Søk
Arkiv
Arkiv
Nylige innlegg
Mest populære innlegg og sider
- RSS - Innlegg
- RSS - Kommentarer
Følg bloggen via Epost

Klikk for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via epost.

E-postadresse:

Bli med blant 423 andre abonnenter
Bokanmeldelser Forfatterne deler Forfatterskolen Hva skjer? Konkurranser Leserbidrag Liv Gade anbefaler Nyheter Skriveforum Årets Krim

Archive For januar, 2015

Vil friste deg med Fristet

31. januar 2015 · by Myriam

Forfatter May Britt Stendal

Lysts Forlags første utgivelse i 2015 er som et drops i munnen: søtt, pirrende og erotisk. Fristet er den første i en serie på tre pocketbøker om karrierekvinnen Eilin.

En traumatiks hendelse ligger gjemt i minnene hennes. Kanskje er det derfor hun har ekstra stort behov for ømhet, kjærlighet og sex? Fortiden hennes overskygges imidlertid av hektiske dager på jobb, og raskt og og uhemmet innleder hun også en heftig affære med Erik.

Når Erik forlater henne, kaprer hun en ny mann. Dagene og nettene forblir saftige og hete, men har også en bitter, syrlig ettersmak. Som et drops.

Likte du 50 shades of grey? Da vil du også like Fristet!

Strålende anmeldelse av I skyggen av Al Andalus

30. januar 2015 · by Myriam

Samfunnsforsker Johan Galtung har lest Vigdis L`Orsas bok «I skyggen av Al Andalus» som nylig ble utgitt på Lyst forlag. Og han har tydelig latt seg begeistre. Anmeldelsen kan leses i sin helhet hos Transend Media Center, der Galtung starter anmeldelsen med følgende lovord:

Vigdis L`Orsa has produced a wonderful book, a historical novel, a love story to beat: I skyggen av al-Andalus.

og han avslutter med:

Read the book, and feel yourself lifted, humanly and politically.

Stort bedre kan det ikke sies og vi gratulerer forfatteren med både strålende og velfortjent omtale!!

Om Forlagshuset i Østlandsposten

30. januar 2015 · by Myriam

Ingvar Ambjørnsen: Pesten er tilbake

30. januar 2015 · by Myriam

Nå i 2015 forlater jødene Europa i tusentall. De frykter – med god grunn – for sine liv. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve noe slikt.

Faren min gikk på skolen sammen med Arnold Jacoby. Som fjortis syntes jeg det var stas, for Jacoby var forfatter, og jeg hadde allerede begynt å drømme meg inn i den rollen. Jacoby bodde utrolig nok i vår lille filleby, Larvik, selv om han var født i selveste New York. Han skrev krim og spenning for både ungdom og voksne, og syslet til og med tegneserier.

Senere kom den store biografien om barndomsvennen Thor Heyerdahl. Hans viktigste bragd som forfatter ble imidlertid boka om en annen barndomsvenn, Herman Sachnowitz. Han som eide klesbutikken «Ekko» rett oppi gata. Han som var det eneste familiemedlemmet som vendte tilbake til Larvik etter helvetet i Auschwitz. Faren, fire brødre og tre søstre «gikk opp pipa», som de sa i leirene.

Det tok femten år å skrive «Den angår også deg». Herman klarte sjelden å snakke om det som hadde skjedd i mer enn ti, femten minutter i strekk. Det kunne gå uker og måneder til neste gang. Da får forfatteren god tid til å dvele ved setningene.
Vi var flere i byen som visste om denne prosessen. Og da boka kom ut i 1976, leste jeg den med en gang, tjue år gammel. Jeg har lest den to, tre ganger til opp gjennom årene, og kommer ganske sikkert til å plukke den opp igjen. For det er riktig, det den litt baktunge tittelen sier. Dette angår oss alle.

Nå i 2015 forlater jødene Europa i tusentall. De frykter – med god grunn – for sine liv. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve noe slikt, men der er vi nå. I 2014 forlot 7.000 jøder Frankrike. I år, etter massakren i Paris, vurderer 75 prosent av landets 500.000 jøder å gjøre det samme. Til tross for at mindre enn én prosent av den franske befolkning er jøder, er de ofre for halvparten av rasistisk begrunnet vold i landet. Det er viktig å huske på at dette er jøder født i Frankrike. De velger å forlate sitt fedreland.

Og igjen: Det skjer nå.

Etter at Julius Paltiel døde i 2008, er Samuel Steinmann den siste gjenlevende av de norske jødene som ble sendt til Auschwitz. Snart er alle tidsvitner til det industrielle massemordet i KZ-leirene borte. Da innledes en helt ny fase i historien om holocaust. Da går vi inn i tida etter de opprinnelige stemmene. De som så, overlevde og fortalte. Etter dette må vi som hørte på, bli dem som bringer fortellingen videre.
Det høres greit ut, men i den skyggen som er ved å reise seg i Europa og Russland i øyeblikket, finnes krefter som uten særlige problemer kjemper på to fronter samtidig.

I et virvar av nazistiske og islamofascistiske aksjoner og anslag av alle slag, brenner det allerede godt ute på ytterfløyene. Og innover mot sentrum gløder det faretruende. Det går fort nå. Det er så mange som allerede har begynt å løpe. I en slik situasjon er det viktig at vi ikke mister dødsleirene av syne. At vi ikke et sekund glemmer hva som skjedde der.

I et intervju med Klassekampen i forbindelse med 70-årsdagen for frigjøringen av Auschwitz, snakker Samuel Steinmann om sin mangeårige virksomhet som foredragsholder rundt om på norske skoler. Helt mot slutten sier han: «Det er rørende å snakke med ungdommer. Etterpå kommer de opp og klemmer meg og takker. De vet jo ingenting om dette. Men de er veldig interesserte. Her er det en stor svikt i skoleverket.»

Og et svik kan vi ikke ha når det gjelder dette. Jeg har flere ganger forsøkt å grave i dette. Ringt rundt til lærere og andre som jobber i skoleverket. Svært mange tar dette på like stort alvor som mine egne lærere gjorde. Mange andre vrir seg og blir underlig vage. Noen ganger blir det helt taust i den andre enden.

Og vi vet jo hvorfor. Men læren om holocaust må bankes inn, ikke bare på videregående, men i grunnskolen. Det må være pensum. Det er livsfarlig å late som om det store antallet muslimske barn og ungdommer i klasserommene er helt uproblematisk i denne sammenhengen, slik mange nå velger å gjøre. Det er vanskelig å røre ved dette i dagens opphetede situasjon, men det er ingen vei utenom.

Det er norsk skole som skal lære barna hva som skjedde i leirene under det nazistiske vanviddet, ikke foreldrene. Samme hvor de kommer fra. Samme hva slags religion de praktiserer.

***

Denne teksten har også vært publisert i Dagsavisen 30. januar 2015.

Forlagshusets første boklansering i år foregår i Trondheim

29. januar 2015 · by Myriam

Liv Forlag starter året med en fantastisk bok: «Med himmelen under oss» skrevet av debutant Anja H. Hagelund. Dette er en roman om sårbarhet, om relasjoner til andre mennesker og litt om grønne joggesko. Hovedpersonen er Erika, en 25 år gammel jente som har lagt sin elsk på å dra til biblioteket på onsdager og som har laget et system med søppelet sitt i tilfelle hun, mot formodning, ikke klarer å gå ut med det. Den handler også om Ole, som jobber på et sted der «ingen egentlig ønsker å være».

Erika er en ung jente med tvangshandlinger og sliter med psyken. Dette er likevel ikke noen trist bok, man finner både humor og tragikomikk, så velskrevet og godt at man aldri hadde gjettet at forfatteren var en debutant. Vil du ha med deg «fødselen» til et nytt, stort forfattertalent? Kom på boklanseringen i Trondheim!

Vil du ha det som Gade?

27. januar 2015 · by Myriam

Det er andre søndagen jeg tilbringer i Sandefjord etter at jeg flytta fra Trondheim. Jeg trenger litt inspirasjon og, helt ærlig, å treffe mennesker. Det er tidvis ensomt i min nye hjemby. Jeg føler meg aldri ensom mellom hyller med bøker. Derfor tar jeg turen til Sandefjord bibliotek for å lytte til bokinspirator Liv Gade og forfatter Gøril Emilie Hellen. .

Skrevet av Trine Dyrhaug

Følelsen er glad og forventningsfull der jeg sitter mellom Samfunnsfagsavdelingen og Ungdomsavdelingen sammen med 146 andre bokinteresserte. Rundt meg sitter mennesker i alle aldre. Blikk møtes, jeg hilser på ukjente. Det virker som vi mennesker mykner litt i møter mellom harde permer. Og nettopp det er Gade opptatt av: «Hva gjør litteratur med oss?» spør hun, og svarer: «Den gir oss påfyll, forsprang og masse lommer med lykke.» Gade ble så lykkelig av litteratur at hun sa opp jobben i en bank og gikk for drømmen sin. Hun har gjort det kanskje mange av oss ønsker vi hadde mot til å gjøre, meg selv inkludert. Gade har neppe angret på valget sitt. Tydelig engasjert og gestikulerende presenterer hun bøker vi bare må lese. Dette er ikke foredraget for den kritiske analysen. Jeg har mange nok studiepoeng fra universitetet til å verdsette subjektiv glede og engasjement uten for mye på-den-siden-mens-på-den-andre-siden-snakk. Gade er iført en av sine bokkjoler (!) med påskriften: Kos deg i livet ditt. Les bøker! Det er til å bli inspirert av.

«Den som ikke leser bøker lever bare i sin egen verden».

Og mens jeg sitter der, kan jeg kjenne følelsen av hvor deilig det er å forsvinne inn i andres verden iblant. Den følelsen som det er vanskelig å sette ord på, som beskriver det å få ny innsikt, en følelse av at noe faller på plass, en erkjennelse, som ikke sitter i hodet men forplanter seg i magen. En følelse av å skjønne og forstå, på et dypere plan, at det jeg nettopp leste, også angår meg. Det er nok da det er lurt å lese sakte. «Når du finner en god bok, les så sakte du kan. Kjenn på intensiteten i språket. Da kan du også få med deg det som står mellom linjene», sier Gade. Jeg tenker på alle bøkene jeg har lest opp gjennom årene, de ulike sinnsstemningene de har bidratt til, og alle følelsene det har vekket i meg å lese setninger konstruert av andre. «Alle mennesker i hele verden ønsker å uttrykke sine følelser», sier Gade. Fortsatt like, om ikke mer, entusiastisk. For de av oss som føler vi beveger oss på gyngende grunn når det kommer til å uttrykke følelser: takk og lov for litteraturen. Det er lov å la seg inspirere av andres anstrengelser.

Om å ta sine drømmer på alvor- og litt om tørrfisk

Sceneskifte. Forfatter Gøril Emilie Hellen overtar mikrofonen for å fortelle om, og lese fra sin bok, Veien over klippene. Hellen er trønder bosatt i Sandefjord. Dialekten gjør meg enda litt mer glad. Det er ingenting som er som å reise bort for å oppleve noe nytt, for så å lengte tilbake og bli varm og begeistret i møte med det man dro fra fordi man ønsket seg noe annet. Tilbake til boka. Romanen handler om den halvt norske og halvt italienske kvinnen Lucias reise på leting etter seg selv og sitt opphav. Handlingen er lagt til henholdsvis Helgelandskysten, London og Liguriakysten i Italia. Forfatteren trengte en forbindelse mellom Norge og Italia, og fant det hun trengte via tørrfisk: mye av tørrfiskeksporten fra Nord- Norge går nettopp til Italia. Men det er ikke bare forfatterens berettelser om sin bok, eller det romantiske aspektet ved at ideen oppstod under forfatterens bryllupsreise til nettopp Liguriakysten, som gjør at jeg spisser ørene litt ekstra når Hellen snakker. Det blir raskt veldig tydelig for meg, at foran oss tilhørere, står en kvinne som har tatt sin store drøm om å bli forfatter på alvor. Hun var 6 år da hun ble spurt det de fleste av oss eller annen gang har fått spørsmål om: «Hva skal du bli når du blir stor?» «Forfatter», svarte hun. Hellen opplevde, som nok mange med henne har erfart: ikke alle klarer å ta store drømmere på alvor. Men man kan allikevel velge å ta seg selv og sine drømmer på alvor, og det er kanskje det Hellen mener når hun sier at «Boka er et resultat av en stor og standhaftig drøm».

Hvor sitter egentlig g- punktet?

For de som ikke var tilstede, følger en kort oppsummering av bokinspirator Gades budskap nedenfor:

– Les for barna! Det er like viktig å lese for barna som å pusse tennene deres.

– «Jeg ruser meg hver dag på litteratur». Et tips for den russugne er å gjøre som Gade. Gratis er det også, biblioteket leverer varene.

– Og nå til et hett tips til mennene: kvinnens g- punkt sitter i ørene! (Og ikke der hvor det enn er dere tror). For mer utdypende informasjon, søk på Isabel Allende i bibliotekbasen.

– Til slutt: les, les, les!

Jeg rusler hjem fra biblioteket med litt ekstra påfyll, inspirasjon, en litt mindre ensomhetsfølelse og ikke minst hodet fullt av titler på bøker jeg bare må lese. Hvordan skal jeg få tid til all denne lesingen? På nattbordet ligger allerede tre bøker som jeg leser samtidig. Så husker jeg Gades ord: «Leser du en halvtime hver dag, så blir det 20 bøker i året». 30 minutter med min egen lomme av lykke hver dag, det tar jeg meg tid til. Det synes jeg at jeg fortjener.

Vi gratulerer Eldorado som «Årets bokhandel 2014»

27. januar 2015 · by Myriam

I en tid med økt kommersialisering i bransjen er det befriende at noen går en helt annen vei, skriver Forfatterforeningen i sin begrunnelse for å kåre Eldorado bokhandel i Oslo til Årets bokhandel 2014.

«Den norske Forfatterforenings utmerkelse Årets bokhandel skal gå til en bokhandel som har utmerket seg når det gjelder salg, synliggjøring og formidling av et stort mangfold av litteraturen.

Det er med stor glede vi nå tildeler utmerkelsen Årets bokhandel 2014 til Eldorado bokhandel.

Vi er inne i ei tid der vi ser økt kommersialisering i bokbransjen, utvalget i mange bokhandler blir redusert og færre titler blir synliggjort, og vi opplever at bøker i større og større grad blir behandlet som ferskvare. Det er da befriende at noen går en annen vei. Eldorado tenker stort, de er Norges og kanskje Nordens største bokhandel, med Europas største barnebokavdeling. De har et stort og variert utvalg, og ikke bare av nye bøker. Det finnes 25 000 ulike titler i bokhandelen, og de har som målsetting at dette tallet skal dobles.

Vi gratulerer Eldorado med den velfortjente utmerkelsen. Og er selvfølgelig stolte over at de aller fleste titler fra Forlagshuset i Vestfold, både fra Liv og Lyst Forlag, er å finne nettopp hos Eldorado!

Liv Gade anbefaler «En løgn å tro på»

24. januar 2015 · by bergjespersen

Elizabeth George er dronningen av engelsk krim. Hun skriver ofte fra vakre herregårder og fra gamle, konservative hjem, og er en mester i å få fram den britiske kulturen og naturen. Du er på de britiske heiene og kjenner tåka og regnet, men også den skarpe, klare luften. Eller du er i London – hvor tåka ligger over byen, og du hører Big Ben i det fjerne. Herlig!

Bøkene er populære og er filmet, og serien har gått på NRK.

I disse bøkene møter vi alltid Thomas Lynley og Barbara Havers. Lynley er inspektør ved New Scotland Yard, medlem av godseieraristokratiet og uteksaminert fra Oxford med høyeste karakter. Thomas Lynley er smart, høflig og elegant. Barbara Havers er hans rake motsetning. Hun er stor og tung, og har et rotete ytre. Men hun er smart, og sammen kan de løse de vanskeligste oppgaver!

Nå sendes Lynley på hemmelig oppdrag til Lake District, nordvest i England. Han skal undersøke Ian Cresswells drukningsdød. Oppdragsgiver er Cresswells onkel som er en velkjent og adlet industrimagnat ved navn Bernard Fairclough. Dette er en ærverdig og kjent familie med sterke tradisjoner og plettfri vandel!

Lynley reiser nordover og oppdager en familie så full av hemmeligheter, hat og sjalusi – at han ønsker han aldri hadde påtatt seg oppdraget.

Oppdraget skal utføres i smug, han må ikke bli gjenkjent og ber derfor sine beste venner, Simon og Deborah St. James, om hjelp. Simon og Deborah er kjente for oss som leser Georges bøker, og dette gjør at du nesten føler du kommer hjem.

Barbara Havers blir igjen i London, men er absolutt med på å grave og undersøke i familiens mørke hemmeligheter.

Etter hvert som de graver seg dypere og dypere i familien Faircloughs historie, revner den blanke fasaden sakte, men sikkert. Her er det mange som skjuler mye, og familiemedlemmene viser seg å være grådige og kyniske, og de benytter metoder som svik, løgn og utpressing. Men hvem er villig til å gå så langt som mord?

En overraskende og herlig britisk krim!

***

Anbefalt av Liv Gade – bokinspirator

Liv Gade – livgade@online.no

Liv Gade anbefaler «Ensomheten»

23. januar 2015 · by bergjespersen

Ketil Bjørnstad er min favorittforfatter. Han er klok og skriver med innlevelse og innsikt. Denne boken er en stor leseopplevelse!

Vi møter Susanne Hvasser og Oscar Enger som er musikere i Oslo-filharmonien. De er dyktige og ambisiøse, og musikken spiller en stor rolle i deres liv. Vi blir tatt med på øvelser og konserter hvor musikken løfter oss opp og fram.

Både Susanne og Oscar lever rolige liv, men sensommeren 2012 endrer alt seg. Susanne har i mange år vært i et hemmelig forhold til Holger – en kjent sosialantropolog. Hans kone avslører dem, og samtalene mellom de to kvinnene er spennende, desperate og veldig troverdige.

Oscar har vært notorisk utro siden han giftet seg. Han skjønner egentlig ikke hvorfor det ble slik. Han elsker virkelig sin kone Mildred, men kjenner på at det forbudte blir en besettelse!

Så blir han oppdaget – og hele livet hans rakner. Han har en sønn, Andreas, og mye av boken handler om ham – hvordan han tror han har arvet farens svake sider. Han vil hoppe av videregående og satse på musikken – som sin far!

Susanne og Oscar lever begge på en løgn – og midt oppe i dette vokser det fram en ensomhet, fordi de aldri kan vise hvem de egentlig er.

Bjørnstad skriver som alltid lyrisk og elegant. Han er jo selv en dyktig musiker og har enorm kunnskap om musikk. Her får vi referanser og musikkteori til klassisk musikk som gir lyst til å gå inn i disse verkene. Det er skikkelig spennende og gir ekstra leselyst.

På slutten av boken møtes hovedpersonene Susanne og Oscar. De har begge lidt store tap, og spørsmålet er jo om disse to kan berike hverandres liv?

Det er skrevet mange bøker om utroskap, men denne er annerledes. Bjørnstad vil si noe om utroskapens ondskap, løgner og ødeleggelser. Temaet er svært alvorlig og aktuelt, og Bjørnstad tolker det med eleganse og klokskap. Særlig, synes jeg, er han god på å tolke menns tanker og følelser.

Anbefales!

Liv Gade – bokinspirator

September – 2014

Bokanbefalinger fra Norges eneste bokinspirator. Hun reiser rundt i hele landet og motiverer og inspirerer små og store til å lese.

Holder glødende foredrag på skoler, foreninger, næringsliv og hjemme privat.

Kommer gjerne hjem til deg. Er du med i en lesesirkel, symøte, vinklubb? Eller ønsker du å samle noen gode venner til en hyggelig kveld med bøker i sentrum, ta kontakt. Gode bøker løfter oss opp og fram. Gode bøker er mat for sjelen.

Liv Gade – livgade@online.no

Page 1 of 3 1 2 3 Neste »