De fleste julegavene handles i desember, og bøker er selvfølgelig den beste julegaven. Det vet selvfølgelig også forfattere, forlag og bokhandlere, så mens de fleste andre forhåpentligvis tar seg tid til å nyte adventstiden, går mange forfattere en travel måned i møte. Så også to av krimforfatterne fra Vestfold, Jan Mehlum og Frode Eie Larsen. Ønsker du deg en signert bok av disse to til jul, så finner du dem her:
En uke er gått, og inntrykkene har omsider sunket inn etter lanseringen av VestfoldLiv forrige fredag. Over 120 personer møtte opp på biblioteket for å få med seg bokbad av to av bidragsyterne i boken, Jan Mehlum og Margaret Skjelbred, minikonsert med Per Carolus Wathne og Ken Larsson, opplesning fra boka, quiz og mye mer. Biblioteket gjorde en strålende jobb med lyd og lys, Jan Mehlum og Margaret Skjelbred var som alltid avslappede og sympatiske da de ble bokbadet av TLS-formann Bernt Eggen og musikken skapte en fin musikals ramme. Absolutt mest inntrykk på undertegnede gjorde nok allikevel de som leste fra boka, mange av dem framførte egen tekst offentlig for aller første gang! Her var humor, alvor, dikt og lengre tekster, framført som om de aldri skulle ha drevet med annet.
Takk for en strålende kveld!
Mandag 8. desember arrangerer Brunlanes Historielag sitt årlige julemøte; denne gang med besøk av Finn Wellberg. Han vil foredra over temaet Larviksprofiler med hovedvekt på noen utvalgte få av de mange personlighetene han har skrevet om i sin bok fra 2013 – «Med et bøkeblad i jakkeslaget» som har «Larvik-profiler» som undertittel. Møtet avholdes på Tanum Herredshus, og det vil også bli bevertning til de fremmøtte denne kvelden.
I den ovennevnte boken møter du mange av de personene som har vært med på å bidra til å gjøre Larvik kjent, også langt utenfor landegrensene; alt fra for lengst avdøde personer, som Ulrik Fredrik Gyldenløve, Sigurd Mathisen og Sophus Bugge, til personer som fremdeles lever og virker, for eksempel Ingvar Ambjørnsen, Gunnar Thoresen, Thor Lund, Anette Bøe og Bjørg Eva Jensen – alt i alt kunstnere, bedriftseiere, idrettsutøvere og mange andre som hver på sitt unike vis har satt varige spor under bøketrærne.
Finn Wellberg (f. 1930) er opprinnelig fra Oslo, men er i dag bosatt i Larvik. Han har tidligere jobbet som journalist i Vårt Land, Norsk Telegrambyrå og Morgenposten. Dessuten har han vært redaktør i Norsk Bokhandlertidende/Den norske Bokhandlerforening og Larviks lokalavis Østlands-Posten. Wellberg har etter hvert en rekke bokutgivelser bak seg:
”Med et bøkeblad i jakkeslaget” – Larvik-profiler, 2013
”Kaja, bestefar og maurtua” – barnebok, 2012
”Til tjeneste” – Lions i Norge gjennom 50 år
”Livsverk” – om trelastfirmaet Bergene Holm AS
”Tilbakeblikk” – biografi Nanna Treschow
”Nyinger” – årbok Wildenvey-Selskapet, 16 utgaver fra 1995-2011
”Fra gutteklubber til samfunnsinstitusjon» – Hasle/Løren 1911-2011
”Tennis i hundre” – Larvik Tennisklubb 1902-2002
I morgen kl. 12.00 kan du møte NisseTruls igjen, denne gangen på Gamle Revetal stasjon. To år etter at den første NisseTruls-boken kom, er Laila Jønland nå klar med oppfølgeren. NisseTruls på reisefot. Velkommen på boklansering!
Denne boken om NisseTruls er bok nummer to i serien om den lille nissen som har funnet seg en menneskevenn. Etter at den første boken kom i 2012, har NisseTruls og Tor blitt enda bedre venner. Men fremdeles er det mange utfordringer i det å være en liten nisse i en stor, stor verden. Og når snøen kommer, blir det nesten umulig å være en liten og nysgjerrig nissegutt. Ikke kan man være ute, og inne i nissetreet er det mørkt og tris, siden snøen dekker alle åpningene. Heldigvis får nissene hjelp av menneskevennene sine, slik at de to vennene fremdeles kan være sammen.
Men det er mye å passe seg for. En dag finner de et lite rådyr som har gått igjennom isen, men hvordan kan en liten nisse redde et stort rådyr ut av isråken? Og hva er egentlig dette med julefeiring, og hvorfor er Nissefar så hemmelighetsfull og Nissemor så redd? Hva er det egentlig som er så skummelt med den gamle setra?
Laila Jønland har bodd på Nøtterøy i 20 år, men kommer opprinnelig fra Re kommune. Jønland arbeidet som hjelpepleier fram til hun pensjonerte seg, og var vikar fram til hun fylte 70. Høsten 2012 debuterte hun som forfatter med historien om «Nisse- Truls», nå kommer oppfølgeren. En historie som ble til for å roe de utålmodige barna i baksetet, på en bilreise til Nord Norge for 43 år siden
Kunstmaler og illustratør Kari- Mette Astrup fra Larvik har levendiggjort historien med treffende og morsomme illustrasjoner.
Endelig er Steady kommet fra trykkeriet. Sent, men allikevel i akkurat rett tid, før årets Nobelprisutdeling! For, ifølge forfatteren av denne boken, Jarle Sten Olsen, vil det skje voldsomme ting under årets prisutdeling. La oss håpe at det ikke går troll i ord …
Steady er en thriller som sentrerer seg rundt kameramannen Erling Verner. Som frilanser tilknyttet NRK arbeider både han og samboeren Astrid med kanalens store TV-produksjoner. Nå skal Nobels fredspris 2014 deles ut, og nobelkomiteens leder Sverre Franzen blir konfrontert med hemmeligheter i sin egen fortid. Disse virker inn på det valget han må ta når årets vinner skal utpekes … Erling befinner seg plutselig i sentrum av en etterforskning som omhandler de to oppdragene han arbeider med for NRK: Utdelingen av fredsprisen og konserten, og en rekke dokumentarer knyttet til påtente branner av gamle bygninger i Oslo. På kort tid skjer det dramatiske ting, der Erling vikles inn i et internasjonalt spill. Etter hvert forstår han også at hans eget liv er i fare …
Boken har allerede fått gode tilbakemeldinger:
«Jeg har allerede lest ferdig, klarte ikke legge fra meg, en real pageturner! Anbefales»!
Og på Tines Sundals bokblogg kan du blant annet lese følgende:
Det er alltid veldig gøy og veldig nervepirrende å lese debutanter. Denne gangen gikk det bra, ikke før hadde spenningen rundt om han kunne skrive lagt seg, før
spenningen i handlingen holdt meg fanget. … Karakteroppbyggingen er helt perfekt. Det er hovedpersonen Erling som får mest kjøtt på beina, og sånn synes jeg det skal være. Han fremstår som litt av en taper i begynnelsen, og samtidig som jeg blir glad i ham, roter han seg inn i problemer. Handlingen er stort sett kronologisk, brutt kun av noen små tilbakeblikk til hendelser i Kabul i 1975, som danner grunnlag for noen av hendelsene i nåtid. Det er litt av en røverhistorie dette her, spunnet rundt Nobelpris utdeling og en saftig sak om underslag, som de to sakene filmteamet i NRK jobber med. I tillegg gjør hemmelige amerikanske spioner med sin egen agenda, tingene vanskelig for Erling, som befinner seg midt i skuddlinjen. … Jarle Sten Olsen skriver engasjert og viser med tydelighet sin innsikt i måten filmfolk jobber på. Boken er lettlest, og byr ikke på de store utfordringene, siden handlingen er kronologisk og antall karakterer ikke er for stort. Absolutt en bok jeg vil anbefale videre.
Jarle Sten Olsen er født i 1963 i Bergen. Han bor nå i Bø i Telemark og jobber på Hjalmar Johansen videregående skole i Skien. Han har tjue års erfaring fra TV-produksjon, i NRK, TV 2 og flere produksjonsselskaper, hvor han har vært fotograf, redigerer, producer og prosjektleder. Han har blant annet produsert ”Midt i Smørøyet” (NRK) og ”Silje & Sigurd – et slags reiseprogram” (TVNorge), som vant Gullrute for beste underholdningsprogram i 2001. Steady er hans debut som forfatter.
Jeg har vanskelig for å forestille meg at fremtidens forlag vil ha den nødvendige tålmodigheten til å bygge et forfatterskap.
Den fjerde og femte desember går «De store debutantdagene» av stabelen på Litteraturhuset i Oslo. Det er en årlig begivenhet som er vel verdt å få med seg for alle som har et hjerte for ny norsk litteratur. I løpet av de to kveldene vil i alt 36 ferske forfattere lese fra sin aller første bok.
Dikt. Noveller og fortellinger. Romaner. Aldersspennet er stort – fra under tjue til godt over seksti. Slik er det hvert år. De stiene som fører frem til ferdig bok, er ytterst forskjellige, men ett har de aller fleste av disse folka felles: Drømmen om en dag å stå der og bla i den trykkferske boken. Med ens eget navn på forsiden. For de fleste av dem har denne drømmen for lengst blitt en besettelse.
Det var Terje Vallestad og undertegnende som startet det hele i 2003. Vi ville gjøre stas på debutantene, og fant egnede lokaler på Smuget. Vi ringte rundt til godt etablerte forfattere og spurte om de ville være med å presentere ferskingene. Alle sa ja. Og alle debutantene kom tilreisende fra sine skrivekroker. Fra Finnmark i nord til Solastranda i sør. De store debutantdagene ble en årlig happening som alle hadde utbytte av. Det var en stor lettelse at dyktige folk på Litteraturhuset tok over roret da Terje og jeg slapp etter fire, fem år.
En særlig glede er det at de nye stemmene ønskes velkommen i et fellesskap fra starten av. For enten de forstår det selv eller ikke, har de valgt seg en stor ensomhet som de skal måtte hanskes med videre.
Hvem er det som frivillig trer inn i dette særeste av alle yrker? Alle mulig slags folk. Med de forskjelligste bakgrunner. Lærere, industriarbeidere og postfunksjonærer. Leger. Politikonstabler. Jordmødre. Unnasluntrere og banditter. Rundt om i hele landet sitter det folk som er villige til å velge bort sikre inntekter og pensjonspoeng for å følge forfatterdrømmen. Og andre som rett og slett ikke vil noe annet, og aldri har forsøkt å finne seg til rette i en vanlig jobb.
Av de innsendte manuskriptene som samler seg i store stabler rundt omkring på de norske forlagene i løpet av et år, blir det bøker av mellom en og to prosent. Det er altså omtrent like vanskelig å bli tatt opp i gjengen vår som i de kjente motorsykkelklubbene.
Og hos oss ryker de fleste ut uten nåde etter bare et par, tre år. Av de 36 som står på scenen i Kulturhuset i begynnelsen av desember, vil kanskje seks være igjen om ti år. To av dem skriver på heltid. Slik er loven i jungelen. De aller fleste gir seg etter den tredje boken. Da er de lei av å være blakke, og har kanskje også fått ansvaret for andre enn seg selv.
Den drømmen som det kanskje tok ti år å realisere, viser seg for de fleste å bli et mareritt i løpet av relativt kort tid. Og til alle Nettroll som nå gjør dere klare med eventyret om sugerøret og statskassa: Nei. Du kan ikke redde et forfatterskap på den måten der. Den eneste måten å overleve på som forfatter, er å selge bøker.
I et lite land som Norge er det ikke plass til flere enn en håndfull forfattere av min type. Unge menn eller kvinner som lever hele sine voksne liv som leverandører av stadig nye romaner, dikt og fortellinger. Vi er en utdøende rase. I bransjen snakker vi om «å bygge et forfatterskap». Det vil si å etablere seg som forfatter med et forholdsvis stabilt publikum. Det krever en forfatter som kan levere varen regelmessig og ofte. Og et forlag som er villig til å følge ham eller henne over tid uten å tjene særlig mye penger.
Vanligvis tar en slik prosess ti til femten år. Jeg har vanskelig for å forestille meg at fremtidens forlag vil ha den nødvendige tålmodigheten. Det er ikke engang sikkert at forlagene, slik vi kjenner dem i dag, har verken ti eller femten år på seg.
Bare dårlig nytt, altså? Nei. Både fortelleren og lytteren overlever. Vi har dem begge i ryggmargen. En ekstra grunn til å sette av både en og to kvelder på Litteraturhuset i forbindelse med årets debutantslipp, er at en av dem som står der alene og leser for aller første gang, vil være et sentralt navn i norsk litteratur om noen år.
Vi gamle proffene har ofte gjettet på hvem. Med ganske gode resultater gjennom en del år nå. Gå flere sammen, og se og lytt etter det bitte lille ekstra som røper gærningen i flokken.
***
Les fler av Ambjørnsens blogginnlegg her.
Naturen rundt oss er viktig, den gir påfyll, frisk luft og klare tanker. Selv oppsøker jeg naturen så ofte jeg kan, og bøker som beskriver og belyser den storslagne naturen rundt oss, gir meg vinger!! Denne boken må du lese!
Vi skal til Minnesota, året er 1938, og vi treffer Eveline som bor i en tømmerkoie langt ute i villmarken sammen med mannen sin, Emil. De er idealister, naturen er deres skattekammer, og boken lukter av våt jord, urter, regn og sol. Nydelig!
Emil stopper ut ville dyr – som det kryr av rundt dem. Han er en god skytter og preparant, og Eveline fisker i elva og dyrker grønnsaker og urter!
De lever av og med naturen, dette er deres hjem, og de får en liten gutt, Hux. Lykken er stor, livet er lett å leve, og vi og ikke minst – de – ønsker at dette skal vare!
Men det gjør det ikke. Eveline blir voldtatt av oppsynsmannen, og skammen, redselen og hatet er så stort – at hun gir fra seg barnet til et kloster. Naamah tilbringer den første uken av sitt liv i en vugge under døpefonten i kirken. Det skal bringe lykke, og det kan den lille jenta virkelig trenge!
De to barna vokser opp fra hverandre. Det er feil – familie skal holde sammen. Familie er viktig, og det vet de begge to. Hux vokser opp med kjærlige foreldre, frisk luft, jakt og fiske. Naamah vokser opp uten trygghet og rammer. Hun er foreldreløs, rotløs og rastløs – og villere enn naturen rundt seg.
Hux mister sine foreldre, og vet at han nå må finne søsteren sin. Hun er viktig og verdifull. De to hører sammen, og hun er den eneste familie han har.
Hux og Naamahs tilnærming til hverandre gjør denne boken til en strålende leseopplevelse. De sterke samtalene er fylt av raseri, motstand, men også av en forsiktig tillit og etter hvert samhørighet!
Med en forlatt ødemark som bakteppe er «Evergreen» en lysende vakker roman. En viktig bok om identitet, håp og søsken kjærlighet!
Anbefales!
***
Anmeldt av Liv Gade – bokinspirator
Jørn Lier Horst og Jakthundarna er tildelt Deckarakademiens pris 2014 for beste oversatte krim.
Prisen kalles også The Martin Beck Award, oppkalt etter Sjöwall & Wahlöös store krimhelt. Deckarakademiens pris er blitt delt ut hvert år siden 1971, men bare én norsk forfatter har vunnet prisen tidligere: Karin Fossum i 2002.
«Originalt turnert roman»
Juryens begrunnelse for tildelingen til Horst og Jakthundarna lyder som følger: «En orginellt turnerad roman om en polismans kamp i spänningsfältet mellan katastrof och upprättelse.»
Tove Alsterdals Låt mig ta din hand ble kåret til beste svenske krim og dermed tok forlaget Lind & Co hjem begge prisene.
Vinneren ble bekjentgjort i Eskilstuna i dag, under høstmøtet til 25-årsjubilerende Svenska Deckarakademien.
Vi gratulerer!
Beste svenske krim:
Tove Alsterdal: Låt mig ta din hand (Lind & Co) Juryens begrunnelse: «En utstuderad och språkligt nyanserad väv av mysterium och samtidshistoria.»
Øvrige nominerte:
Thomas Engström: Söder om helvetet (Bonniers)
Michael Hjorth och Hans Rosenfeldt: Den stumma flickan (Norstedts)
Olle Lönneaus: Jonny Liljas skuld (Massolit)
Katarina Wennstam: Skuggorna (Bonniers)
Lørdag var det lansering av Fjøsnisser i juleknipe på Norli Hvaltorvet i Sandefjord. Lanseringen foregikk i det store «glasshuset» som binder de to delene av kjøpesenteret Hvaltorvet sammen, og der ble det virkelig fullt! Forfatter Espen Rolstad fortalte fra boka, ca. 30 kjempedyktige barn fra Krokmoa skole – som snart skal sette opp Fjøsnissene i juleknipe som juleshow på skolen – sang og underholdt. Før det selvfølgelig var tid for signering av boka, noe som var tiltenkt maks en time, men som tok nesten to! Fjøsnissene er dermed sluppet løs i Sandefjord, vi håper de også sprer seg til de omkringliggende byene:-)
Litteraturmagasinet.no 