Margaret Clementz, en perle i et muslingskall

Intervjuet er skrevet av Lene Kjølner. Foto: Myriam H. Bjerkli

Oddvar Schjølberg er ingen debutant. Siden debuten ”Krigsseileren Gunnar Knudsen” har han utgitt ikke mindre enn 17 bøker. Hans attende utgivelse er en meget vakker illustrert dokumentar om malerinnen Margaret Clementz og hennes liv.

Hva var det med Margaret Clementz som gjorde at du ville skrive en bok om henne?
Jeg har kjent Margaret helt siden jeg hadde sivil verneplikt ved Hauanskogen Sykehjem i Sandefjord. Det var i 1970. En dag dukket det opp en ny medarbeider – en spennende dame med en fengslende bakgrunn. På den tiden syslet jeg litt med tegning, og ble ikke så lite overrasket da nykomlingen i løpet av noen korte minutter tryllet fram et flott skogsmotiv på et A-4-ark.
Inntrykket vi sitter igjen med av Margaret Clementz, er en fargerik dame, unik, uredd og frittalende. Stemmer det?
Dette er nok bare noen få av de kvaliteter hun besitter. En skal ikke være lenge i samme rom som Margaret, før man forstår at her er en dame som har sine meningers mot, og hun går ikke på kompromiss med sine synspunkter. Jeg har hatt gleden av å være sammen med henne både i Norge og i Spania, og uansett hvor den damen befinner seg, så engasjerer hun seg. Enten det nå er å strekke ut en hjelpende hånd og gi en oppmuntring til et medmenneske, eller til å ta en heftig diskusjon om å ta vare på den naturen som hun er så levende opptatt av. Hun kan være stri som ei tyrirot i det ene øyeblikket, men myk som ei lilje i det neste. Noe av det som særpreger Margaret er at hun ser storheten i det lille og unnselige.

Hun sier en ting et sted, som jeg festet meg ved, kanskje fordi det er et spørsmål som har opptatt meg også: Hva er egentlig forskjellen på en profesjonell kunstner og en amatør? Har du noen tanker om det?
Mange har nok lett for å plassere ulike kunstutøvere i bestemte båser. Jeg er klar over at jeg nå kan begi meg inn i et ”minefelt” fordi man oppfatter kunst så forskjellig. Men i mine øyne er man er ikke noen bedre kunstmaler fordi man har noen underskrifter på et papir. Det viser seg titt og ofte at de som finner glede i å male bilder, uten å kunne skilte med utdannelse på en kunstskole, er vel så gode kunstutøvere. Til syvende og sist så er det jo publikums dom som avgjør.

De fleste av oss beundrer vel en dame som Margaret, hun har fulgt drømmen sin, reist rundt i verden og brenner for det hun driver med. Tror du vi fascineres av henne fordi det er en drøm mange mennesker har?
Alle bærer vi vel på drømmer, og mange av oss har helt sikkert klart å oppfylle noen av de ønskemål vi har satt oss. Men det er også mange som opplever at man stagnerer underveis. Det kan selvsagt være flere grunner til det, men jeg tror nok Margaret har hatt den standhaftigheten som trengtes for å komme dit hun er i dag. Der andre har sett problemer, har hun sett muligheter. Hun har ikke tatt noen snarveier, men har løst vanskelighetene – en etter en.
Hos Margaret har kanskje ikke dette ønsket vært bevisst – det har bare vært en følge av det hun driver med. Tror du det må være sånn?
Det er et ordtak som sier: Veien blir til mens du går. Og Margaret er et virkelig godt eksempel på dette.

Jeg har beundret maleriene til Margaret Clementz i boken, og blir slått av den myke flyten og fargebruken. Hvor berømt er hun egentlig i kunstnerkretser?
Dette er egentlig et vanskelig spørsmål å svare på. Telemarkskunstnerne Terje og Erlend Grøstad forsto hvilke kvaliteter så bodde i Margaret, og de gjorde sitt beste for at hennes talent skulle komme folket til gode. De ga henne en solid undervisning og åpnet nok en del dører inn i kunstnerkretser.
Lene Sverstad Bruun er kunstformidler og pedagog. Hun sier det bl.a. slik: Margaret er ikke en amatør som gjengir naturen på en statisk måte. Hun er en kunstner som makter å gjøre sine motiv levende på lerretet og gir betrakteren opplevelse av naturens lyder og lukter. Som den folkekjære kunstner hun er, har hun også stort publikumstekke. Vi er stolte av å kunne knytte henne til de fremste i sin genre!
At en bok om en sterk kvinne som Margaret Clementz kommer i et år da vi feirer kvinners stemmerett virker symbolsk. Var det bevisst?
Nei – tanken var vel snarere at boka skulle komme i forbindelse med hennes 80-årsdag. Men damen hadde mer og mer og fortelle, samtidig som hun er produktiv i atelieret. Ønsket vårt var å få med enda mer bildemateriale, og dermed ble den noe forsinket.
Du har valgt dokumentarformen. Har du noen gang vurdert å skrive en roman?
Foreløpig har det blitt 18 dokumentarbøker, i tillegg til fire som befinner seg ”på beddingen”. Riktignok er det en roman som romler litt i bakhodet, men foreløpig ligger den og godgjør seg i en egen fil på PC’en. Kan vel røpe såpass at den bygger på virkelige hendelser, som igjen plasseres i de rette personene til riktig tidspunkt og sted. Men det er fortsatt et stykke fram.

Hva bør verden vite om Oddvar Schjølberg, som den ikke vet fra før?
Tja – han er født hjemme i barndomshjemmet i ”Kudrittgata” 13, og hadde en flott oppvekst i en tid hvor barn fikk lov til å utforske saker og ting, uten at byråkrater satte grenser for hva barn skulle leke med. Datidens prøve-og-feile-teknikk gjorde vel sitt til at det ble folk av oss også. Jeg har vel egentlig vært litt nysgjerrig av natur hele livet, og det er jo ikke akkurat noen bakdel når man jobber som forfatter. Og med fire livlige barnebarns innspill så er fortsatt fantasien i orden.
Og om Margaret Clementz?
Hun er som en perle i et muslingskall – det må åpnes for å finne den verdifulle skatten.