TIL (de som ansetter) UNGDOMMEN
Noen studentgrupper er mer populære i norsk næringsliv enn andre. Humaniststudentene tilhører definitivt ikke den kategorien.
Skrevet av Christina Sunneklep
Ryktene forteller om ville tilstander i Trondheim. Norsk næringsliv løper ned dørene til NTNU mens de lover boller, brus, KLP-‐ordninger og godt betalte jobber til alle de lettere forvirrede ingeniørstudentene. Det som i utgangspunktet var en jakt etter nytraktet kaffe, ender med at en tredje års‐student plutselig har fått jobb i norsk oljebransje. Men bevares, det er jo kjempe fint det. Ved nærmere ettertanke er det rett og slett fantastisk. Problemet er bare at det kun gjelder en brøkdel av norske studenter.
Det står ingen kø av fremtidige arbeidsgivere utenfor Sophus Bugge på Blindern. Det er ikke ballonger, jubelrop og jobbtilbud som møter oss de få gangene vi humaniststudenter våger oss ut av lesesalen (som forresten er nyoppusset, tusen takk for det!). Skjønt det er ikke helt sant. En aprildag i 2014 var det faktisk en bedrift som delte ut boller og rabattkuponger også til oss– helt til de ble gjort oppmerksomme på at vi ikke studerte samfunnsøkonomi. Da pakket de sammen de velduftende bollene sine og gikk.
Jeg skal ikke påstå at vi humaniststudenter kun blir møtt med hånsord og nedsettende kommentarer, men det er allikevel en sterk tendens til at vi raskt og enkelt blir kategorisert som ”drømmere”, ”filosofer” og – verst av alt – ”fremtidige NAV-‐ere”. Må jeg faktisk minne det norske næringslivet på at vi innehar viktig kompetanse? Virkelig?
Sammenlignet med andre norske studentgrupper kan studenter ved humanistisk fakultet – uavhengig av studieretning for øvrig – sies å være universitetenes underdogs. Og det er jo faktisk en litt skummel tanke; det er tross alt humaniststudentene som gjerne ender opp innen undervisning, innen kulturarbeid og innen offentlig forvaltning. Alt dette er viktige områder i det norske samfunnet, er det ikke det da? Greit nok, vi redder ikke liv slik som de kommende sykepleierne eller legene. Det er (forhåpentligvis) ikke vi som kommer til å få ansvaret for å utarbeide det nye statsbudsjettet. Ei heller er det vi som kommer til å sørge for skikkelig og velfungerende lov og orden i Norges langstrakte gater. Men det er meg og mine medstudenter som kommer til å videreutvikle den litterære diskursen slik at Norges forfattere kan fortsette produksjonen av både faglitterært og skjønnlitterært arbeid. Det er mine medstudenter som kommer til å drive museene videre, som kommer til å kartlegge vår felles kulturarv. Det er mine medstudenter som kommer til å forme den fremtidige retningen for journalistikk og mediebruk i Norge. Det er mine medstudenter som kommer til å undervise dine barn innenfor vitale fag som norsk, engelsk og historie.
Så kanskje du ikke trenger å pakke sammen bollene og rabattkupongene riktig enda?
***
Skrevet av Christina Sunneklep
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer