• Kontakt
  • Om oss
  • Velkommen

Litteraturmagasinet.no

Meny

  • Årets Krim
  • Bokanmeldelser
  • Forfatterne deler
  • Forfatterskolen
  • Hva skjer?
  • Konkurranser
  • Leserbidrag
  • Liv Gade anbefaler
  • Nyheter
  • Skriveforum
  • Søk

  • Arkiv

  • Nylige innlegg

    • Utsatt lansering av Bente-Linn Bergene Husebys diktbok på torsdag 2.11 på Thaulows i Sandefjord
    • Vestfold Fylkeskommunes Kunstnerpris 2017 til Ingvar Ambjørnsen
    • Elisabeth Holt på Stokke Bibliotek i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse
    • Innspillingen av den første «Detektivbyrå Nr. 2»-filmen er i gang!
    • Jann Rygh Sivertsen lanserer sin tredje diktsamling søndag 3. september
  • Mest populære innlegg og sider

    • Bokanmeldelse: Yatzy av Harald Rosenløw Eeg
    • Bokanmeldelse: Dypet
    • Bokanmeldelse: "Elskede Poona" av Karin Fossum
    • Forfattermøte med Linnéa Myhre
    • Margaret Clementz, en perle i et muslingskall
    • RSS - Innlegg
    • RSS - Kommentarer
  • Klikk for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via epost.

    Bli med blant 423 andre abonnenter
  • Bokanmeldelser Forfatterne deler Forfatterskolen Hva skjer? Konkurranser Leserbidrag Liv Gade anbefaler Nyheter Skriveforum Årets Krim

Archive For oktober, 2015

Boklansering med musesalg til inntekt for syriske flyktningekvinner i Mersin i Tyrkia.

29. oktober 2015 · by Myriam

3. november kl. 17.30 lanserer Sissel Bergan sin andre bok om lille Muse Musegutt på Bjerkely skole på Undrumsdal i Re kommune. I boken »Musse Musegutt feirer jul» står juleferien for døren, men Musse gleder seg slett ikke. Da kommer han jo ikke til å se vennen sin, Lasse, på flere uker! Men så får han en ide. Kanskje det går an for en liten mus og musefamilien hans å feire jul også?

På lanseringen blir det presentasjon både av bok og mus, og selvfølgelig mulighet for å kjøpe med seg en signert utgave av boken. I tillegg  blir også mulig å kjøpe med seg en egen unike Musse Musegutt. Den koster kr. 100,- og pengene går uavkortet til damene som har heklet dem, kvinner som har flyktet fra Syria, og som i dag prøver å overleve under kummerlige kår i flyktningeleir i Mersin i Tyrkia. Syriske Hiam Al-Chirout kommer for å fortelle litt om hvordan de har det der.

musse musegutt kollasj

 

Litt om forfatter Sissel Bergan:

Sissel Bergan fra Tønsberg har jobbet et langt yrkesliv som lærer. I mange av disse årene har hun fortalt elevene sine om en liten, merkelig og lærevillig mus. Nå kommer de første musehistoriene i bokform. Høsten 2013 debuterer hun med barneboken «Musse Musegutt» Musse Musegutt er bok nummer to i serien «Barnas Diamanter», Liv forlags vakreste bøker for barn mellom fire og åtte år.

Litt om hva den ekstra hundrelappen går til:

Etter å ha lest om Musse Musegutt tok syriske Hiam al-Chirout kontakt med oss. Kanskje det å hekle Musse Musegutt var en fin jobb for de syriske flyktningkvinnene i Mersin i Tyrkia? Med garn de får av den veldedige organisasjonen Solidaritetsnøster strikker og hekler en gruppe kvinner der både plagg som de selv og familiene deres bruker for å holde varmen i den kjølige vintersesongen, samt strikkede dukker og annet som de forsøker å selge. På den måten tjener de noen få kroner, som kommer godt med i en vanskelig og svært fattig hverdag. Selvfølgelig synes vi det var en god ide! Derfor har vi nå fylt forlaget med en hel skokk med små Musse Museguttbarn.

Litt om Hiam Al-Chirout:

Hiam Al-chirout kommer til Norge fra Syria i 1991. Hun er leder for Arabisk forening, nestleder i Vestfold i innvandrerråd og internasjonal leder for Vestfold SV. Hun har vært morsmållærer i Larvik kommune fra 1993 til i dag. Al-chirout fikk Vestfolds likestillingspris i 2007, og ledet prosjektet ”Fargerikt kaos” for to år siden. Gjennom kurset ”Innvandrerkvinner kan” bidrar hun til svømmeopplæring, arabiskundervisning og motiverer innvandrerkvinner til å bli mer aktive i det norske samfunnet. Al-chirout prøver å bygge bro mellom innvandrergrupper og etnisk norske i Larvik og er en viktig ressurs i lokalsamfunnet. Som en aktiv og frittalende kvinne er hun en god rollemodell for innvandrerkvinner fra Midtøsten, og hun ble i 2009 kåret til Årets innvandrerkvinne. I disse dager er hun engasjert i Solidaritetsnøster, aktiv SV-politiker, og har reist flere turer ned for å hjelpe Syrere som nå er på flukt. »

musse boklansering

Velkommen til en hyggelig kveld!

Tid: 03.11. kl. 17.30

Sted: Bjerkely skole på Undrumsdal.

Gratis inngang!

Kun en av jødene i Vestfold kom tilbake etter krigen. I går lanserte Thomas Nilsen boken om «Familiene som forsvant».

29. oktober 2015 · by Myriam

DSC_7267.TIFLanseringen foregikk på Tønsberg bibliotek, der rundt tjuefem lydhøre personer møtte fram for å få med seg forfatterens foredrag om den triste skjebnen til Vestfolds jøder.

DSC_7256.TIFI  tillegg til forfatteren, var også et tidsvitne tilstede og fortalte om sitt siste møte med en av de unge jentene i 1942, rett før hun ble hentet og deportert.

DSC_7264.TIF

Klikk her for å høre Thomas Nilsen fortelle om boken på NRk Vestfoldsendingen: https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-vestfold/DKVE02021215/27-10-2015#t=1h8m36s

DSC_7268.TIF

Litt om innholdet i boken:

Boken Familiene som forsvant – Den jødiske befolkningen i Vestfold 1880 – 1945 omhandler de jødiske familiene som bosatte seg i fylket, flertallet i Tønsberg, og deres liv og virksomhet frem til jødeforfølgelse under 2. verdenskrig.

På slutten av 1800-tallet bosatte de første jødiske familiene seg i Vestfold, men etter noen få år flyttet de tilbake til Kristiania eller dro videre til andre byer. Men byene og bygdene i området ble hvert år besøkt av omreisende jødiske handelsmenn. Noen kom med tog til Hvittingfoss eller Sandefjord, før de gikk fra gård til gård med sine varer på ryggen. Etter første verdenskrig bosatte nye familier seg i Tønsberg, Sandefjord og Larvik. De fleste av foreldrene hadde kommet til Norge som flyktninger fra tsarens Russland. I det nye landet skulle de etablere seg med familier, bygge en fremtid og legge jødehatet bak seg. De åpnet etter hvert forretninger og deres barn begynte på skolen, deltok i foreninger, lekte på løkkene og dro på utflukter.

Men i bakgrunnen spøkte antisemittismen.

I avisene ble jødene beskyldt for å stå bak mange av samtidens politiske uroligheter, de første flyktningene fra Adolf Hitlers nye Tyskland kom til Vestfold og så ble Norge invadert av Tyskland 9. april. 1940. Kort tid etter ble jødehatet den nye tids politikk og livene til de jødiske familiene og deres venner skulle forandres for all fremtid.

familiene-som-forsvant

Tøffe Renate lar seg ikke stoppe av CP!

24. oktober 2015 · by Myriam

renate i se og hørDu kjenner meg ikke 01

Den lille jenta som bare veide 1330 gram og måtte starte livet i kuvøse, er blitt ei tøff jente på 26 år. Riktignok avhengig av krykker pga dårlig balanse-evne, men klinkende klar i hodet. Nylig kom debutboken hennes «Du kjenner meg ikke» ut på Lyst forlag, personlige dikt om hvordan det er å være annerledes – og samtidig være akkurat som alle andre 26-åringer. I denne helgens Se og Hør kan du lese mer om den tøffe jenta fra Tønsberg.

 

Ny, sterk bok lanseres på Tønsberg bibliotek

21. oktober 2015 · by Myriam

På slutten av 1800-tallet bosatte de første jødiske familiene seg i Vestfold, men etter noen få år flyttet de tilbake til Kristiania eller dro videre til andre byer. Men byene og bygdene i området ble hvert år besøkt av omreisende jødiske handelsmenn. Noen kom med tog til Hvittingfoss eller Sandefjord, før de gikk fra gård til gård med sine varer på ryggen. Etter første verdenskrig bosatte nye familier seg i Tønsberg, Sandefjord og Larvik. De fleste av foreldrene hadde kommet til Norge som flyktninger fra tsarens Russland. I det nye landet skulle de etablere seg med familier, bygge en fremtid og legge jødehatet bak seg. De åpnet etter hvert forretninger og deres barn begynte på skolen, deltok i foreninger, lekte på løkkene og dro på utflukter.

Men i bakgrunnen spøkte antisemittismen.

I avisene ble jødene beskyldt for å stå bak mange av samtidens politiske uroligheter, de første flyktningene fra Adolf Hitlers nye Tyskland kom til Vestfold og så ble Norge invadert av Tyskland 9. april. 1940. Kort tid etter ble jødehatet den nye tids politikk og livene til de jødiske familiene og deres venner skulle forandres for all fremtid.

Boken er skrevet av Thomas Nilen og lanseres på Tønsberg bibliotek. Velkommen!

Liv Gade anbefaler «Presidentens hatt»

18. oktober 2015 · by bergjespersen

presidentens_hatt_forside-utkastJeg liker originale bøker som overrasker og utfordrer – denne gjør begge deler!

Vi skal til Paris på åttitallet hvor vi møter den litt mislykkede forretningsmannen Daniel Mercier. Franskmannen oppsøker et elegant brasseri hvor han bestiller «havets frukter» – et vidunderlig måltid med fisk og skalldyr i skjønn harmoni.

Så skjer det: Selveste president Francois Mitterrand setter seg ved nabobordet. Det er spennende og uvirkelig; presidenten er Daniels store forbilde, og den mektigste mannen i Frankrike! Da presidenten går, glemmer han sin karakteristiske hatt, og Daniel bare må ha den.

Da begynner ting å endre seg. Med denne hatten på hodet kjenner han en kraft og en styrke. Han har plutselig fått selvtillit og kommer med djerve forslag på jobben som endrer alt.

Er denne hatten magisk? Kan en hatt endre et liv? Daniel glemmer igjen hatten på Paris-ekspressen, og en ung, vakker kvinne finner den. «Fin hatt» tenker Fanny Marqvant – og setter den på hodet for å møte sin elsker Edouard. Hun kjenner en rar sitring i kroppen, en slags makt, og bestemmer seg for at nå skal hun ta et oppgjør med den svikefulle Edouard. Han har kone og to barn, men har i tre år lovet Fanny å forlate dem. Det er jo Fanny han elsker!! I dag er hun modig, i dag tør hun å gjøre noe med livet sitt!

Fanny føler en befrielse og en stor glede over å endelig være fri til å gjøre som hun vil. Hun glemmer igjen hatten i parken, og nå er det den berømte parfymemakeren Pierre Aslan som får glede av presidentens hatt. Pierre kan gjenkjenne mer enn 10.000 dufter; han har kreert djerve blandinger og har oppnådd berømmelse. Men noe har skjedd. Skaperevnen er borte. Med presidentens hatt endrer alt seg: Nå kreerer han en parfyme som er sjarmerende, dyrisk, moderne og forførende. Han er tilbake, til stor glede for motehusene og de franske kvinnene.

Det er en original og morsom bok med glitrende beskrivelser av åttitallets Paris. Forfatteren har klart å fange en stemning og en spennende tanke. Kan vi alle lykkes – hvis vi bare får et dytt? Hvis vi bare tror på oss selv og tenker de riktige tankene?

Les boken – gjør det!!

Anbefalt av

Liv Gade – bokinspirator

Mer enn fullt på lansering av Fluebok nummer fem

11. oktober 2015 · by Myriam

DSC_7082

Fredag kveld ble Jon Håkon Aulie og Kari-Mette Astrups femte bok i «Frekke Frida Flue-serien lansert på Stokke bibliotek.

DSC_7091  Bibliotekar og barnebokansvarlig Wenche Roald Naas var litt usikker på hvor mange som kom til å komme på forhånd, og hadde derfor satt fram rundt 60 stoler. – Fredagskvelden kan være litt vanskelig, fortalte hun, – mange vil nok bar rett hjem i sofaen. Det er bedre å eventuelt sette fram noen stoler ekstra når vi ser hvor mange som kommer.

DSC_7096

Og stoler måtte de sette fram, faktisk alle som var tilgjengelig, og enda var det noen som måtte nøye seg med ståplasser.

DSC_7094

Rundt 130 mennesker, store og små, fikk med seg Jon Håkon Aulies presentasjon av den nye boka, og kunne synge med på Knut Ove Hansens morsomme fluesanger.

DSC_7109

Mulighet til å se utstilling med originaltegningene fra boka, malt av fluas faste illustratør, Kari-Mette Astrup, var det også.

DSC_7077

Og bibliotekkvelden ble selvfølgelig avsluttet med bokkjøp og boksignering, før de frammøtte kunne trekke hjem til sofa og gullrekka.

DSC_7126

Ingvar Ambjørnsen: Politiets prioriteringer

9. oktober 2015 · by Myriam

Sist helg åpnet VG døra til Norges nasjonale torturkjeller.

I den første av en serie artikler fikk de av oss som ville, en grundig og vel dokumentert innføring i forholdene i de pedofile nettverkene som finnes der nede. Jeg må medgi at jeg i utgangspunktet ikke var en av dem som ville ta turen. Jeg hadde ikke noe lyst til å tilbringe helga sammen med menn som fantaserer om å tukle med unger. Eller som gjør det. Isteden moret jeg meg over MDG-politikeren som fikk politiet på besøk, og som innrømmet at han var i besittelse av et halvt gram marihuana. Før han ba hele verden om unnskyldning og trakk seg fra lokalpolitikken. Og enda mer underholdende skulle det bli da en kvinne i førtiåra ble arrestert fordi hun hadde plukket fleinsopp.

Disse to sakene fikk en voldsom fart på Facebook og i nettavisene rundt om. Særlig etter at advokat Elden forsøkte å få litt fornuft inn i saken, ved å oppfordre den ulykkelige grøntpolitikeren til å betale bota og gå videre. Både som menneske og lokalpolitiker. Og da advokat Inger Zadig litt senere blogget at hun ville ta alle landets spissfleinsankere i forsvar aldeles gratis, gikk det helt over stag. (Gud hjelpe meg som vi savnet sånne advokater på søttitallet. ) Dagbladet snappet øyeblikkelig saken, og Zadig måtte bare innrømme, at jo da – her var det pågang. Ja, vitsene på nettet var mange, og enkelte var gode også. Forbudet mot å plukke og spise en sopp som vokser over hele landet, har jo i seg selv mye humor i seg. Særlig med tanke på at fleinsoppen ikke er giftig. I motsetning til for eksempel hvit og grønn fluesopp, som du med lovens velsignelse kan plukke så mye du vil av. Og i verste fall ta livet av både deg selv og hele din familie. Dette er norsk narkotikafilosofi på sitt aller djerveste.

Nok moro for denne gang. Det ville være svært uhøflig av meg å nevne Zadigs fleinstunt, uten å ta med selve grunnen til at hun blir forbannet. Utgangspunktet for blogginnlegget hennes. Under overskriften «Fritt frem for barneporno? », skriver hun: Vi kan ikke ha et politi som lar overgrepssaker ligge i skuffen i 16 måneder når de samtidig prioriterer å jage fredelige mennesker rundt i skogen fordi de plukker sopp. » Hun refererer til graverne i VG. Hvilket får meg til å bite tenna sammen og bli med dem ned i den tidligere nevnte kjelleren.

Jeg er en mann med en forholdsvis velutviklet fantasi. Ikke er den helt blendahvit heller. Til en viss grad er det jobben min å forsøke å sette meg inn i ulike menneskers psyke. Også de litt skrudde variantene. Har man ikke et visst talent for slikt, nytter det ikke å skrive romaner.

Men det VG her varter opp med vipper meg helt av pinnen. Selvsagt vet jeg at det finnes pedofile nettverk der både menn og kvinner er involvert. Selvsagt vet jeg at det eksisterer millioner av bilder og filmer på nettet som viser voksne som forgriper seg på barn. Men at man kan sitte i Norge i dag og bestille fremtidige voldtekter av et spedbarn, før man drar kortet og venter på filmversjonen, er helt uvirkelig. Jeg sliter med å få den tanken til å feste seg. Uvirkelig er det også å være vitne til avisas TV-team som reiser rundt og snakker med disse mennene også. Unnskyldningene. Tåkepratet. Tåpepratet. Sutringen.

Og like ille: Det som går igjen som et mantra hele veien: Politiet mangler ressurser. Har ikke tid. Kan ikke komme. Må la dem gå. Henleggelsesprosenten i ovegrepssaker er på 80 prosent. Jeg gjentar det. 80 prosent. Mens hjemmebesøket hos lokalpolitikeren med det halve grammet føres inn i statistikken som oppklarte saker. I tillegg til den vellykkede opperasjonen i soppskogen. Og dette pågår hver natt. Hver dag. I år etter år etter år.
Kaja Hegg i Redd Barna sier: «Det er utilgivelig hvis politiet ikke prioriterer disse sakene. Det er så grove handlinger. Det er på tide at Justisdepartementet blir satt til veggs for dette, for det er deres ansvar. » Og vi vet det jo. Hva som ikke kommer til å skje. Ikke før det gror fleinsopp i nesebora til Anundsen.

***

Denne teksten ble første gang publisert i Dagsavisen 09.10.2015

Liv Gade anbefaler «Jeg har et teppe i tusen farger»

9. oktober 2015 · by bergjespersen

InnbundetDet er noe grunnleggende og godt ved en mor. Hun er der – selv om det stormer rundt oss. Hennes kjærlighet er ubetinget, uendelig og alltid til å stole på. Min mor har alltid sagt: Har ungene det bra, har jeg det bra. Lider ungene, lider jeg dobbelt! Sånn er det! Kjærligheten sitter i ryggraden!

Anne B. Ragde har skrevet en sterk, vakker og til tider morsom bok om sin mor, som hun nok hadde et spesielt forhold til. Jeg liker skrivestilen til Ragde – hun er så ærlig at det noen ganger er brutalt.

Moren Birte er dansk og preget av sin danske oppvekst, som var vanskelig. I Annes og søsteren Elins oppvekst bodde de i en gammel bygård fra 1800-tallet med utedo i Storgata, midt i Trondheims sentrum. De hadde dårlig råd, og Anne forteller med galgenhumor om sitt første ekteskap med Finn. Moren måtte ta opp lån over tre år – akkurat så lenge som Annes ekteskap med Finn varte.

Birte, som er alenemor, har både styrke, livsmot og trass. Hun er en balansekunstner som prøver å få livet sitt i vater. Birte jobber som maskinfører på en plastposefabrikk i Trondheim på dagtid og strikker Mariusgensere og syr Grafferbunader på kvelden – for å få endene til å møtes. Hun koker og baker og er i sving. Birtes «lommer av lykke» er bøkene. Når alt er rolig i heimen, forsvinner hun inn i bøkenes verden. «Er man bundet i livet, kan man bli fri i sinnet», sier hun.

Men opprøret kommer. Når jentene er store, drar hun – i ren protest – på haiketur til Istanbul – i en alder av femtito år. Da hun kommer hjem, selger hun alt hun har (unntatt bøkene) – og flytter inn i en enkel leilighet for å drive med sitt. Lese, skrive, puste – leve.

Birtes siste år tilbringes i en trygdeleilighet i Oslo, og Ragde tar her helt klart et oppgjør med Helse- og omsorgsetaten i Oslo, som hun mener svikter. Hun kaller det selv sin litterære hevn! Alle mennesker fortjener en verdig avslutning på livet sitt!

 ***

Omtalt av Liv Gade – bokinspirator

 

 

Fluelansering på Stokke bibliotek

2. oktober 2015 · by Myriam

Fredag 9. oktober kl. 18.00 bør alle som har lyst på et nytt møte med Frekke Frida Flue ta seg en tur på Stokke bibliotek. Da lanseres nemlig bok nummer fem i den populære «Frekke Frida Flue-serien» Denne gangen får Frekke Frida flue og ektemannen Frez mer enn nok å være opptatt av, de får nemlig 44 sprelske, små fluebarn. Men tid til fluesprell blir det selvfølgelig i denne boken også!Forfatter Jon Håkon Aulie kommer og presenterer boka, musiker Knut Ove spiller nye og gamle fluesanger og illustratør Kari-Mette Astrup stiller ut tegningene sine. Kommer du?

Gratis inngang, velkommen!

image[6]

  • Litteraturmagasinet

    Besøks og postadresse:
    Litteraturmagasinet
    Forlagshuset i Vestfold as
    Skreppestadveien 46
    3261 Larvik
    Telefon: +47 33 11 45 55
    Normalt åpent:
    mandag - fredag 10.00 - 16.00
    Lørdag og søndag stengt.

    Meta

    • Registrer
    • Logg inn
    • Innleggsstrøm
    • Kommentar-feed
    • WordPress.com
  • Følg oss på Facebook

    Følg oss på Facebook
  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Siste på Twitter

    Feil: Vennligst sørg for at Twitter-kontoen er offentlig.

  • Blogg på WordPress.com.
  • Følg meg Følger
    • Litteraturmagasinet.no
    • Bli med 28 andre følgere
    • Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
    • Litteraturmagasinet.no
    • Tilpass
    • Følg meg Følger
    • Registrer deg
    • Logg inn
    • Rapporter dette innholdet
    • Se nettstedet i Leser
    • Behandle abonnementer
    • Lukk denne menyen
 

Laster kommentarer...