Mandagens arrangement, da Oddvar Schjølberg inviterte til foredrag om sin ferskeste bok på Fredshuset i Risør kan trygt betegnes som vellykket, og en av dem som var tilstede har sine ord i behold når han karakteriserte oppslutningen av interesserte slik: ”det ble stinn brakke”. Sammen med folk fra Risørdistriktet kom det tilreisende fra både Grimstad og Arendal, for å høre mer om ”Krigsseilernes evige krig”. Og det var stor interesse for å høre om hjemmeseilerne og mannskapene på Hurtigrutene, som måtte holde passasjer- og godstrafikken i gang under okkupasjonsårene. Og de seilte med livet som innsats for de var hyppig utsatt for angrep fra tyske, engelske og russiske fly og ubåter.
Spesielt var det også når Frank Thorsen ble intervjuet, og fortalte om en oppvekst hvor faren hadde vært krigsseiler. Men i likhet med tusener av andre krigsseilere fortalte faren svært lite av det han hadde vært med på. Det var helst de lyse og fornøyelige sidene av livet om bord som han trakk fram, når han en sjelden gang fortalte fra de harde årene, hvor sjøfolka gikk i helspenn og ventet på det store smellet. Slike ting satte dype spor.
På tross av alt dette gjorde faren sitt ytterste for at sønnene skulle få en god oppvekst.
Etter hvert fikk Frank og brødrene hans et mer sammensatt bilde, og dette ga dem en ekstra ballast.
Krigsseileren Kåre Aarseth gjorde også et dypt inntrykk når han på sin beskjedne måte ga oss noen innblikk i hvordan det var å seile under krigen, noe som kom ekstra godt fram når han framført diktet ”Konvoien”.
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer