| På Larvik bibliotek mandag 24. februar klokken 1900 vil det bli anledning til å høre de ansatte tipse om god litteratur for barn og ungdom.Biblioteket skriver selv følgende:
Trenger du tips til gode bøker å lese høyt for barna? Vil du ha råd om bokgaver Arrangementet er gratis. |
Archive For februar, 2014
Kjærstad og Flatland til Tønsberg bibliotek
Tirsdag 25. februar fra klokken 1930 til klokken 2030 kan to høyst profilerte, norske forfattere treffes på Tønsberg bibliotek. Det er Jan Kjærstad og Helga Flatland som da skal samtale med Terje Floberg med «trilogien i litteraturen» som det sentrale temaet.
Det tillyses salg av øl og vin ved With bok & kaffe fra klokken 1900.
Kr 100,- (Billetter selges i skranken.)
Aschehoug forlag presenterer de to forfatterne som følger:
Helga Flatland har bachelorgrad i Nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Oslo og har tatt treårig utdanning på tekstforfatterlinjen på Westerdals School of Communication. Hun debuterte med romanen «Bli hvis du kan. Reis hvis du må» (2010), som fikk overstrømmende kritikker. For denne ble hun tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris, Ungdommens kritikerpris, Aschehougs debutantstipend, og hun ble nominert til P2-lytternes romanpris. Hun befestet sin posisjon med «Alle vil hjem. Ingen vil tilbake» (2011). «Det finnes ingen helhet» (2013) avslutter trilogien. Helga Flatland regnes blant de fremste av unge norske fremadstormende forfattere. Hun har fått et stort publikum for måten hun beskriver menneskelige prosesser som sorg, tilknytning og oppbrudd på.
Jan Kjærstad (født 1953) er regnet som en av Nordens fremste forfattere, først og fremst på grunn av sine nyskapende romaner. Kjærstad har embetseksamen i teologi og debuterte i 1980 med novellesamlingen «Kloden dreier stille rundt». I tillegg til sine romaner har han skrevet billedbøker og essaysamlingene «Menneskets matrise» (1989), «Menneskets felt» (1997), «Menneskets nett» (2004) og «Menneskets vidde» (2013). I 1984 mottok han Kritikerprisen, i 1993 Aschehougprisen, i 1998 den høythengende Henrich Steffens-prisen, i 2000 Doblougprisen og i 2013 Det Norske Akademiets pris til minne om Thorleif Dahl. Trilogien om Jonas Wergeland – «Forføreren», «Erobreren», «Oppdageren» – ble fullført i 1999, og den siste innbrakte ham Nordisk Råds Litteraturpris. Hans siste romaner er «Tegn til kjærlighet» (2002), «Kongen av Europa» (2005), «Jeg er brødrene Walker» (2008) og «Normans område» (2011). Kjærstads bøker er oversatt til en rekke språk.
En islandsk skyfanger
«Skyfangeren» er den poetiske tittelen på en bok utgitt på Lava Forlag i 2013. Den er skrevet av tidligere Larviks-bosatte og islandsk-norske Jóna Hafdis Einarsson, og dette er hennes debut som romanforfatter. Hun har akademisk bakgrunn (cand. polit) og har arbeidet med både undervisning, administrasjon og forskning. Foruten nylig å ha begått denne romanen, arbeider hun for tiden som konsulent og frilansskribent. Hun har også utgitt to reiseskildringer med pilegrimsvandring som utgangspunkt. Begge disse bøkene har blitt godt mottatt. Se eventuelt www.hafdis.no for mer informasjon om tekstene og deres opphavsperson.
Forlaget skriver dette om boken:
«En katastrofe raserer Kjartans lykkelige barndom. Som ung voksen er livet hans blitt uten retning, og han leter ustanselig etter lykken han mistet. Et tilfeldig møte med en barndomshelt er starten på den slitsomme reisen tilbake til livet. Langsomt og møysommelig finner han seg selv igjen, godt hjulpet av merkelige venner, islandsk mystikk og ekte kjærlighet.
Poetiske skildringer av ærfuglens rike, alver som bor under Islands lavaskorpe, reisen til jordens indre under Snæfellsjökulen, alt dette gir liv til romanens budskap: En rund, hard løk kan bli en lilla krokus, sommerfuglhjertet kan gjenfinnes, og et sted høyt der oppe finnes røde og gule ballonger.»
«Elskede Poona» blir til spillefilm
Forfatter Karin Fossums meget kjente og prisbelønte roman, «Elskede Poona», skal filmatiseres. Fra før har den jo også blitt konvertert, så å si, til TV-produksjon i serien om Fossums gjennomgangsfigur, politietterforskeren Konrad Sejer. Det er kjente og anerkjente navn som kommer til å stå bak denne filmatiseringen; Hans Petter Moland skal ha regien og Erlend Loe skal lage manuset.
Det er for øvrig planlagt utgitt en ny krimbok i serien om Sejer i løpet av våren 2014.
På Wikipedia kan vi blant annet finne følgende informasjon om Fossum (opprinnelig fra Sandefjord) og hennes tallrike utgivelser:
Bibliografi
Kanskje i morgen – dikt (1974)
Med ansiktet i skyggen – dikt (1978)
I et annet lys – noveller (1992)
Søylen – noveller (1994)
Evas øye – kriminalroman (1995)
Se deg ikke tilbake! – kriminalroman (1996)
Den som frykter ulven – kriminalroman (1997)
Djevelen holder lyset – kriminalroman (1998)
De gales hus – roman (1999)
Elskede Poona – kriminalroman (2000)
Svarte sekunder – kriminalroman (2002)
Jonas Eckel – roman (2002)
Natt til fjerde november – roman (2003)
Drapet på Harriet Krohn – kriminalroman (2004)
Den som elsker noe annet – kriminalroman (2007)
Den onde vilje – kriminalroman (2008)
Varsleren – kriminalroman (2009)
Jeg kan se i mørket – kriminalroman (2011)
Natten er et annet land – dikt (2012)
Carmen Zita og døden – kriminalroman (2013)
Priser
Tarjei Vesaas’ debutantpris 1974, for Kanskje i morgen
Rivertonprisen 1996, for Se deg ikke tilbake
Glassnøkkelen 1997, for Den som frykter ulven
Bokhandlerprisen 1997, for Den som frykter ulven
Brageprisen 2000, for Elskede Poona
The Martin Beck Award 2002, for Svarte sekunder
The Gumshoe Award for beste europeiske krimroman 2007, for When the Devil Holds the Candle (Når djevelen holder lyset)
Los Angeles Times Book Prize i kategorien Mystery/Thriller for 2007 utdelt i 2008, for Elskede Poona (oversatt som The Indian Bride)
Om Roy Jacobsen på Stokke bibliotek
Lørdag 15. februar klokken 1300 er det klart for «Litteraturprat» ved Maria Szacinski på Stokke folkebibliotek. Temaet er Roy Jacobsens forfatterskap; hovedvekt vil bli lagt på romanutgivelsene «De usynlige» og «Seierherrene».
Det er gratis å delta på arrangementet. Foreningen Bibliotekets venner vil dessuten stå for servering av kaffe og hjemmebakt kake!
Forlaget Cappelen Damm har sammenstilt følgende presentasjon av forfatteren:
Roy Jacobsen er født i 1954. Han har utviklet sitt forfatterskap fra en markert debut i 1982 med novellesamlingen «Fangeliv», (Vesaas-prisen), til å bli en original, sterk og analytisk forfatter med særlig interesse for de underliggende psykologiske spill i menneskelig samvær og samhandlinger. Roy Jacobsen ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for både «Seierherrene» (1991) og «Frost» (2003). I «Marions slør» (2007) beveger forfatteren seg mot krimsjangeren. En drivende historie fra det flerkulturelle Oslo, lagt litt fram i tid. Forfatterskapet rommer en rekke andre sentrale romaner, som ”Det nye vannet” (1987), ”Grenser” (1999), ”Hoggerne” (2005), «Anger» (2012), ”Vidunderbarn” (2009) og «De usynlige» (2013), de to siste er parallellhistorier til ”Seierherrene”. Han er dessuten en utsøkt novellist.
Roy Jacobsen har mottatt det meste av litterære priser, bl.a. Tarjei Vesaas debutantpris, Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris, Riksmålsprisen, Bokhandelprisen, Gyldendalprisen, og er to ganger nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Bøkene hans er oversatt til nærmere tretti språk. Både HOGGERNE og VIDUNDERBARN har vært innstilt til den internasjonale IMPAC-prisen.
Jacobsen har erfaringer fra arbeidsliv og folkelige, små samfunn i Nord-Norge, så vel som fra akademiske og terapeutiske miljøer i hovedstaden. I sitt voksne liv har han også tilbrakt store deler av tiden i utlandet. Roy Jacobsen bor nå i Oslo.
«Vi blir ensomme og triste når vi ikke ligner på noen, sier Markus i «Grenser». Vi trenger speil for å forstå oss selv. Tryggheten ligger ikke i selvstendighet og særegenheter, men i dét at det finnes mange som oss selv. «Kanskje gjenspeiler utsagn som dette et grunnsyn både på menneske og samfunn i Roy Jacobsens forfatterskap.»
Bibliografi
- 2013 De usynlige
- 2011 Anger
- 2009 Vidunderbarn
- 2007 Marions slør
- 2005 Hoggerne
- 2003 Frost
- 2002 Det nye vinduet
- 2001 Fugler og soldater
- 1999 Grenser
- 1998 Ismael
- 1995 Trygve Bratteli
- 1994 Den høyre armen
- 1992 Fata morgana
- 1991 Seierherrene
- 1990 Det kan komme noen
- 1990 Ursula
- 1988 Virgo
- 1987 Det nye vannet
- 1985 Tommy
- 1984 Hjertetrøbbel
- 1982 Fangeliv
Ingvar Ambjørnsen: En mangelfull dom
Jeg har nettopp sendt min neste bok til forlaget i Oslo. Jeg begynte som profesjonell forfatter i 1981, og har i løpet av disse trettito årene produsert et femtitall bøker. I tillegg har jeg i det samme tidsrommet levert stoff til ulike norske aviser i form av ytringer og meningsbærende artikler. I de senere årene har jeg funnet meg vel til rette som blogger. Når jeg gjennom Den norske Forfatterforening blir bedt om å delta i en gallupundersøkelse om ytringsfrihet i Norge, svarer jeg selvsagt ja.
Det er en grundig undersøkelse. Gjennom et hundretall spørsmål får jeg bryne meg på temaet fra ulike hold og ståsteder. Hvor går ytringsfrihetens grenser? Hvor langt er jeg villig til å gå? Har jeg selv vært utsatt for sensur? Trusler? På spørsmål om ytringsfriheten i Norge er blitt begrenset siden jeg begynte som skribent, svarer jeg ja. Det er nedslående at jeg ikke engang trenger et sekunds betenkningstid.
Da jeg begynte å skrive, var det allerede nærmest utenkelig at skjønnlitterære verk ville bli inndratt eller forbudt. Rettssakene mot Bjørneboe og Mykle var for lengst blitt morsomme historier. Egentlig hadde vi bare en grense som ikke måtte overskrides: Det var forbudt å oppfordre andre til å bryte loven. Punktum. Ble jeg utsatt for trusler av noe slag?
Ja. Ofte. Fra bok en, der ledelsen ved Lier sykehus følte seg dårlig behandlet fordi jeg brøt taushetsplikten. De truet med rettssak. Videre opp gjennom årene, en lang rekke enkeltpersoner som har følt seg uthengt eller tråkket på. Noen truet med jussen og andre med juling. Enkelte av disse henvendelsene var riktig lystige. Andre viste meg dypt tragiske skjebner. Bare en eneste gang har jeg følt et visst ubehag. Det var aldri noen som kom hjem til meg og skjøt hull i vinduet. Mens jeg sitter med gallupundersøkelsen min, faller dommen mot Ubaydullah Hussain. På VG Nett leser jeg: «28 åringen frifinnes for å ha framsatt hatefulle ytringer mot forfatter Amal Aden. Bakgrunnen for frifinnelsen er at retten ikke kan utelukke at uttalelsen i forbindelse med at Aden ble utsatt for vold, var en utlegning av Koranen.»
For jødehets, og trusler mot to journalister blir han dømt. Det er naturligvis både utmerket og nødvendig, men jeg merker meg altså først og fremst at min forfatterkollega Amal Aden skal måtte tåle å bli ønsket død ved steining i Oslo i år 2014. Det er meg knekkende likegyldig om dette er en hatefull melding fra en religiøs fanatiker, eller en «utlegning av Koranen». Jeg vil ikke ha det sånn.
Utgangspunktet er som kjent at Aden får bank på åpen gate av en gjeng somaliske kvinner, fordi hun er lesbisk. Hun er en uredd samfunnsdebattant, som om og om igjen har vært utsatt for trusler av ulike slag. Enkelte av hennes foredrag og opptredener er blitt stoppet av politiet fordi man har fryktet at livet hennes har vært i fare. I 2010 mottar Aden Zolaprisen. Den deles ut til «personer som åpent og uredd har avdekket forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge». Bravo. I 2014 får hun en tupp i baken.
At det blir tålt at Aden behandles på denne måten, blir ekstra betent når vi vet at kvinnelige samfunnsdebattanter utsettes for ekstra hets og trakassering i kommentarfeltene. Mange er helt åpne på at de ikke orker mer. De gir seg. Holder kjeft. At Hussain frifinnes for hetsen mot Aden, er en hån mot langt flere enn henne.
Snart får lyrikkinteresserte i Oslo storfint besøk når den dansk-palestinske poeten Yahya Hassan kommer for å lese fra sin debutsamling. Boken har solgt i sensasjonelle 100.000 eksemplarer i Danmark, og foreligger snart i norsk språkdrakt. Men på samme måten som i tilfellet Aden, må også politiet i Danmark av og til avlyse opplesninger og bokbad med Hassan. Han trues hele tida på livet, og bor på hemmelig adresse.
Han kommer selvsagt til Norge med egen livvakt. Vær velkommen, dikterbror! Men pass deg.
***
Les fler av Ingvar Ambjørnsens blogginnlegg på «Forlagsliv»
Liv Gade anbefaler: «Og så kom du»
Og så kom du
Kathleen MacMahon
Bazar
På Bokmessen i London 2011, snakket alle om en bok, nemlig denne. Forventningen var store, og temperaturen høy! Budene om rettighetene kom fra mange forlag, og var skyhøye – og det endte med svimlende 600 000 britiske pund. Boken er solgt til 25 land, og endelig klar for Norge!
Vi skal til Irland, den grønne øya, noe boken bærer preg av. Her lukter det saltvann og blåskjell. Boken er full av lukter og lyder – deilig!!
Her møter vi Addie Murphy, 38 år. Hun er arkitekt, men sliter med å få oppdrag. Så dagene går med til med å pleie sin misfornøyde far, og gå lange turer langs stranden med hunden (hva heter den?). Her treffer hun Bruno, og livet skifter retning.
Bruno er amerikaner, og en fjern slektning. Han er levende opptatt av sin slekt i Irland, og ønsker kontakt med Addie og hennes familie. Hun er overhodet ikke interessert i en arbeidsledig bankmann fra New York, og starten på deres forhold er vanskelig og fylt av motstand og mistenksomhet.
Nettopp derfor blir det så sterkt – og når de to begynner å føle sympati for hverandre, tar det helt av!!
Bruno er opptatt av den globale økonomien som nettopp har kollapset, og det knytter seg stor spenning til presidentvalget. Samtidig elsker han Bruce Springsteen, og hans tekster om livet og døden preger livet hans.
Denne boken handler om to mennesker som finner hverandre – når de minst venter det. Addie er cool og morsom, Bruno omsorgsfull og full av påfunn, og samtalene mellom dem, er så gripende at boken har gått til topps på mange bestselgerlister.
Les denne boken, gjør det!
Les sakte, få med deg alle detaljene i språket.
Liv Gade – bokinspirator
August 2013
Ny CLUE-bok 14. mars!
- Foto (c) Myriam H. Bjerkli
Det ferskeste tilskuddet til denne bokserien er kalt «Libertygåten». Tittelen vil utgjøre den femte romanen med tre ungdommer som hobby-etterforskere og gjennomgangsfigurer. Jørn Lier Horst er, som mange allerede vil vite, seriens opphavsmann og har hatt stor suksess også med dette litterære konseptet. På hans hjemmesider (www.jlhorst.com) presenteres den nye boken slik:
«Etter en periode med kjølig vær har høsten blitt usedvanlig varm og solrik i Skutebukta. En Indian summer.
Cecilia, Leo og Une finner en avis der noen har klippet ut bokstaver og ord. Blant annet er det tydelig at millioner og dreper er noen av ordene som mangler i overskriftene. Det viser seg etter hvert å handle om et trusselbrev der det går tydelig fram at politiet ikke må involveres. Det blir derfor opp til CLUE-gjengen å finne avsenderen, og det er flere ting som tyder på at den som har klippet ut ordene og limt sammen brevet befinner seg et sted i Skutebukta. Pensjonatet Perlen er fullt av gjester på høstferie, noen mer spesielle enn andre, og mange har noe å skjule. Ute ved Steinholmen ligger en mystisk seilbåt med navnet Liberty ankret opp, og i et skogholt står det parkert en nedstøvet bil med noen blodige filler i baksetet.
I hver av CLUE-bøkene presenteres leserne for en kjent filosof. For å løse Libertygåten må Cecilia, Leo og Une denne gangen gjøre seg kjent med den britiske filosofen John Stuart Mill og hans tanker om frihet.»
Lier Horst er en høyst produktiv forfatter, og på Wikipedia kan man finne denne bibliografien:
Wisting-serien
Nøkkelvitnet – kriminalroman (2004)
Felicia forsvant – kriminalroman (2005)
Når havet stilner – kriminalroman (2006)
Den eneste ene – kriminalroman (2007)
Nattmannen – kriminalroman (2009)
Bunnfall – kriminalroman (2010)
Vinterstengt – kriminalroman (2011) – mottok Bokhandlerprisen
Jakthundene – kriminalroman (2012) – vinner av Rivertonprisen og Glassnøkkelen
Hulemannen – kriminalroman (2013)
CLUE-serien
Salamandergåten – kriminalroman for ungdom (2012)
Maltesergåten – kriminalroman for ungdom (2012)
Undervannsgåten – kriminalroman for ungdom (2013)
Gravrøvergåten – kriminalroman for ungdom (2013)
Detektivbyrå nr. 2
Operasjon Tordensky; barnekrim (2013)
Operasjon Mørkemann; barnekrim (2013)
Operasjon Solnedgang; barnekrim (2013)
Andre utgivelser
Kriminalteknikk – faktabok om politiarbeid for barn og unge (2008)
Kodenavn Hunter: dobbeltspill – actionthriller basert på tv-serien Kodenavn Hunter (2008)
Oppsetninger
2009: Professor Zweisteins sensasjon, kriminalkomedie (Teater Ibsen)
2011: Mysteriet på Hotell Kokkelimonke, kriminalkomedie/musikal (Teater Ibsen)
2011: Mesterdetektiven og smilet som forsvant, kriminalkomedie (Tiedemanns teater)
2012: Fangen fra Rotteholmen, kriminalkomedie/musikal (Teater Ibsen)
2013: Arven fra Beathovden, kriminalkomedie/musikal (Teater Ibsen)
Hvordan skrive en bok og få den utgitt?
Dette kan interesserte få svar på torsdag 20. februar fra klokken 1900 på Sandefjord bibliotek. Da vil Tiger Garté fra Juritzen forlag orientere om hele prosessen fra selve skrivingen og til boken er ferdig og kan presenteres for publikum.
Folkebiblioteket skriver dette om kveldens innhold:
«Hvorfor velges et manus framfor et annet»?
«Hvordan er den nye norske forfatterrollen»?
Tiger Garté jobber heltid som redaktør på forlagshuset Juritzen. Han har uttalt at han skal jobbe for at Juritzen Forlag skal bli toneangivende innen norsk litteraturbransje, og være den viktigste arenaen for formidling av nye, viktige og store litterære stemmer. Tiger Gartè har gitt ut flere bøker, og «Fuglehotellet», som kom ut i 2012, ble nominert til bokhandlerprisen.
Gartè vil denne kvelden samtale med journalist Merete Holtan og redaktør Kjetil Strømme Jørve om veien til manus og videre til utgivelse.
Gratis arrangement.
Litteraturmagasinet.no 