Mors gaver
Cecilie Enger
Gyldendal
Veldig mange av oss opplever Alzheimer i familien vår. Det er en vanskelig sykdom. Gradvis forsvinner de vi er glad i, selv om de fysisk fortsatt er her.
Forfatteren Cecilie Enger opplever å miste sin mor gradvis, og hun beskriver denne fasen i livet sitt på en vakker, vond og ikke minst verdig måte, og det er viktig!
Hennes mor kommer på sykehjem, og Cecile føler lettelse over å vite at moren får den omsorgen hun trenger, samtidig som hun føler en sorg over at en fase i livet er slutt. Vi er så inderlig glad i våre mødre, de har gitt oss livet og vist oss veien.
Barndomshjemmet blir i løpet av en helg tømt. De er tre søsken som rydder, kaster og mimrer. Det er smerte og humor, vemod og savn. Det er tårer, sorg og latter!
I en skuff finner Cecilie sirlig nedtegnede lister over alle gaver moren har gitt og fått gjennom flere tiår. Et imponerende arbeid som vitner om nøyaktighet, rettferdighet og omsorg.
Med listene som utgangspunkt, skriver Cecilie sin families historie fra begynnelsen av 1900-tallet fram til i dag.
Jeg synes forfatteren har klart å fange et tidsbilde av vår nære fortid, som er viktig. Her er mimring og humor, men også et stort alvor.
Etter krigen sydde man kjoler av gamle gardiner. På 60-tallet ga vi hverandre respatex-fjeler, og ungene fikk matchbox-biler i alle mulige farger. Alle damer ønsket seg eau de cologne, 4711 – og herrene brukte Old Spice.
Kirsten Langbo laget muntre trompetlyder i barnetimen, og Anne-Cath. Vestly sjokkerte hele Norge med å fortelle at barna ikke kom med storken.
«Mors gaver» er en sterk, rørende og vemodig bok.
Les denne boken, gjør det. Les sakte!!
Liv Gade – bokinspirator
September – 2013
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer