Søk
Arkiv
Arkiv
Nylige innlegg
Mest populære innlegg og sider
- RSS - Innlegg
- RSS - Kommentarer
Følg bloggen via Epost

Klikk for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via epost.

Bli med blant 423 andre følgere

E-postadresse:
Bokanmeldelser Forfatterne deler Forfatterskolen Hva skjer? Konkurranser Leserbidrag Liv Gade anbefaler Nyheter Skriveforum Årets Krim

Archive For mai, 2014

Ny Svend Foyn-historie!

20. mai 2014 · by bergjespersen

Onsdag 4. juni kl 1900 vil Tønsberg-forfatteren Jan Mehlum lansere sin nyeste bok som har fått tittelen «Ren samvittighet». Åstedet for begivenheten vil være Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Krimromanene med advokat og detektiv Svend Foyn som gjennomgangsfigur har oppnådd stor popularitet, og en fersk utgivelse i denne serien formodes å være etterlengtet av mange; den forrige utkom i 2012 («En god sak»).

Publicom forlag omtaler den nye boken på følgende måte:

Svend Foyn blir kastet ut i sin vanskeligste sak noensinne, inn i et mysterium som på dramatisk vis skal komme til å utfordre hans egne holdninger i jakten på rettferdighet. Hva skjedde med Elvira Widerberg? Bit for bit, lag for lag, avdekkes nye fortellinger bak småbyens pene fasade. Ingen er uten hemmeligheter, alle har sine.

Dette er den 14. boken om tønsbergadvokat Svend Foyn.

Den kritikerroste krimforfatteren og sosiologen Jan Mehlum går tett inn på virkeligheten i sin fjortende roman med tønsbergadvokaten som fortellerstemme. Det er der alt sammen, kjærlighet og hat, svik og begjær. Og noen må betale prisen. Alt vår advokat opplever har skjedd eller kommer til å skje. Derfor tar fortellingen tak i leseren, vrir og vrenger på våre forestillinger og fordommer, for til slutt å presentere oss for en slags løsning.

Wikipedia skriver blant annet dette om forfatteren:

Jan Mehlum (født 1. januar 1945 i Tønsberg) er en norsk forfatter og førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Vestfold. Mehlum er utdannet diplommarkedsøkonom og sosiolog ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidet med reiseliv, kinodrift, lederutvikling, u-land og førskolelærerutdanning. Han har vært lærer og samfunnsforsker. Mehlum debuterte litterært i 1996 med kriminalromanen Gylne tider. Mehlum har også sitt virke som deltidsansatt ved Handelshøyskolen BI Nydalen.

Priser

Rivertonprisen 1998, for Kalde hender
Vestfolds Litteraturpris 2003

Bibliografi:

Gylne tider – kriminalroman (1996)
Kalde hender – kriminalroman (1998)
Det annet kinn – kriminalroman (1999)
En rettferdig dom – kriminalroman (2000)
En nødvendig død – kriminalroman (2002)
Den siste dansen – kriminalroman (2003)
Din eneste venn – kriminalroman (2005)
For Guds skyld – kriminalroman (2007)
Det ingen vet – kriminalroman (2008)
Madrugada – kriminalroman (2009)
Bake kake søte – kriminalroman (2010)
Straffen – kriminalroman (2011)
En god sak – kriminalroman (2012)
Lengsel etter penger – thriller (2013)

Ingvar Ambjørnsen: I skyggen av flagget

19. mai 2014 · by Myriam

Er det noe det norske folk tåler dårlig, er det svik av gamle venner.

17. mai gikk titusenvis av nordmenn i tog. Stivpynta og alvorstynget, rakrygget med studentlua på snei og dusken pent dandert på skulderen, eller simpelthen litt brisen, og kledd i rødt fra topp til tå. Kvinner og menn i forseggjorte bunader. Strøkne uniformer. Og overalt, foran i toget og bak i toget, med og uten blankpussede instrumenter: Ungene våre. Oppløst av latter og gøy, syngende på de sangene de har øvd på i ukevis, eller simpelthen alvorlige, på grensen til gråt. Og alle med flagg. Alle.

Vi har 17. mai-tog her nede i Hamburg også. En skeiv og rar, liten markering i en av byens aller vakreste parker. Det er sånn over hele verden. Nordmenn som flytter ut, tar 17. mai med seg. Og høster en litt undrende oppmerksomhet i det nye vertslandet. Det er da ikke slik vi har lært dem å kjenne? Nordmennene?

Den norske 17. mai-feiringen er det mest erkenorske vi kan tenke oss, og samtidig noe fremmed, nesten uforklarlig. Det siste gjelder de andre. Vi nordmenn er født inn i dette og forstår det instinktivt. At på 17. mai er vi akkurat sånn. Som vi ikke er resten av året. Utlendinger har problemer med å skjønne hva som er på gang i oss.

Det er ikke vanskelig å forklare en tysker hvorfor vi én dag i året går etter hverandre og roper hurra til vi blir såre i halsen. Men selve dagens vesen vil hun ha problemer med å ta inn over seg. Og alle flaggene! De fleste tyskere er begeistret inntil det sykelige for alt som har med Norge og det norske å gjøre, men ved synet av flaggborgen opp Karl Johan, blir de betenkte. Det er som med hvalfangsten, de sier ikke noe når temaet kommer opp, men de blir litt flakkende i blikket. For selv holdt de opp med alt som het flagging i 1945. Etter å ha flagget som besatt dag og natt i det som vi nordmenn på 17. mai kaller «de fem tunge årene».

Da jeg flyttet til Tyskland i 1985, ville ingen tysker våge å heise flagget. Ikke under noen omstendighet. Og slett ikke gå rundt i gatene og vifte med en miniatyr. Min generasjon tyskere, altså de som har båret foreldrenes skam, ville se på det som en uhyrlighet. Det tyske flagget kunne til nød rulles ut ved statsbesøk. Av representanter for staten. I privat sammenheng tilhørte det i realiteten nazistene. De nye. Snauskallene. Det tyske flagget ble ikke funnet frem fra skuffer og skap før verdensmesterskapet i fotball i 2006. Som gikk av stabelen i nettopp Tyskland. Mange mente det var altfor tidlig. Like mange at det aldri skulle ha skjedd.

Personlig syntes jeg det var et sunnhetstegn at en generasjon som ikke hadde hatt det aller minste med nazistenes terror å gjøre, nå begynte å hylle sine idrettshelter som alle andre. Det var underlig å være vitne til. Plutselig hadde en nabo stukket et lite tysk flagg ut av kjøkkenvinduet. Dagen etter dukket et opp på balkongen over gaten. Slik spredte det seg ettersom turneringen gikk. En dag kom alle søppelkjørerne på bilen med de tyske fargene i håret. Da tenkte jeg at nå er den annen verdenskrig forbi.

Men den norske 17. mai-feiringen er ikke forbi, og den vil etter all sannsynlighet overleve både jul og påske. Det må en verdenskrig til for å stoppe oss. Det er de store ordenes dag. Fedrelandskjærlighet. Frihet i tale og handling. Brorskap. Likhet. På denne maidagen bærer isen selv de mest svulstige formuleringer. Eller?

Jeg er faktisk ikke helt sikker. Hvor er kjærligheten til landet når sjøfuglbestanden vår dør ut uten at det vekker den aller minste reaksjon? Jo da, miljøkrisen er internasjonal, men hvorfor er det nesten ingen av landets beboere som interesserer seg for hva som skjer i vår egen stue? Og hvor står ytringsfriheten i dag når en attenåring fra Danmark må ha livvakter når han kommer på besøk til oss? Fordi han skriver dikt. Kan vi i morgen snakke om Henrik Wergeland uten å nevne Yahya Hassan?

Hva skjer med et samfunn når vi bruker mer tid på å kjeppjage tiggere og mindreårige flyktninger enn på å stoppe kriminelle bander som for lengst har etablert seg i en rekke næringer? Som vasker pengene sine mens våre politikere sitter og ser på? Hvorfor holder vi oss med en regjering som kryper i støvet for det kinesiske kommunistpartiet? Erna & co kan fort komme til å få en riktig trasig dag i morgen. De store ordene kan vise seg vanskelige å håndtere så tett etter fadesen med Dalai Lama. Er det noe det norske folk tåler dårlig, er det svik av gamle venner. Det er noe vi bærer med oss fra vikingtida. Lenge før flagget.

***

Se flere av Ingvar Ambjørnsens ytringer på bloggen Forlagsliv her.

Sanger og dikt – fra riktig gamle dager

14. mai 2014 · by bergjespersen

En for lengst avdød vestfolding, Ole Olsen Amundrød, begikk i sin tid en rekke skriftlige arbeider i form av sangtekster og dikt. Amundrød er i sin ettertid blitt mest kjent for å ha vært en av Eidsvold-mennene som i 1814 tok del i Grunnlovens utforming. Imidlertid blir hans lyriske side nå løftet frem gjennom en helt ny utgivelse fra FAGLITTERÆRT FORLAG ved Per Thorvald Larsen. Boken presenterer tekstene i oversatt og for øvrig tilrettelagt form for dagens publikum. Opprinnelig har alt blitt skrevet på dansk (datidens offisielle skriftspråk også her), og Anna Lindhjem (musikkhistoriker, organist og lærer fra Larvik-distriktet) skal ha vært den første som grep fatt i Amundrøds diktning gjennom å oversette, bearbeide og deretter publisere et sanghefte allerede i 1936. Denne versjonen er også tatt inn i den nye boken; dermed kan alle interesserte også benytte seg av notedelen.

(Illustrasjon – Eidsvold 1814 – hentet fra Wikipedia.)

Forlaget omtaler utgivelsen som følger:

Ole Olsen Amundrød (1771-1835) fra Tjølling i Vestfold var lærer, klokker og gårdbruker. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvold i 1814. For første gang offentliggjøres en samling av Amundrøds dikt. Som engasjert dikter ga han uttrykk for sterke følelser, livsvisdom, religiøs tro og samfunnskritikk. Anna Lindhjem oversatte diktene fra dansk til norsk i 1936 og fant melodier fra Koralboken. Turid Jensen og Terje Refsnes har gått gjennom diktene med tanke på at de skal kunne leses og synges i våre dager. Svein Einar Hansen og Per Thorvald Larsen har skrevet etterord.

Liv Gade anbefaler «Febertreet»

9. mai 2014 · by bergjespersen

Febertreet

Jennifer McVeigh

Front

Det er lenge siden jeg har lest en bok som er så brutalt ærlig! Og nettopp det gjør den så troverdig og ekte!

Vi skal til Sør-Afrika – året er 1880 – og grådighet og makt styrer landet. Drømmen om å finne gull, drømmen om lykken er stor, og engelskmannen Baier får en gyllen mulighet. Han blir gruveeier og tjener grovt med penger. Han er kynisk og beregnende – og sleip som en ål! Han blir en mektig mann og utnytter alle han kommer over!!

Samtidig møter vi Frances, en overklassepike fra London, som mister faren sin og dermed hele livsgrunnlaget. Frances kan brodere, kle seg, danse og konversere. Men hun aner ingenting om hvordan man tjener til livets opphold. For en skjebne!!

Hun er desperat og gifter seg med en lege som har fått jobb i Kimberley, Sør-Afrika. Edwin er en alvorlig, kjedelig ung mann, og overgangen til det enkle livet på prærien er stor. Frances er en skikkelig jåledame og vil ikke tilpasse seg. Hun ser ikke skjønnheten rundt seg og forstår ikke at Edwin har egenskaper som overgår det meste!!

Det eneste hun tenker på er den mystiske mannen hun traff på overfarten til Afrika, fetteren til Baier. William jobber for Baier, er vakker og sjarmerende, men kan hun stole på ham?

En koppeepidemi er det verste som kan ramme gruvebyen, og Edwin ser og oppdager dette. Han slår alarm, og Baier er rasende. En epidemi kan ødelegge alt han har bygd opp. Dette skal dysses ned.

To sterke menn står mot hverandre, den ene fylt av grådighet og karriere – den andre av idealer og oppriktighet!

Dette er en voldsom leseopplevelse som du vil huske. Det er noe med språk og stemning, noe med den rå afrikanske naturen som nok vil berøre deg!

Anbefales!!

Liv Gade – bokinspirator

Aktuelle arrangementer i Sandefjord

6. mai 2014 · by bergjespersen

Sandefjord bibliotek kan blant annet by på følgende i inneværende uke:

Musikk & Poesi – åpen scene – onsdag 7. mai, kl. 19.30

Musikk og poesikveldene er en etablert del av det lokale kulturlivet i Sandefjord. Her kan alle, både profesjonelle og amatører, ta med gitaren eller tekstene fra skrivebordsskuffen og komme til åpen scene. Ansvarlige for kveldene er Jann Rygh Sivertsen og Rune Kjær.

Gratis

Salg/servering

C:moment presenterer forfattere – torsdag 8.mai, kl. 19.00

Når profesjonelle utøvere fremfører tekst kan overraskende øyeblikk av scenekunst oppstå. Skuespiller Nina Andresen-Borud og musikere Roy Einar Dreng og Dag-Michael Andresen vil i samarbeid med litteraturmagasinet Stemmer og LIV Forlag tolke nye og etablerte forfattere. Dette vil bli et underholdende og interaktivt arrangement med ordene som inspirasjonskraft.

Gratis

Litterær lunsj i Sandefjord

5. mai 2014 · by bergjespersen

På folkebiblioteket i Sandefjord er det utlovet følgende arrangement tirsdag 6. mai klokken 1200:

Forfatterlunsj: Kvinners kår og kvinners tanker

Berit Marianne Gabrielsen fattet allerede på 1950-tallet interesse for de ukjente forfatterinnene på Camilla Colletts tid, og blant dem er Nicoline Thaulow kanskje den mest interessante. I dette foredraget vil Gabrielsen belyse hvordan lesning av datidens skjønnlitteratur kan belyse kvinnens samtid og historie.

I samarbeid med Folkeuniversitetet.

Kr 100,-

Liv Gade anbefaler «Helbredelsen»

2. mai 2014 · by bergjespersen

Helbredelsen

Jonathan Odell

Pax

Det finnes bøker som får deg til å juble og ta frem alle superlativene. Dette er en slik bok!

Vi skal til Sørstatene før og etter frigjøringen.

På Satterfield-plantasjen sørger fru Amanda over sin eneste datter, Becky, som er død av kolera. Hennes mann, Ben, nekter å tro det. Kolera er en sykdom som rammer de svarte, ikke de hvite her oppe i åsen. Så han forteller at Becky hadde sommersyken!

Fru Amanda er fra seg av sorg, og tar til seg en liten pike fra slavegrenda, som skal være hennes leketøy og trøst i sorgen. Hun kaller hennes Granada og tar på denne måten fra henne både identiteten og selve livet.

Så bryter det ut sykdom og død i slavegrenda, og godseieren er fortvilet. Han kjøper en kvinne, en mirakelkvinne som det går gjetord om. Polly Shine er fantastisk og utfører virkelig mirakler. Hun er også vakker og klok – og blir en mentor for Granada.

Samtalene mellom dem er høydepunkter i boken. De er fylt av raseri, motstand, kjærlighet og drømmen om frihet – som Granada ikke vet hva er!

Årene går, og Amanda og Ben har fått et nytt barn, lille Lord. Han blir bitt av en slange, og ingen av de hvite legene som blir tilkalt klarer å helbrede ham.

Godseieren og hans hustru er desperate, og da smerten blir større enn stoltheten, går han ned og henter Polly Shine. Han spør om hun kan redde hans sønn, og hun svarer: Ja, det kan jeg. Men da krever jeg friheten for Granada og meg!

Bøker skal være vakre inni og utenpå. Coveret er viktig og skal være innbydende. Her er det veldig godt!. Blikket til Granada er sterkt og vakkert!!

En fabelaktig roman som virkelig får fram alle følelsene i oss. Raseri, håp og glede! Det er slike bøker vi skal lese!

Liv Gade – bokinspirator

Page 2 of 2 « Forrige 1 2