Onsdag 13. november klokken 1930 inviteres det til åpen scene på Sandefjord Bibliotek. Det vil bli rikelig med muligheter til å både oppleve musikk og poesi, samt til selv å bidra kunstnerisk. Rune Kjær og Jann Rygh Sivertsen vil begge delta med sine litterære bidrag. Salg/servering loves det også. Gratis inngang!
Archive For november, 2013
I kveld på Larvik Bibliotek!
Arrangementet 11/11 klokken 1900 er Skumringstime med tema «Vinter i Norden». Da blir det høytlesning fra den samme litterære teksten på samme tidspunkt over hele Norden. Det er totalt syttende gang dette skjer som en del av Nordisk bibliotek-uke. For 2013 er romanen «Isslottet» av Tarjei Vesaas valgt ut, og Iselin Alme vil lese utvalgte deler fra boken. Hun vil også belyse Vesaas’ forfatterskap. Det hele arrangeres i samarbeid med Foreningen Norden.
Sjarmerende bakkekontakt
Birgit Hanseid Bendiksen fra Sandefjord har bodd mange år i Svalbard, og latt seg fascinere av naturen der. Men ikke så mye av det store og høye, som det lille og lave. Hun er fascinert av stein. Nå har det resultert i fotoboken “Sjarmerende bakkekontakt” som hun har gitt ut på eget forlag. Boken består av 120 ansikt, bestående av steiner og andre naturmaterialer hun har funnet og «dandert «til forrskjellige ansikter, og deretter fotografert. I tillegg har tre professorer bidratt til boka, med faglige uttalelser om steinene. Boka er tekstet på norsk, engelsk og tysk og er utgitt i et førsteopplag på 1500 bøker.
Barnebok fra løvenes fjell
Tone Dalhaug fra Sandefjord gir ut sin tredje bok; denne gang en barnebok kalt «Løvenes fjell – Oppdageren». Boken utgis på forfatterens eget forlag (Liv til Ord) og lanseres nå i november. Tittelen henspiller på den svært fattige staten Sierra Leone i Afrika, som Dalhaug besøkte for en tid tilbake. Der kom hun blant annet i kontakt med barn som bor på barnehjemmet «My Home» i hovedstaden Freetown. Dette er et hardt tiltrengt tilbud til lokale barn på ulike alderstrinn. I boken forteller Dalhaug historier fra deres verden; barna har selv bidratt med sine beretninger. Et eventuelt overskudd generert av boken ønsker forfatteren skal gå til nettopp dette barnehjemmet, drevet av Petal Anne og Leif Arild Jensen.
Møt Frekke Frida Flue på Sandefjord bibliotek.
Jon Håkon Aulie lanserte nylig sin siste ferske barnebok, Frekke Frida Flue feirer jul. Nesten 150 personer hadde funnet veien til lanseringen, der Aulie leste fra boka og Knut Ove Hansen spilte fluesanger. Nå byr det seg en ny mulighet til å møte det populære paret. Søndag 10.11. kl. 13.00 tar de nemlig med seg den frekke flua med de røde skoene for å presentere henne på Sandefjord bibliotek.
Kort om årets fluebok:
På ferie i Spania forelsker Frida seg i Fernando, og han blir med til Norge. Men Fernando blir deprimert av mørket og kulda om vinteren! Men når det blir advent med lys i vinduene, våkner Fernando til liv ig jen, og han og Frida finner på mange sprell i førjulstida …
Vil du vite mer? Da er Sandefjord bibliotek et lurt sted å være førstkommende søndag.
Ingvar Ambjørnsen: Ta dem for hva de gjør i morgen, ikke for hva de sa i går.
I et fjernsynsintervju en gang på sekstitallet, ble John Lennon konfrontert med uttalelser han hadde kommet med et par år tidligere. Nå hadde han nylig gitt uttrykk for det stikk motsatte. Journalisten tok mot til seg, og spurte hvordan dette kunne henge sammen. John Lennon så mildt på ham gjennom de runde brilleglassene, og sa at det hang sammen med at han selvfølgelig ikke var den samme personen som for to år siden. Hvorpå intervjueren bukket høflig, og fortsatte.
Jeg kom til å tenke på dette intervjuet i forbindelse med det mediesirkuset som har oppstått rundt Erna Solbergs nye statsråder, der valgets tapere har overgått hverandre i smålighet, for ikke å si usaklighet, både i skrift og tale. Naturligvis kan det virke fristende å fråtse i andres dumhet, uvitenhet og intoleranse, men når de politisk korrekte og rettroende holder messe, blir det sannelig fort kjedelig. Hvordan står det egentlig til med egen dumhet når nazistenes bokbål i 1933 trekkes frem i forbindelse med at vår nye justisminister har fyrt opp i peisen med Tønsbergs Blad? Er dere blitt sinnssyke der oppe? Og hvorfor morer venstresiden seg med kulturminister Thorhild Widveys kristentro både på Facebook og Twitter?
Så vidt jeg husker ble det betraktet som reaksjonært å herje med troen til hun som hadde jobben før henne. At landbruksminister Sylvi Listhaug innerst inne ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte, er faktisk ikke noe verre enn at vi som mener å vite at de er det, gir blanke blaffen. Personlig løfter jeg ikke en finger. Hvordan er det med deg? Ok. Men da skal jeg holde deg utenfor dette. Men alle vi andre. Hvorfor håner vi andres dumme, ja reaksjonære uttalelser, når de samme personene sier at dette ikke er noe de ønsker å stå for i dag? Skal det brukes mot dem at de er i stand til å forandre seg, kanskje til og med i den retningen du selv ønsker? Eller skal vi ta for gitt at alt de sier i dag er løgner som skal dekke over at de egentlig, innerst inne, er nazister og miljødødare? Skal vi gi den nye regjeringen anledning til for eksempel å regjere, i la oss si et par måneder, før vi finner frem de verbale sleggene? Spissformuleringer, mumler Frp-erne som nå brått sitter med makt, etter førti år på gjerdet. Det var bare spissformuleringer. Ja, spissformuleringen er en herlig sport, det kan jeg skrive under på. Jeg har selv i hele mitt yrkesaktive liv kunnet spissformulere meg akkurat som jeg har lystet, ja til og med nesten hvor som helst, og det før internettets tid. En gang på søttitallet spisset jeg det så til i et intervju med Gateavisa, at det på første side sto å lese: «Det er min plikt å spise LSD». Denne veldige spissen kommer til å følge meg hele mitt liv, ja det kan nok til og med hende den blir å finne sprayet på gravsteinen min. Men jeg kommer aldri noensinne til å betale med så mye som en tåre eller svettedråpe for den. Ikke ligge våken en eneste natt. Som forfatter blir det jo nærmest tatt for gitt at man ikke alltid er like edru i en intervjusituasjon, dessuten var det jo bare en … Ja, en spissformulering. Det jeg egentlig mente var at jeg som romanforfatter måtte vite hva jeg skrev om. Ha kjennskap til stoffet, så å si. Det ble litt bråk der og da, men siden justisministeren på det tidspunktet het Inger Louise Valle, var det som mange vil vite ikke stort å engste seg for. Det kom aldri noen og ba meg ta over helsedepartementet.
Et kvart århundre som rikssynser har ellers lært meg at språklige spissformuleringer så å si aldri har noe for seg når kården rettes mot en gruppe som bare må ta imot, og ikke kan sende noe tilbake. Slik er det fatt med disse ministerne. Som det nå er, kan de ikke gjøre annet enn å mumle i skjegget og stå han av. Ta dem for hva de gjør i morgen, ikke for hva de sa i går. Det er billig moro å google gammelt møl, og norsk politikk skal heldigvis ikke styres via Facebook, i alle fall ikke riktig ennå. Dessuten burde vel egentlig venstresiden glede seg over at flukten fra Fremskrittspartiet allerede er godt i gang. Til tross for at de selv ligger med brukket rygg?
***
Finalistene er klare!
Ingvar Ambjørnsen-prisen skal som sedvanlig utdeles på Kulturnatten i Larvik. De fire utvalgte kandidatene til prisen er nå navngitt av juryen, og i morgen, lørdag 9. november skal vinneren kåres. Utdelingen vil foregå på Bølgen og Sanden Scene klokken 2100. Den heldige vinner blir premiert med et beløp på kr 20.000,- samt gode råd og oppfølging for sitt videre skrivearbeid. Til årets konkurranse er det innkommet hele 40 bidrag. Dette blir tredje gang prisen deles ut, og Ambjørnsen vil – sammen med Terje Svendsen, sjefredaktør i ØP – stå for utdelingen.
Årets finalister er:
Marina S. Dokken (15), Grønneberg
Erlend Larsen (18), Holmejordet
Bork S. Nerdrum (20), Brunlanes
Joachim Tallaksen (17), Stavern
Terje Svendsen uttaler til ØP at de fire vinnerkandidatene er ganske så ulike, men har det kreative som fellesnevner; de liker å drive med skriving, tegning, musikk etc. Alle har de presentert bidrag med sitt eget, personlige uttrykk.
Kriteriene for tekstkonkurransen har ifølge Østlands-Posten vært slik:
Prisen gis til en ungdom mellom 14 og 20 år fra Larvik-distriktet.
Det kan leveres tekster innenfor sjangrene novelle, petit, kåseri, reportasje, filmmanus/kortfilm og bloggtekst. Teksten skal være en avsluttet historie. Frist for innlevering: var 1. oktober.
Jan Mehlum på Norli
Tønsbergs egen krimforfatter, Jan Mehlum, vil lørdag førstkommende, den 9. november, kunne påtreffes hos Norli Farmandstredet. Mellom klokken 1300 og klokken 1500 er han til stede i bokhandelen for å signere bøker. Denne høsten er han aktuell med den fascinerende historien «Lengsel etter penger».
Wikipedia om forfatteren:
Jan Mehlum (født 1. januar 1945 i Tønsberg) er en norsk forfatter og førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Vestfold. Mehlum er utdannet diplommarkedsøkonom og sosiolog ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidet med reiseliv, kinodrift, lederutvikling, u-land og førskolelærerutdanning. Han har vært lærer og samfunnsforsker. Mehlum debuterte litterært i 1996 med kriminalromanen Gylne tider. Mehlum har også sitt virke som deltidsansatt ved Handelshøyskolen BI Nydalen. Han har senere utgitt en rekke bøker om sin detektiv, Tønsberg-advokaten Svend Foyn. Bøkene er oversatt til svensk, nederlandsk og tysk. Mehlums romaner Din eneste venn, En nødvendig død og Den siste dansen er dramatisert for NRK Radioteateret. Det er også planlagt filmatisering av hele serien for radio og tv.
Bibliografi:
Gylne tider – kriminalroman (1996)
Kalde hender – kriminalroman (1998)
Det annet kinn – kriminalroman (1999)
En rettferdig dom – kriminalroman (2000)
En nødvendig død – kriminalroman (2002)
Den siste dansen – kriminalroman (2003)
Din eneste venn – kriminalroman (2005)
For Guds skyld – kriminalroman (2007)
Det ingen vet – kriminalroman (2008)
Madrugada – kriminalroman (2009)
Bake kake søte – kriminalroman (2010)
Straffen – kriminalroman (2011)
En god sak – kriminalroman (2012)
Lengsel etter penger – spenningsroman (2013)
Priser:
Rivertonprisen 1998, for Kalde hender
E-bok fra Fredrik Printz
Tønsberg-mannen Printz har nå kommet med en elektronisk bokutgivelse. Romanen er kun å finne på nett (iTunes), og er kalt «Til min Bernard! Jens Bjørneboe og jeg». Printz har tidligere jobbet innen forlagsbransjen, men uttaler i et intervju med Tønsbergs Blad (trykket 30. oktober) at de store forlagene er som pølseboder å betrakte; de skal tjene penger. Det er således vanskelig å komme gjennom nåløyet og få sitt materiale utgitt på denne måten. På «verdens største forlag», derimot, kan bøker publiseres uten den slags forhindringer.
Fredrik Printz har anslagsvis arbeidet med denne utgivelsen i fem-seks år. I romanen figurerer avdøde Jens Bjørneboe som høyst levende hovedperson – i tillegg til Printz selv. Dessuten er flere profilerte, også avdøde, personligheter med i handlingen. I intervjuet nevnes for eksempel Wenche Foss og Marie Takvam. Forfatteren er ikke fremmed for at etterkommerne til noen av de som omskrives i boken kan tenkes å reagere med injuriesøksmål – all den tid romanens viderverdigheter er svært så fiktive.
Jens Bjørneboe, presumptivt en av Norges største forfattere gjennom tidene, må vel være å betrakte som Fredrik Printz’ forbilde. Gjennom blant annet å være kritisk til autoriteter og generelt samfunnsrefsende via sine litterære verk, hadde Bjørneboe tyngde og troverdighet som få andre. Her og nå – trettisju og et halvt år etter hans begåtte selvmord på Veierland – er han fortsatt en av de aller mest leste forfatterne.
Litteraturmagasinet.no 