Det finnes bøker som får deg til å juble – og ta fram alle de store superlativene. Her kommer en slik bok. Den lukter og smaker av saltvann, måkeskrik, hav, historie og hemmeligheter. Nydelig!!
Vi skal til Skottland – til Hebridene hvor det finnes myter om «selkier» – som er en slags havfruer. Det er mystisk, magisk, og veldig spennende.
En skotsk historiker mener og tror at norske sjøsamer er opphavet til myten. De dro til Skottland i klær og kajakker kledd i selskinn og ble forvekslet med havfruer.
Vi møter pastoren Alexander som ankommer øya Harris. Året er 1860. Han er ung og naiv og skal overta den lille menigheten. Han føler en dragning mot mytene om selkiene og møter to kvinner som forsterker troen på at de finnes. Moira, en nydelig tjenestepike med helt spesielle evner, og den vakre Lady Marstone som eier hele øya!
På den tiden var Darwin det store og hete navnet i Europa. Hans vitenskapelige teori om dyrs og planters tilpasning er viden kjent – den dag i dag. Hvem har ikke hørt om boken han skrev: «Artenes opprinnelse»?
Alexander drømmer om å forske på selkier – og oppnå en slik anerkjennelse!
Så flytter vi oss til 1992, hvor vi møter Ruth og Michael – som kjøper den falleferdige prestegården. De ønsker å gjøre den om til et pensjonat – hvor folk kan oppleve hav og himmel, ro og sjelefred! Under restaureringen får de sitt livs sjokk – de finner et lite skjelett av et barn – med sammenvokste ben – en liten havfrue!
Ruth er besatt av husets historie – og reiser rundt og graver for å finne sannheten om den lille havfruen. En forunderlig historie tar form – og jeg lover at den er spennende.
Jeg liker bøker som utfordrer og overrasker. Denne gjør begge deler. Dette er en bok du leser med hjertet. Forfatteren evner å få fram stemninger og følelser – så du nesten er der. Du hører det knaker i den gamle presteboligen når stormen herjer, du kjenner den klamme tåka, og hører tåkeluren i det fjerne. Gled deg!
***
Anbefalt av Liv Gade – bokinspirator
Tagged: bøker, bokanbefaling, lesing, liv gade, roman, skjønnlitteratur
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer