Det er spennende med debutanter. Her kommer en som jeg tror vi vil høre mer til!
Vi møter Lucia som lever med sin Jack i London. Det er et hektisk, urbant liv – helt forskjellig fra hennes oppvekst. Lucia er nemlig født og oppvokst på den vakre, værharde Helgelandskysten – hvor De syv søstre ligger høyreiste og stolte og er både magiske og mystiske.
Nå skal hun endelig hjem til sin barndoms øy, til mor og far. Kontrasten til London er enorm. Her råder stillheten, kun brutt av måkeskrik og tøffing fra farens motorbåt som lukter av barndom. En underlig blanding av kaffe, diesel, fisk og omsorg. Hjemmet hennes med det røde uthuset og utedoen ligger der fortsatt, litt skjevere, litt skakkere, herjet som det er av storm og salt hav, og hun kjenner det hugger i hjertet av glede og undring over endelig å være hjemme.
Moren, Raffaela, vil ha henne med til Dunholmen for å sanke dun, som i gamle dager, men Lucia er trett etter den lange reisen og avstår. Den beslutningen vil hun angre på resten av sitt liv. Hun mister moren sin den dagen, men vet at hun i alle fall skal oppfylle morens siste ønske: Å sette ned hennes urne på Liguriakysten, et sted Lucia aldri har vært, og som moren sjelden snakket om. Urnen skal plasseres ved siden av Marcello Favretto. Hvem er det? Hvem var så viktig i morens liv?
Lucias reise til Italia, til sin mors fødested, blir en emosjonell og sterk reise tilbake i tid. Røtter er viktig, og i sin vandring oppsøker hun Guiseppe, som elsket Raffaela som sitt eget barn. Samtalene mellom Lucia og Guiseppe er sterke og viktige, og Lucia tenker: «Er sannheten alltid nødvendig for å kunne leve sant?»
Forfatteren skriver med innsikt og innlevelse, og boken har voldsomme kontraster. Fra Helgelandskystens barske og forblåste kyst til Ligurias milde klima og turkise hav.
Gled deg, les sakte!!
Tagged: bøker, bokanbefaling, lesing, liv gade, roman, skjønnlitteratur
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer