Hvem er den mystiske redaktøren?

Skrevet av Kristine Storli Henningsen, forfatter samt redaktør hos Forfatterskolen.no og Forlagshuset i Vestfold as.

Det er lett å se for seg redaktørene i forlagene som en grå og litt utilgjengelig masse. Det var i det minste sånn jeg så dem for meg da jeg strevde for å bli en antatt forfatter, og sendte inn manus etter manus.

Jeg tenkte at de satt bak skrivebordet med ørten millioner hovedfag og mastere og høytsvevende kurs innen litteratur, og leste det jeg skrev med rynkede bryn over runde brilleglass. Trolig drakk de vin i lunsjen og snakket om den nyeste boken de hadde lest, av en small, tsjekkisk forfatter med makeløse setninger. Og så hadde jeg selvsagt et håp om at de skulle snakke om mitt manus, som de hadde funnet i bunken og som virkelig var ekstraordinært, og nå ble jeg genierklært på lik linje med den unge, tsjekkiske mannen med de makeløse setningene.Ok, helt sånn gikk det ikke. Jeg ble rett og slett oppringt av en mann fra Schibsted Forlag, en hyggelig mann fra Løten, som lurte på om jeg ville skrive serielitteratur. Livet har sine festlige tvister – det er bare å flyte med. Etter hvert ga jeg ut enkeltstående bøker. Fagbok. Og jeg møtte mange forskjellige redaktører. Likheten er at de har mye å gjøre. Det er liten tid til å drikke rødvin i lunsjen og snakke om bøker de har lest (mange av dem leser minimalt på fritiden, fordi så mye av jobben består av å lese). Den typiske redaktøren har et overfylt skrivebord med bunker av manus som skal vurderes og begrenset lesetid.Da må ditt manus være outstanding! Du må fange redaktørens interesse i løpet av de første sidene – og helst skrive et følgebrev som vekker leseappetitten og harmonerer med innholdet. Og kanskje er det akkurat ditt manus som står ut i bunken?

Klem fra Panama-Redaktør Kristine Storli Henningsen

PS! Jeg vet at Camilla, som har vært redaktør for antologien “Bruer”, ikke sitter med rødvinsglasset og leser tsjekkiske forfattere om dagen heller. Å være redaktør er jobb, jobb, jobb!