Søk
Arkiv
Arkiv
Nylige innlegg
Mest populære innlegg og sider
- RSS - Innlegg
- RSS - Kommentarer
Følg bloggen via Epost

Klikk for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via epost.

Bli med blant 423 andre følgere

E-postadresse:
Bokanmeldelser Forfatterne deler Forfatterskolen Hva skjer? Konkurranser Leserbidrag Liv Gade anbefaler Nyheter Skriveforum Årets Krim

Archive For mars, 2014

Maria Magdalena – slik vi ikke kjenner henne

21. mars 2014 · by bergjespersen

LIV Forlag i Larvik lanserer i disse dager en bok som her basert på kanalisert materiale. Det er Anne Gjeitanger som er forfatteren bak utgivelsen, og hun har et genuint engasjement for både innhold og form. Dette er hennes åttende bokutgivelse – og den andre boken som er basert på kanalisering; i 2006 utga hun «Peters morgen» som dreier seg om apostelen Peter. Boken har allerede fått massiv omtale, og diskusjonene går heftig både på nett og i diverse aviser.

LIV Forlag presenterer selv boken slik:

Denne kanaliserte teksten om/av Maria Magdalena viser henne annerledes enn religionene har fremstilt henne, men ikke mindre interessant. Her gir hun sitt syn på både det som skjedde for to tusen år siden og det som er skjedd siden, en tekst som i noen grad sammenfaller med andre versjoner av historien som er kommet frem i det siste, men som går langt videre i detalj-fremstillingen av hvordan hun opplevde sitt liv.

Teksten handler også om av hva vi kan gjøre i dag for å tjene menneskenes utvikling.

Med forord av teolog Helge Hognestad.

Anne Gjeitanger er født i Oslo (15.01.1963), oppvokst på Høvik i Bærum, i dag bosatt i Sandefjord og Damanhur i Italia. Gjeitanger var tidligere en profilert forlagsredaktør og senere sjefredaktør på forlaget Oktober. Etter at hun sluttet der har hun jobbet med alternativ terapi og utdannet seg til Reikimester.

Bibliografi

Pistis Maria (2014)
The Love Book (2012)
Komposisjon i hvitt og grønt (2010)
Hente seg hjem (2009)
Begynnelse i november (2008)
Juni, september oktober, mai(2007)
Peters morgen (2006)
Incontro (2005)

Liv Gade anbefaler

21. mars 2014 · by bergjespersen

Den lange hvite skyens land

Sarah Lark

Bazar

Vi skal til London – året er 1852, og vi møter Helen Davenport som er en ugift guvernante i en velstående familie med to barn. Den ene er helt ufordragelig, den andre er besatt og betatt av Helen!

Helen lengter etter egen familie. Hun vil ha kjærlighet, hvem vil ikke det? Så kommer hun over en annonse i et menighetsblad. På New Zealand er det overskudd på gifteklare ungkarer. Øya har fantastisk natur – og mulighetene er uendelige.

Slike annonser ble faktisk satt inn i engelske aviser, og sendte en strøm av håpefulle, britiske jenter til den grønne øya. Jenter som ikke ante hva de gikk til!

Helen skriver brev, og får et svar som gjør henne svimmel. Howard O`Keefe skriver vakre kjærlighetsbrev – og lover henne gull og grønne skoger. Og, allerede her, synes jeg det skurrer. Det er for glamorøst. Kan en sauebonde fra New Zealand skrive slike brev?

Samtidig møter vi rikmannsdatteren Gwyn som blir spilt bort i poker – av sin far til en rik baron på New Zealand. Er det mulig? Å sette sin eneste datter som gevinst!

Nå tror dere vel at Gwyn er rasende, men nei! Hun er lei sosietetslivet i Wales og ser på dette som en ny og spennende mulighet. Gwyn har integritet, hun er uredd, tøff og sterk. En fabelaktig dame som gjorde stort inntrykk på meg!

Disse to jentene møtes på overfarten til Christchurch, og et merkelig og egentlig ganske utfordrende vennskap oppstår. Samtalene mellom disse to er – for meg – absolutte høydepunkter i boken.

Tilværelsen og ikke minst ektemennene viser seg – selvfølgelig – å være helt annerledes enn de hadde forstilt seg. Men de har hverandre, og det vennskapet blir viktig!

Forfatteren har skrevet en fantastisk roman. Beskrivelsen av naturen, landskapet og dyrelivet gjør at du bare har lyst til å sette deg på neste fly. Du får lære om maorikulturen, om sauehold, hesteoppdrett, hval- og selfangst og ikke minst gullgraving.

Og tittelen på boka – er maorienes navn på New Zealand.

Liv Gade – bokinspirator

Folkeuniversitetets program for april og mai i Sandefjord

20. mars 2014 · by bergjespersen

1. april er åstedet Parketten 1 på Hjertnes; da vil journalist, forfatter og oversetter Tore-Jarl Bielenberg foredra over temaet «Romá/sigøynere i går, i dag, i morgen.» Han utga i 2012 en bok om denne tematikken.

Den 04.april vil Iselin Alme besøke Sandefjord for å snakke om Karen Blixens liv og levnet. Foredraget, som er lagt til klokken 1200 på det lokale biblioteket, har fått tittelen «Karen, en tre tusen år gammel dame». Dette fordi det nå i 2014 er hundre år siden Blixen dro til Øst-Afrika for å slå seg ned på «Den afrikanske farm».

Vårsesongens avslutning finner sted på Sandefjord bibliotek tirsdag 6. mai klokken 1200. Det skal da handle om «Kvinners kår og kvinners tanker». Berit Marianne Gabrielsen redegjør for hvordan – og i hvilken grad – norsk kvinnehistorie og -kultur er formidlet via skjønnlitterære tekster.

Ingen Wisting-film likevel

20. mars 2014 · by bergjespersen

Vestfold-baserte Skagerak Film AS har nylig blitt enig med Jørn Lier Horst og hans forlag, Gyldendal, om å avslutte samarbeidet rundt eventuelle film-/tv-produksjoner. Det var meningen at William Wisting i en ikke altfor fjern fremtid skulle bli å se på kino og/eller fjernsyn, og Larvik kommune har tidligere bevilget hele 185.000 kroner for å støtte opp om prosjektet, men opplegget har altså strandet.

«En krigsseilers loggbok»

20. mars 2014 · by bergjespersen

Oddvar Schjølberg har nettopp utkommet med en ny bok; temaet er en krigsseilers dramatiske liv både under og etter annen verdenskrig. Schjølberg har, som ved så mange tidligere anledninger, gjort et omfattende arbeid for å ivareta et tidsvitnes fortelling på aller beste måte, og det er utvilsomt en stor og viktig oppgave han gjennom dette påtar seg.

LIV Forlag presenterer utgivelsen og dens forfatter slik:

Vi følger Birger Helge Kolstad – som i dag er 92 år – fra han som ung gutt reiste ut første gang i 1939 med en gammel rusten holk. I 1940 mønstret han på en båt som ble bombet i Liverpool, den neste båten ble også torpedert og senket. Helge reddet mirakuløst nok livet, han overlevde blant annet i flere uker i en livbåt. I land gikk han ikke av veien for et slagsmål eller to når de besøkte barene rundt om i konvoihavnene, og resultatet var at han havnet i i trøbbel og i engelsk arrest.

Han er forøvrig en god venn og “slagbror” av Ingvald Wahl, som også Jon Michelet har skrevet om, og de to havnet også i kasjotten sammen. Hjemkomsten var langt fra enkel, med nerver som lå utenpå kroppen. Som mange andre krigsseilere hadde han vanskelig med å finne seg til rette med en tilværelse på land.

Oddvar Schjølberg (1948) er født og bosatt i Larvik. Han tok grafisk utdannelse i 1966 og jobbet flere år i et trykkeri. Parallelt med jobben på trykkeriet startet han med å levere reportasjer og bilder i lokalavisen Østlands-Posten, og fra 1972 ble det et mer håndfast engasjement i arbeideravisen Nybrott. Han rakk også å ha en fast stilling i 13 år som ambulansesjåfør i Vestfold Fylke, med tjenestested Sandefjord. Imidlertid satte en reumatisk sykdom en stopper for den jobben, og han begynte som reiseleder blant annet på turer til Spania. Hele tiden fulgte notatblokka med, og halvferdige manuskripter ble lagt til side med tanke for senere bruk.

Da nærradioene gjorde sitt inntog i Norge ble han engasjert på frivillig basis, og endte opp som redaktør på Radio Sentrum i Larvik. Som aktiv programleder laget han flere hundre intervjuer med forskjellige personer. Blant annet med krigsseileren Gunnar Knudsen. Dette resulterte i Oddvar Schjølbergs første bok i 2005. Senere har han gitt ut en rekke bøker. I løpet av 2013 kommer den første hos Liv Forlag, en bok om maleren Margareth Clementz eventyrlige liv: «Lys og mørke, – kontraster i malerkunsten og i livet.»

Bibliografi

Tro mot sin visjon, 2012

Tyskertøsen som ble gatas samaritan, 2011

Med håp for Haiti, 2010

Utenfor porten, 2010

Fredens navn, 2009

Jeg overlevde Auschwitz, 2009

Fra krigsseiler til aktiv fredsreiser, 2009

Fars fotspor i Hitlers leirer, 2008

Med Bibel og moped i Paraguays jungel, 2008

Eplekarten i Ravensbrück, 2008

Det kom en telefon, 2007

Reddet fra ilden, 2007

Angitt av mamma, 2006

Krigsseiler og tidsvitne, 2005

LIV Forlag med premieutdelinger og fest

19. mars 2014 · by Myriam

Lørdag lanserte LIV Forlag vårens katalog og delte ut premier til de seks vinnerne av Årets krim 2014. På bildet til overser du Heidi Hjorteland med sjekken som fulgte førstepremien, pålydende 10.000 kroner.

I tillegg fikk Huset i Larvik overrakt deler av overskuddet for boken «Du vet du er fra Larvik når…», også dette en sjekk på kroner 10.000,-

Festen ble avholdt på Rukla i Sandefjord, passende beliggende på Dag Solstads Plass. Over 80 entusiastiske forfattere, illustratører, grafikere, bokhandlere og andre tilknyttet forlaget var tilstede, der Cornelias Husband sto for stemningsfull musikk, Nina B. Andresen var kveldens konferansier.

Dag Michael Bjerkli debuterte som sanger og flere av forfatterne bak vårens bøker presenterte sine egne bøker.

Se fyldig bildeserie fra kvelden på LIV Forlags sider her.

«Godt nok for de svina»

18. mars 2014 · by bergjespersen

Anita Krohn Traaseth har nylig gitt ut boken med ovenstående tittel som har underteksten: «En leders tanker om mot, sårbarhet og troverdighet». Boken har allerede – i likhet med Traaseths blogg (www.tinteguri.com) – blitt en suksess. Forfatteren er bosatt i Oslo, men er født og oppvokst i Sandefjord. Hun arbeider som toppleder for Hewlett-Packard Norge og har før dette innehatt flere lederstillinger innenfor IT-bransjen. Krohn Traaseth har utdannelse blant annet innenfor kommunikasjon og ledelse.

Forlaget Cappelen Damm presenterer utgivelse og forfatter på denne måten:

«Godt nok for de svina» sa pappa alltid når noe var bra nok.» Det reddet Anita Krohn Traaseth fra å bli perfeksjonist og «flink pike». Denne boken handler om hvordan hun, en helt vanlig norsk jente uten ekstraordinære ambisjoner, ble leder. Den handler om å gripe mulighetene, vise hvem man er og tørre å stole på at man er god nok. Den handler om å lede andre, men ikke minst om å lede seg selv.

Anita Krohn Traaseth er lederen bak bloggen Tinteguri. I denne boken skriver hun personlig og humoristisk om veien til lederjobben, om å våge å være synlig, både i møterommet og det offentlige rom, som de sårbare og feilbarlige menneskene vi er. Den handler om å ta utfordringer og å omfavne arbeidslivet og alle gleder, utfordringer og muligheter til personlig vekst det gir.

På Wikipedia forefinnes følgende informasjon:

Anita Krohn Traaseth (født 1971) er administrerende direktør i den norske divisjonen av Hewlett-Packard (HP). Hun har sittet i stillingen siden april 2012. Traaseth fikk Oda-prisen i 2012. Hun ble kjent i media da hun offentliggjorde jobbsøknaden på toppstillingen i HP.

Ingvar Ambjørnsen: Mellom ytterpunktene

18. mars 2014 · by Myriam

Så der er vi nå. Midt mellom hatet fra høyre og hatet fra islamistene.

I den siste tiden har Politiets sikkerhetstjeneste vært ute i offentligheten med et klart og tydelig «varsku her» når det gjelder ytterliggående grupper og enkeltpersoner i Norge. Da PST-sjef Benedicte Bjørnland la frem tjenestens ferske trusselvurdering for noen dager siden, etterlyste hun «et taktskifte», og slo fast at terrortrusselen mot Norge er skjerpet. Og at den største trusselen kommer fra et islamistisk miljø på Østlandet.

Altså en indre fiende. Velkommen til 2014-utgaven av kongeriket Norge. Et par dager senere setter samme PST søkelyset på landets hat-fyrster og høyreekstreme. Her regner man med at risikoen er størst for at enkeltpersoner tilknyttet ekstreme miljøer vil kunne utføre provoserende handlinger overfor muslimer, romfolk eller jøder. Hvordan det kan ta seg ut når det rakner for en slik «enkeltperson », har vi dessverre måttet lære på verst tenkelige vis.

Da utekontakt og politi nøytraliserte de åpne nazistiske ungdomsmiljøene i Norge rundt årtusenskiftet, trakk mange et lettelsens sukk. De færreste la merke til at hakekorsene og hatplakatene forsvant samtidig som folk flest ble koblet til internett. Det er lettere å være anonymt troll enn åpen nazist i et land der alle kjenner alle. Det rasistiske sølet til Boot Boys og andre har likevel tålt tidens tann godt. Ja, det er all mulig grunn til å tro at ideene deres er blitt styrket ved at mer moderate krefter har gått løs på de samme gamle utgruppene. Hvermannsens holdninger til tiggere og reisende, kan stå som et eksempel. Det finnes mange flere.

Så der er vi nå. Midt mellom hatet fra høyre og hatet fra islamistene. I et lite og gjennomsiktig land som Norge kunne man kanskje ha håndtert dette rimelig greit – dersom verden hadde endret seg i samme takt som på sytti- og åttitallet. Slik er det ikke. Da PST advarte mot radikaliseringen i visse islamske miljøer allerede i 2007, ble de ikke tatt på alvor, verken av regjering eller andre. Derfor har det lite for seg at politikere fra de ulike partiene i regjering og utenfor, gir hverandre slappe ørefiker når nå ungdom fra Norge har begynt å reise til Syria og Pakistan for å tilegne seg erfaring i kampen mot det forhatte norske demokratiet.

Når politikere sier at de som har kjempet i Syria «og brutt straffeloven », må møtes med sanksjoner når de kommer hjem, blir det meningsløst tomprat. Hvordan i all verden skal man orientere seg i dette landskapet? Hvem kan vite hvem som har brutt straffeloven? Det kan vi bare finne ut av ved å forby dem å reise ut. Da kan vi også nekte dem å vende tilbake.

Jeg synes jeg hører tåkeluren fra Protestskjæret bare jeg leker litt med tanken. De lukkede islamittiske cellene er her for å bli, og i en verden der alt som skjer er et tastetrykk eller en gratisbillett borte, kan de unge og ivrige velge fritt i et utall treningsleire. «Det må få konsekvenser for dem», sier en velmenende Hadia Tajik. Det er det norske folk som vil måtte ta konsekvensene.

Slik det er over alt ellers i Europa. I mitt hjemland Tyskland slipes knivene i de ytterliggående gruppene mer og mer åpent. I 2010 måtte sikkerhetspolitiet stenge al-Quds-moskeen i Hamburg fordi rekrutteringen til ulike terrorgrupper var i full gang igjen etter en midlertidig stopp. Den samme moskeen der Mohammed Atta i sin tid ble vervet til heltedøden på Manhattan. Slikt skjer hele tiden over hele landet.

Hvor mange terroranslag som blir avverget hvert år, er det bare sikkerhetspolitiet som har oversikt over. Og mens PC-er og arkiver bæres ut av moskeer og kjellere av ett lag, bærer et annet lag ut utstyret til lokale og landsdekkende nazigrupper et annet sted. Oppslutningen til disse gruppene er stadig stigende, særlig blant de helt unge som trekkes til Saken av forbudt og hemmelig nazirock. Det er blitt kult å hate.

Det er lett å forstå PST-sjefens ønske om et taktskifte på hjemmebane. Verre er det å forstå hvordan vesle Norge skal kunne unngå å bli dratt ytterligere inn i den onde valsen som brer seg i Europa. Det er ingen her nede som spør om dere er medlem i EU.

Liv Gade anbefaler

17. mars 2014 · by bergjespersen

Hulemannen

Jørn Lier Horst

Gyldendal

Norsk krim blomstrer som aldri før – og takk for det. Vi bokelskere er kresne – vi vil ha mer enn et spennende plott. Vi vil ha godt språk – og vi vil ha ettertanke.

Jørn Lier Horst fikk i 2011 Bokhandlerprisen og i 2013 Rivertonprisen. Han er politimann, og vet hva han skriver om.

Det er snart jul, tiden som knytter mennesker sammen. Men ikke alle.

Denne boken tar for seg ensomheten. Noen mennesker er nesten usynlige. De bare er der, og ingen merker om de blir borte. Viggo Hansen har sittet død foran en flimrende TV skjerm i fire måneder, før E-verket oppdager ham. Han har ikke betalt strømmen. Hansen er nabo til politietterforsker William Wisting – og ingen i nabolaget har savnet ham! Ingen!!

Wistings datter Line jobber i VG – hun vil skrive en sak om ensomheten og kulden i samfunnet vårt. Hva skal til for at vi skal bry oss om våre medmennesker? Line finner fram til de få personene som kjente Viggo Hansen – og får en fryktelig mistanke.

Samtidig blir en mann funnet død under et juletre på et hogstfelt, også han bærer preg av å ha ligget lenge.

Wisting blir satt på saken, og en grufull historie rulles opp. Et funn på den døde blir innledningen til en av de største menneskejaktene i norsk kriminalhistorie noensinne. Vi møter en sinnssyk og rasende seriemorder fra USA, og det hele eskalerer – når vi skjønner at de to sakene henger sammen.

Bokens styrke er at den illustrer så godt hvordan intenst politiarbeid fører til løsning. Det er en spennende bok, og jeg liker så godt kontrastene. Her opplever vi julen som nærmer seg, snø som faller sakte, julelys og forventning – samtidig med den bunnløse, iskalde ensomheten.

Anbefales!

Liv Gade – bokinspirator, oktober 2013

Page 2 of 5 « Forrige 1 2 3 4 5 Neste »