Veldig mange av oss har vært på de greske øyer, hvor havet er asurblått og deilig temperert. Strendene er karamellfarget, og oliven- og sitrontrær vokser vilt. Luften er fylt av rosmarin og basilikum, og livet er lett å leve!
Grekerne er vennlige og langsomme. Det virker som de har all verdens tid. De gamle konene sitter kledd i sort utenfor husene sine og filosoferer over livet, og mennene spiller boule under de skyggefulle trærne.
I denne vakre boken skal vi til en liten øy, Erikousa, utenfor Korfu. På denne øya har Daphne sine røtter, her har hun vært alle somrene fra hun var liten. Det er et samhold på øya som er unikt. Alle som bor der, støtter hverandre og vil hverandre vel.
Da Daphne var liten, flyttet foreldrene hennes til New York for å gi henne en bedre oppvekst, og nå som voksen, har hun klart å etablere seg som en av New Yorks beste kokker. Hun har klart å få en bit av den amerikanske drømmen.
Daphne er den greske slektens «amerikanida» som hennes bestemor kaller henne. Yia-Yia er den viktigste personen i livet til Daphne. Hun er en klok, rynkete gammel gresk dame – full av visdom og gode tanker. Og i denne boken øser hun av dem til glede for Daphne og hennes lille datter Evie – og ikke minst – for oss. Denne boken gir ettertanke og undring. Daphne og Evie er endelig kommet hjem til øyfolket sitt og til Yia-Yia. Om få dager skal her feires bryllup. Daphne har nemlig funnet seg en rik, amerikansk forretningsmann, en snill og god mann, og bryllupet skal stå på øya etter eldgamle tradisjoner.
Yia-Yia har ventet lenge på sitt elskede barnebarn og oldebarn, men føler at Daphne har mistet seg selv. I jaget etter vekst og velstand i USA har meningen med livet blitt borte. For hva er viktig i livet?
Hvordan og hvorfor skal vi leve?
Denne boken er en vakker reise gjennom en gresk sommer. En bok som gir påfyll, glede og undring. En bok du leser med hjertet, og som lukter av rosmarin og vill timian.
Gled deg!!
Anbefalt av
Liv Gade – bokinspirator
Tagged: bøker, bokanbefaling, lesing, liv gade, roman, skjønnlitteratur
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer