Boken «Nøkkel til fremmede rom» , har en todelt handling, der den ene delen foregår i et landsens miljø på 50-tallet. Forfatter Anne Marie Bredvei Orvik hadde dermed funnet et svært passende miljø da hun lanserte boken sin på Tønsberg Vandrerhjem forrige uke. Rundt førti personer hadde møtt opp for å få med seg boklansering, bokbad og musikk.
Se bildeserie fra kvelden her:
Intervju med forfatteren:
«Nøkkel til fremmede rom» er din romandebut, men du har utgitt flere bøker tidligere. Hvor mange har det det egentlig blitt totalt?
Det har blitt i alt fem barnebøker, to diktsamlinger, en liten bok med samtaler med min bror med Down’s syndrom og en fagbok om autisme.
Vi synes jo det er imponerende å debutere som “voksenforfatter” som godt voksen, men føles denne utgivelsen annerledes for deg enn noen av dine andre?
Ja, jeg nærmer meg jo sytti, men det er bedre sent enn aldri. Det har vært spennende hver gang jeg har gitt ut bok – men det kiler nok litt ekstra i magen denne gangen, både fordi det er voksenbok og fordi det er ganske mange år siden sist.
Og hvorfor har du ventet helt til nå?
Jeg hadde i grunnen ikke tenkt å skrive denne boka i det hele tatt – jeg trodde jeg var ferdig med skrivingen! Barnebøkene – som jeg skrev på 90-tallet – bestemte jeg meg for å skrive, gikk og grunnet på dem og planla i tankene før jeg skrev. Jeg visste i store trekk hvordan de skulle bli. Denne gangen var det helt annerledes. En setning dumpet ned i hodet mitt, og så begynte jeg bare å skrive. Så måtte jeg fortsette for å se hvordan det gikk.
Skriver du med rot i virkeligheten?
Både ja og nei. Bygdemiljøet jeg har som bakteppe i oppvekstskildringen er langt på vei mitt eget barndomsmiljø i Tjølling, men samtidig har jeg vridd litt både på personer og omgivelser etter eget forgodtbefinnende. Det er ikke alt som er sant, for å si det slik.
Hvem er egentlig Solveig?
Solveig er bokas jeg-person, og de som kjenner meg, vil nok se mye av meg der – både i tolvåringen og i den voksne Solveig. Men dette er en roman, ikke en selvbiografi. Hvis noen lurer på om jeg virkelig har opplevd det jeg forteller om, er svaret et klart og tydelig nei!
Hva betyr Vestfold for deg? Er det her du best liker å befinne deg i bøkene dine?
Vestfold blir jeg mer og mer glad i etter som årene går. Som ung bodde jeg en del år på Vestlandet, ble glad i den dramatiske naturen der med fjell og fjorder og syntes Vestfoldlandskapet var litt kjedelig. Men når jeg nå går morgentur med mannen min over Slottsfjellet i Tønsberg, kan jeg sitte på en benk oppe på toppen der og nyte synet av det bølgende landskapet med frodige åkrer, glitrende sjø, lave åser og lengst borte blåne bak blåne i morgendisen. Da kjenner jeg at jeg er nok Vestfold-jente.
Under hvilke forhold skriver du lettest?
Jeg er ikke den som sitter på kafe og skriver mens praten surrer rundt meg. Liker nok best å lukke døra etter meg og sitte i fred og ro. Kunne smake på setningene, gli inn i en stemning. Når jeg er i siget, skriver jeg lett og raskt – men du verden så mange ganger jeg leser gjennom det og stryker, forandrer ord, kutter ut setninger, forenkler eller føyer til!
Og til slutt: Hva vil du at verden skal vite om Anne Marie Bredvei Orvik som den kan ha lyst og nytte av å vite?
Jeg vil gjerne formidle til andre godt voksne at det hverken er farlig eller for sent å dra ut i den store verden som backpacker. Sist vinter var husbonden og jeg ute på lykke og fromme i Kambodsja og Malaysia – det gir litt perspektiv på livet her på solsiden.
Forlaget skriver dette om boken:
En elg i skogen under en bjørnebærtur kan endre så mangt. I hvert fall gjør det det for 12 år gamle Solveig. Hadde hun ikke møtt elgen, hadde hun kanskje ikke møtt Isabell Viktoria fra Oslo. Jenta med det sterke, blå blikket, den smittende latteren. Og den store sorgen…
I romanen møter vi Solveig både som ung, og når hun som voksen oppsøker gamle trakter. Det får henne til å tenke tilbake. Det var så mye hun den gangen var for ung til å forstå. Så mangt som kanskje burde være sagt eller gjort. Men nå er det kanskje for sent?.
Tagged: anne marie bredvei orvik, nøkkel til fremmede rom
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer