Kaos på lerret
Kristin Baldursdottir
Gyldendal
Endelig foreligger andre og siste del av den kritikerroste islandske sagaen om Karitas, jenta som hadde en vilje og en selvstendighet som var svært uvanlig på 1920-tallet. Karitas vokser opp i en stor, farløs familie. Hun er en av sildejentene på Island, men har evner og styrke til noe helt annet. Hun er født kunstner, hun MÅ male, og vet at København er målet for hennes drømmer.
Karitas kommer tilbake til Island etter tre år med ambisjoner om å utøve kunst på Island. Hun treffer den vakre fiskeren Sigmar, får fire barn med ham, og forsøker å leve det livet som forventes av henne, men det går ikke. Hun forlater både mann og barn for å reise rundt i verden, og studere kunst og male kontroversielle bilder.
En mann kan nok tillate seg dette, men ikke en kvinne. Kritikken er nådeløs og rammer hardt. Den kommer fra alle kanter, og svir mest når barna konstaterer at kunsten går foran dem!
Faren deres, Sigmar, er også en rastløs sjel. Han er smart, dyktig og sjarmerende, og reiser rundt i verden med som skipsreder. Men han holder alltid et øye med familien sin. Høydepunktene i boken, i alle fall for meg, er samtalene han har med sin Karitas. De er fylt av motstand, avstand, raseri og kjærlighet.
Vi følger Karitas fra 1945 til 1999. Hun bor og arbeider i Paris, New York og Roma. Uansett om det stormer rundt henne, står hun oppreist i det livet hun har valgt, og et sted sier hun: ”Livet er fullt av sprekker. Det er derfor hvert skritt er så viktig.”
Boken passer perfekt i år – i stemmerettåret 2013. I år er det 100 år siden vi kvinner fikk stemmerett, og vi kan takke og juble over alle sterke kvinner som har brøytet vei for oss!
Liv Gade – bokinspirator
August 2013
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer