangt vennskap med den egenrådige og bortskjemte prinsesse Indira. Indira vet hva hun vil og hvor hun skal, og hun tar med seg Anahita til England.

Dette er like før 1. verdenskrig bryter ut. Europa holder pusten; folk lever intenst – her og nå. Dette er viktig – og Anahitas liv får nå en helt ny retning.

Donald Astbury stormer inn i livet hennes. Han er arving til det ærverdige slottet Astbury House. Forventninger og forpliktelser hviler på hans unge skuldre, men han nekter å la seg dirigere. Donald har en grusom mor, Maud, som kun er opptatt av fasader og tradisjoner. Hun har is i blikket og hat i stemmen – og er villig til å gå over lik for å få det slik hun vil ha det!

Åtti år senere møter vi den vakre og elegante amerikanske skuespilleren Rebecca Bradley. Hun skal spille inn en film fra 1920-tallet, og opptakene gjøres nettopp på Astbury House, hvor hun møter Ari, oldebarnet til Anahita. Han er på jakt etter familiens fortid, og oppdagelsene han og Rebecca gjør er med på å avdekke mørke hemmeligheter som kan true hele det gamle familiedynastiet!

Det er en fantastisk historie, og forfatteren evner å beskrive Indias farger, temperatur og lidenskap som står i sterk kontrast til Englands tåke, regn og likegyldighet!

Anbefalt av Liv Gade, bokinspirator

Populær mus

3. november 2015 · by Myriam

Da Hiam al-Chirout så at forlagssjef Myriam H Bjerkli i Forlagshuset i Vestfold søkte etter musestrikker på Facebook nølte hun ikke med å ta kontakt. Hun hadde en gruppe damer som satt i flyktningeleir i Tyrkia, som svært gjerne ville tjene noen kroner på å strikke mus. Den ene musen Bjerkli egentlig hadde tenkt seg, ble dermed raskt en hel liten musekoloni.

I hvert fall fram til tirsdag kveld. For da Sissel Bergan lanserte sin andre bok om Musse Musegutt på Bjerkely skole i Undrumsdal, ble ikke bare de cirka 40 musene som allerede var heklet solgt. Det ble også tatt opp bestillinger på seksti til. Hver mus koster hundre kroner, og hver eneste krone sendes uavkortet til flyktningedamene som strikker musene. Dette tilsvarer cirka fem gode månedslønninger for lærere i «det gamle» Syria. Og enda langt mer i flyktningeleiren i Mersin, der de vanligvis har liten mulighet til å tjene penger overhode.

– Jeg blir så rørt over at de små musene er så populære, forteller Hiam, – og jeg gleder meg voldsomt til å ringe damene i Mersin å fortelle om det. Jeg skal ned dit med en container full av klær og annet de trenger om få dager, og håper å kunne ta med meg en ny museflokk tilbake igjen. Det her er allerede helt fantastisk, og allikevel så er det kanskje bare er begynnelsen?

Det er den norske veldedige organisasjonen Solidaritetsnøster som startet strikkeprosjektet i Mersin. De lærer flyktninger både i Norge og Tyrkia å strikke, og sender ferdige strikkede plagg, og garn, strikkepinner og strikkeoppskrifter til de syriske flyktningedamene i Tyrkia. Dermed får damene i Mersin klær som holder dem varme i vinterkulden. Noe som kommer godt med, siden det fort kan bli ned mot null grader i Mersin vinterstid, der de fleste flyktningene bor i telt. Og garnet som blir til overs bruker de til å hekle bl. a. små dukker, julehjerter og Musse Musegutter.

Sissel Bergan, som har skrevet bøkene om Musse Musegutt er begeistret. – Tenk at barnebøkene mine kan få slike ringvirkninger, sier hun. – Det er helt utrolig, og absolutt ikke noe jeg så for meg der jeg satt og skrev om Musse Musegutt. Jeg ville jo bare fortelle en hyggelig historie om en liten musegutt. Men responsen på de små heklede musene har vært formidabel, ungene synes de er kjempesøte og foreldrene synes det er hyggelig å kunne bidra til en god sak.

Boklanseringen foregikk i gymsalen på Bjerkely skole, og det var mange som hadde møtt opp for å høre Hiam fortelle om hvordan det er i Syria og Mersin, synge med til fengende Musevisesang, og selvfølgelig høre forfatteren lese fra boka.

Boken «Musse Musegutt feirer jul» handler om en liten mus som ønsker å lage jul for musefamilien sin. Nå kan det altså hende han kan skape en litt bedre jul for syriske flyktningkvinner i Tyrkia også

Velkommen til boklansering i Tønsberg!

3. november 2015 · by Myriam

Lørdag 7. november kl. 16.00 lanseres boken til Jens Haugan og Bente-Linn Bergene Huseby på Fregatten på Maritim hotell i Tønsberg. Barneboka ; «No kan du sove, vesle gut «» er en vakker og fargerik bok for de minste barna, en bok som både kan leses og synges, og er vi heldige, så vil forfatteren selv synge og spille for oss. Etter lanseringen vil Muli overta, med enda mer god litteratur, musikk og hyggelig selskap.

Velkommen!

Velkommen til boklansering i Larvik

3. november 2015 · by Myriam

7. november kl. 14.00 lanserer Monica Østby Døvle sin debutbok «Den gylne dalen» i Forlagshusets lokaler på Skreppestad i Larvik. Vi håper du har mulighet til å feire utgivelsen sammen med henne! Det blir musikk av Al DeLONER, Rikke Knudsen, Max Lorenz og Leon Jungreuthmayer, redaktør Marte Østmoe vil bokbade den ferske forfatteren, det blir mulighet til å ta en nærmere titt på Tone Larsens illustrasjoner og det blir enkel bevertning. Og selvfølgelig mulighet til å få med seg en signert bok hjem:-)

Gratis inngang. Velkommen!

Om boken:

I Den Gylne Dalen bor halvmenneskene. De lever av det jorden og naturen kan gi dem, og blir voktet og beskyttet av lyskvinnen Sol. Nå nærmer det evige nattmørket seg. Kan lyskvinnens tronearving Tyrirot redde Sol og halvmenneskene? For å klare det, må hun legge ut på en farefull reise til Ensomhetsdalen. Der skal hun finne Den Ensomme. Han er den eneste som kan gi råd om veien videre. Tyrirot tar med seg halvmennesker, alver og valkyrier på leting etter de syv glemte eyrene. I følge et gammelt sagt, er eyrene i stand til å oppheve en hver forbannelse. Foran dem venter mørket. Ingen har noen gang kommet levende gjennom Orkeskogen eller over Snaufjellene. Og Den Ensomme… Hvem er egentlig han? Kan de stole på rådene han gir dem? Og vil de syv, glemte eyrene i det gamle heksebrygget, virkelig kunne oppheve mørkets forbannelse?

Velkommen til boklansering i Sandefjord

3. november 2015 · by Myriam

Velkommen til boklansering på Sandefjord bibliotek førstkommende lørdag kl. 15.00, der Kristin Remøe debuterer som romanforfatter med spenningsromanen Hvit gudinne. Krimforfatter Frode Eie Larsen bokbader. Kjetil Mørland spiller. Og ryktene lover sjokolade og vin …

Strålende omtale for viktig bok om Jødefamiliene som forsvant fra Vestfold under krigen

3. november 2015 · by Myriam

«Familiene som forsvant» er en sterk historie om skjebnen til jødene i Vestfold under krigen, der bare en eneste av dem overlevde.

Under overskriften «Historien vi aldr må glemme, skriver Lars Døvle Larssen i Tønsberg Blad blant annet:

I oktober 1942 slo okkupasjonsmakten til, godt hjulpet av norsk politi: 767 nordmenn av jødisk herkomst ble da, og i månedene som fulgte, arrestert og senere sendt til tyske dødsleire. Bare 30 kom tilbake. Av de deporterte var 31 fra Vestfold, av dem overlevde bare én – Herman Sachnowitz fra Larvik, som i 1976 utga «Det angår også deg», den viktigste selvopplevde beretningen om jødeutryddelsen på norsk. DET KAN knapt tenkes noe dystrere kapittel i vår lokale historie enn det Thomas Nilsen har tatt fatt i med sin nye bok «Familiene som forsvant». Heller ikke noe viktigere.

Nilsen har fortjenstfullt motstått fristelsen til å la seg rive med av følelser. Usentimentalt maler han opp den jødiske minoritetens historie i Vestfold, fra de første kom hit på 1880-tallet frem til 1940-tallets forfølgelser og folkemord. Historien blir ikke mindre gripende av den grunn, snarere tvert imot. ALLER STERKEST inntrykk gjør skildringen av de jødiske familienes hverdagsliv før krigen, nettopp fordi det ikke var noe annerledes eller mystisk ved det. De var jo som oss andre, vandret rundt i de samme gatene i Tønsberg, Sandefjord og Larvik, jobbet og gikk på skole, hadde venner og hobbyer. På bildene smiler de mot oss, fra glade dager på Ringshaugstranda, fra skiturer og onnearbeid. Så gikk alt i grus. Disse hverdagsmenneskene fra Vestfold var en så stor trussel mot den ariske rase at de skulle utryddes uten nåde.

Nilsen belyser de mange enkeltskjebnene, men aldri uten å miste det store bildet av syne. Han har brukt flere muntlige kilder, og har også funnet intervjuer og annet personlig erindringsstoff i aviser o.l., paret med dypdykk i arkiver og en anselig mengde litteratur. «Familiene som forsvant» gjør et solid faglig inntrykk, i tillegg til å være velskrevet. NOEN VIL kanskje reagere på at så mange vestfoldinger som indirekte bidro til folkemordet nevnes ved navn. Men heller ikke de bør få lov til å glemmes. De var jo mennesker som oss, de også.