Ovenstående tittel er den seneste utgaven innenfor serien «Mitt kjære Sandefjord». Det har etter hvert blitt svært så mange bøker i rekken, og Per Ramberg og Anne Thuve Høst er redaktører også for denne. Årets bok ble nylig presentert, og denne gang er det sandefjordingers beretninger fra sine ulike tilværelser i utlendighet som står i fokus. Her kan man ta del i bidragsyternes erfaringer fra studietid, misjonsgjerning, forskjellige oppgaver for det private næringsliv samt utenriks- og forsvarstjeneste.
Archive For oktober, 2013
«Mitt kjære Larvik» nr. 9!
«Mitt kjære Larvik» nr. 9!
I serien «Mitt kjære Larvik» er nå den niende boken i salg – og faktisk den tiende allerede under arbeid. Bøkene fylt med minner fra barndom og oppvekst i lokalmiljøet er populært stoff, og i bok nummer ni – som ble lansert på Nordyen kjøpesenter i Larvik den 23. oktober – kan man lese skildringer fra eksempelvis områdene Torstrand, Nanset og Kvelde. Dagfinn W. Ellefsen er redaktør, og denne utgivelsen rommer hele tolv bidragsytere.
Kvam om Heyerdahl
Ragnar Kvam jr. har akkurat utgitt tredje og siste bind i det store, biografiske verket om Thor Heyerdahl. Undertittelen på denne avsluttende delen er blitt «Mannen og mytene». De to første bøkene er kalt «Mannen og havet» (2005) og «Mannen og verden» (2008). Sammen utgjør de en omfattende, dyptgående og nyansert skildring av personligheten Thor Heyerdahl samt hans liv og virke.
Fortellinger i Glasshus
Glasshuset på Ødekjære, Tjøme, vil igjen være stedet for månedlige fortellerkvelder fremover. Marianne Leisner arrangerer disse kveldene i samarbeid med Tjøme kommunes kulturavdeling. Dette samarbeidet har pågått i cirka to år, og nå er altså en ny sesong i gang. Allerede onsdag 30. oktober kan man la seg rive med når Tone Idun Bolstad kan tilby publikum nærmest en syntese av fortelling og forestilling omhandlende Edvard Munch. Hun har selv skrevet det hun skal fremføre; det hele er spunnet over stykket «Mot skogen», Munchs egne tekster, samt fortellinger om kunstnerens liv og levnet. Etter hvert vil det dessuten kunne bli mulighet for publikum selv til å delta med en god historie eller to…
Facebookgruppe mellom to permer
DU VET DU ER FRA LARVIK NÅR… startet med en Facebookside med samme navn. Siden den spede starten for litt over ett år siden har gruppen fått nesten 6000 medlemmer, mange av dem svært aktive. De har postet over 100 000 innlegg, deriblant mange bilder. Boken, som lanseres tirsdag 29.10.kl. 19.00 på Larvik Museum er utdrag fra denne siden.
Forlaget skriver dette om boken:
Boken er en hyggelig mimrebok med det som er typisk for Larvik. Felles minner, personer, steder, hendelser. Dette er levende Larvikshistorie, slik den lever i Larviksfolks minner. Her er alt fra opplevelser i Bøkeskogen, utseende på gamle Farris-flasker, minner fra og om gamle og nyere Peter Wessel, bygninger som har blitt revet, leker man bedrev, godteriet man spiste. Nåtid og fortid, fest og hverdag.og mye, mye mer. Alt presentert lett, muntert og uhøytidelig, slik de mange medlemmene i gruppen har vist at de liker det. Dette er en bok for deg som bor eller har bodd i Larvik. For deg som vil gi bort en gave fra Larvik. For deg som skal besøke Larvik og for deg som har vært her og vil ha et minne fra byen. Og selvfølgelig en bok for alle som er stolte av byen!
Utgivelsen støttes av blant annet DnB, Farris Bad og Larvik Museum. Ti kroner av hver solgte bok går til Huset i Larvik, et verdifullt treffsted for dem som sliter psykisk.
Iselin Alme om Amalie Skram
På Larvik Bibliotek førstkommende mandag vil Iselin Alme foredra om Amalie Skrams liv og forfatterskap. Dette er en del av en «foredrags-trilogi» Alme kan by på rundt tre av de helt store, kvinnelige skikkelsene i norsk kultur- og litteraturhistorie; de to øvrige er Camilla Collett og Sigrid Undset.I et intervju med Østlands-Posten, publisert onsdag 23. oktober, uttaler Alme blant annet at årsaken til utvelgelsen av akkurat disse tre, er at de har betydd så mye både for litteraturen og kvinnesaken. 
Skram kan beskrives som en av de første naturalistene i norsk litterær/kunstnerisk produksjon, og behandlet nokså annerledes tematikk enn datiden forventet av en kvinne. Som et tydelig eksempel på dette bør nevnes hennes romaner om «Hellemyrsfolket», totalt sett utgjør de ett av hovedverkene innenfor denne naturalistiske perioden i norsk litteratur. Forfatteren skildrer her familie- og menneskeskjebner òg med noen grad av determinisme for riktig å sette hovedpersonenes liv i relieff. (Bildet er hentet fra Wikipedia.)
Liv Gade anbefaler: Jenta med snø i håret
Hva er det med Sverige og krim? Det har jeg lurt på lenge. Den ene krimforfatteren etter den andre dukker opp, og de er bra! Her kommer det hotteste akkurat nå, og bare gled deg! Nok en debutant imponerer krim Norge!
Handlingen er lagt til Hagfors, et søvnig, lite bygdesamfunn i Sverige. Vi møter Magdalena og hennes sønn Nils, som har flyttet tilbake til sin hjembygd etter mange år i Gøteborg. Magdalena er journalist, og har fått jobb i lokalavisen. Hun har ambisjoner, og vet at det blir en brutal overgang, fra det urbane og pulserende livet i storbyen, til det stille livet på landet.
Hun tar feil. Et brutalt drap ryster det lille samfunnet, og Magdalena blir dratt inn på en brutal måte. Alle kjenner alle, og Magdalena utnytter dette. Hun vil vise at hun er tilbake!
Tenåringsjenta Hedda forsvinner på nyttårsaften. Det er iskaldt, og det snør og snør. Til sine foreldre har hun sagt at hun skal overnatte hos sin venninne. Men det viser seg at Hedda lever et dobbelt liv. Like etterpå blir en ung kvinne funnet skutt i skogen. Det er ikke Hedda! Noen hvisker om et bordell i Hagfors. Sentrale skikkelser i bygdas styre og stell får kalde føtter. En avsløring kan koste dem mer enn jobben! Hva er det egentlig som skjer i det lille samfunnet deres? Folk er redde, de vil ha tilbake det gamle livet sitt.
Det viser seg at her i lille idylliske Hagfors – er det mange som skjuler mye, og forfatteren er god på skildre både samlivsproblemer, internasjonal kriminalitet og bygde-Sveriges dobbeltmoral. Historien får etter hvert forgreininger til Polen, og det utbedte trafficking og prostitusjonsmiljøet i Øst-Europa.
Dette er en god krim, med et godt og variert språk. Personene trer levende ut av boksidene. Du blir kjent med dem, du blir glad i dem, eller du avskyr dem. Alle følelsene får du ut, og det er jo nettopp slike bøker vi skal lese.
Anbefales!
Liv Gade – bokinspirator
MuLi. = Åpen scene i Tønsberg
Lørdag 2. november er det nytt MuLi.-arrangement. Café Babels er åstedet denne gang, og her kan man ta del i musikalske og litterære uttrykk både som publikummer og/eller fremførende kunstner. Arrangører er Bente-Linn Bergene Huseby og Per Carolus Wathne. Åpen scene foregår vanligvis hver første lørdag i måneden i perioden september-mai.
Maria Gabrielsens historie – nå i tredje opplag!
Larviksbaserte Oddvar Schjølberg er ute med det tredje opplaget av «Angitt av mamma» hvor Maria Gabrielsen (f. Schwartz) gir leserne sine dramatiske minner fra oppveksten under annen verdenskrig. Dette er dessuten en noe utvidet og oppdatert utgave; Gabrielsen, som i mange år har vært bosatt i Sandefjord, har etter hvert supplert sin beretning ytterligere.
Forfatteren gir, på hjemmesiden www.oddvaroggerd.com, en slik presentasjon av nyutgivelsen:
Maria har en historie som er så dramatisk at den savner sidestykke i Europeisk historie. Sammen med sine seks søsken ble hun angitt av sin egen mor til Gestapo og sendt til konsentrasjonsleir. Moren hadde da allerede angitt Marias far, og sørget for at han ble sendt til Auschwitz, hvor han ble drept i gasskammeret. Alle barna overlevde, og ble viktige vitner i en rettssak som rystet Østerrike i dets grunnvoller. Hvordan kan man gå videre i livet etter å ha fått sin barndom så fullstendig rasert? I denne boka forteller Maria sin historie. Da boka ble utgitt første gang uttalte Maria i flere intervjuer at dette hadde vært en prosess som var vanskelig å komme gjennom, men samtidig så hadde det også vært som en terapi. Men i tiden etterpå fortsatte «prosessen», og hun noterte ned mange andre opplevelser – som nå var klare til å deles med andre. Og når de to første opplagene var utsolgt, og boka skulle trykkes nok engang, var tiden kommet til å ta med de nye notatene.
Dessuten: En annen bokutgivelse i høst (Gyldendal Forlag) hvor Gabrielsen også er aktuell, er «Kvinnelige tidsvitner» av Jakob Lothe. Han har intervjuet ti kvinner som alle har overlevd nazistenes grufulle forfølgelse av sine erklærte fiender… Blant disse er òg Blanche Major, som for øvrig har fått sin biografi skrevet av Oddvar Schjølberg – utgitt i 2005 på Lunde Forlag (samt nyutgivelse i 2009, Aktive Fredsforlag).
Litteraturmagasinet.no 