Det er andre søndagen jeg tilbringer i Sandefjord etter at jeg flytta fra Trondheim. Jeg trenger litt inspirasjon og, helt ærlig, å treffe mennesker. Det er tidvis ensomt i min nye hjemby. Jeg føler meg aldri ensom mellom hyller med bøker. Derfor tar jeg turen til Sandefjord bibliotek for å lytte til bokinspirator Liv Gade og forfatter Gøril Emilie Hellen. .
Skrevet av Trine Dyrhaug
(c) Kirsten Muhle
Følelsen er glad og forventningsfull der jeg sitter mellom Samfunnsfagsavdelingen og Ungdomsavdelingen sammen med 146 andre bokinteresserte. Rundt meg sitter mennesker i alle aldre. Blikk møtes, jeg hilser på ukjente. Det virker som vi mennesker mykner litt i møter mellom harde permer. Og nettopp det er Gade opptatt av: «Hva gjør litteratur med oss?» spør hun, og svarer: «Den gir oss påfyll, forsprang og masse lommer med lykke.» Gade ble så lykkelig av litteratur at hun sa opp jobben i en bank og gikk for drømmen sin. Hun har gjort det kanskje mange av oss ønsker vi hadde mot til å gjøre, meg selv inkludert. Gade har neppe angret på valget sitt. Tydelig engasjert og gestikulerende presenterer hun bøker vi bare må lese. Dette er ikke foredraget for den kritiske analysen. Jeg har mange nok studiepoeng fra universitetet til å verdsette subjektiv glede og engasjement uten for mye på-den-siden-mens-på-den-andre-siden-snakk. Gade er iført en av sine bokkjoler (!) med påskriften: Kos deg i livet ditt. Les bøker! Det er til å bli inspirert av.
«Den som ikke leser bøker lever bare i sin egen verden».
Og mens jeg sitter der, kan jeg kjenne følelsen av hvor deilig det er å forsvinne inn i andres verden iblant. Den følelsen som det er vanskelig å sette ord på, som beskriver det å få ny innsikt, en følelse av at noe faller på plass, en erkjennelse, som ikke sitter i hodet men forplanter seg i magen. En følelse av å skjønne og forstå, på et dypere plan, at det jeg nettopp leste, også angår meg. Det er nok da det er lurt å lese sakte. «Når du finner en god bok, les så sakte du kan. Kjenn på intensiteten i språket. Da kan du også få med deg det som står mellom linjene», sier Gade. Jeg tenker på alle bøkene jeg har lest opp gjennom årene, de ulike sinnsstemningene de har bidratt til, og alle følelsene det har vekket i meg å lese setninger konstruert av andre. «Alle mennesker i hele verden ønsker å uttrykke sine følelser», sier Gade. Fortsatt like, om ikke mer, entusiastisk. For de av oss som føler vi beveger oss på gyngende grunn når det kommer til å uttrykke følelser: takk og lov for litteraturen. Det er lov å la seg inspirere av andres anstrengelser.
Om å ta sine drømmer på alvor- og litt om tørrfisk
(c) Kirsten Muhle
Sceneskifte. Forfatter Gøril Emilie Hellen overtar mikrofonen for å fortelle om, og lese fra sin bok, Veien over klippene. Hellen er trønder bosatt i Sandefjord. Dialekten gjør meg enda litt mer glad. Det er ingenting som er som å reise bort for å oppleve noe nytt, for så å lengte tilbake og bli varm og begeistret i møte med det man dro fra fordi man ønsket seg noe annet. Tilbake til boka. Romanen handler om den halvt norske og halvt italienske kvinnen Lucias reise på leting etter seg selv og sitt opphav. Handlingen er lagt til henholdsvis Helgelandskysten, London og Liguriakysten i Italia. Forfatteren trengte en forbindelse mellom Norge og Italia, og fant det hun trengte via tørrfisk: mye av tørrfiskeksporten fra Nord- Norge går nettopp til Italia. Men det er ikke bare forfatterens berettelser om sin bok, eller det romantiske aspektet ved at ideen oppstod under forfatterens bryllupsreise til nettopp Liguriakysten, som gjør at jeg spisser ørene litt ekstra når Hellen snakker. Det blir raskt veldig tydelig for meg, at foran oss tilhørere, står en kvinne som har tatt sin store drøm om å bli forfatter på alvor. Hun var 6 år da hun ble spurt det de fleste av oss eller annen gang har fått spørsmål om: «Hva skal du bli når du blir stor?» «Forfatter», svarte hun. Hellen opplevde, som nok mange med henne har erfart: ikke alle klarer å ta store drømmere på alvor. Men man kan allikevel velge å ta seg selv og sine drømmer på alvor, og det er kanskje det Hellen mener når hun sier at «Boka er et resultat av en stor og standhaftig drøm».
Hvor sitter egentlig g- punktet?
For de som ikke var tilstede, følger en kort oppsummering av bokinspirator Gades budskap nedenfor:
– Les for barna! Det er like viktig å lese for barna som å pusse tennene deres.
– «Jeg ruser meg hver dag på litteratur». Et tips for den russugne er å gjøre som Gade. Gratis er det også, biblioteket leverer varene.
– Og nå til et hett tips til mennene: kvinnens g- punkt sitter i ørene! (Og ikke der hvor det enn er dere tror). For mer utdypende informasjon, søk på Isabel Allende i bibliotekbasen.
– Til slutt: les, les, les!
Jeg rusler hjem fra biblioteket med litt ekstra påfyll, inspirasjon, en litt mindre ensomhetsfølelse og ikke minst hodet fullt av titler på bøker jeg bare må lese. Hvordan skal jeg få tid til all denne lesingen? På nattbordet ligger allerede tre bøker som jeg leser samtidig. Så husker jeg Gades ord: «Leser du en halvtime hver dag, så blir det 20 bøker i året». 30 minutter med min egen lomme av lykke hver dag, det tar jeg meg tid til. Det synes jeg at jeg fortjener.
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer