Søk
Arkiv
Arkiv
Nylige innlegg
Mest populære innlegg og sider
- RSS - Innlegg
- RSS - Kommentarer
Følg bloggen via Epost

Klikk for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via epost.

E-postadresse:

Bli med blant 423 andre abonnenter
Bokanmeldelser Forfatterne deler Forfatterskolen Hva skjer? Konkurranser Leserbidrag Liv Gade anbefaler Nyheter Skriveforum Årets Krim

Archive For september, 2013

Velkommen til «Muli» – Åpen scene i Tønsberg

30. september 2013 · by Myriam

Muli er en åpen scene for kreative mennesker innen musikk og litteratur som har lyst til å dele kunsten sin. Det hele foregår vanligvis den første lørdagen hver måneden, i tidspunktet september til mai. Nå inviterer de ansvarlige, Bente-Linn Bergene Huseby og Per Carolus Wathne, velkommen på ny:

:Vi ønsker velkommen til høstens andre MuLi på vårt nye sted! Her er det småretter, kaker og alt av hva en måtte ønske å drikke.

En fin scene og god plass. Møt opp, enten du har lyst til å fremføre, eller ønsker å være publikum!

Tidspunkt:

05.10.13 kl. 16.00 – 19.00

Sted:

Cafe Pi – Hotel klubben Tønsberg, Nedre Langgate 49

Møt Gert Nygårdshaug, Christ Tvedt, Torkil Damhaug, Torgrim Eggen og Carina Westberg

30. september 2013 · by Myriam

Liv Gade anbefaler: Syv dager med tirsdagsdamene

30. september 2013 · by bergjespersen

Vi ønsker oss alle høyder i livet vårt. Kunsten å leve, jakten på det gode liv. Og det er mange måter å oppnå det på.

Det kan være å dra på jentetur! Det er befriende og sunt å stikke av fra ektemenn, samboere eller hva dere nå har. Fra egne barn og andres barn og felles barn.

Tirsdagsdamene gjør det med stil. De er fem forskjellige damer som møtte hverandre på et franskkurs. Siden det har de vært sammen den første tirsdag i hver måned. Denne dagen er hellig og viktig.

En gang i året drar de på tur, og denne gangen reiser de til et borghotell langt inne i de tyske skoger (forfatteren er fra Køln).

Her skal de rense kropp og sjel og sinn. De skal faste i en uke, og bli slankere, sterkere og lykkeligere.

Det er Eva som står bak ideen. Eva er lege, en travel dame med familie, hund og katt, og ikke minst en mor. Eva er glad i moren sin Regine, men helst i små porsjoner. Regine tar mye plass. Hun mener mye og sier mye, men når det gjelder Eva far har hun vært taus et helt liv.

Nå har Eva fått en sterk mistanke om at faren hennes eier dette tyske borghotellet. Det er skummelt, spennende og farlig å jakte på ham. Dette er så stort at hun nesten ikke får puste.

Boken er varm, vakker og vittig. Den er fargerik og fornøyelig. Den handler om oss kvinner. De vi er, og de vi ønsker å være. Den er full av latter og tårer – en frydefull og morsom leseopplevelse!

Liv Gade – bokinspirator

Vinbok fra Veneto

30. september 2013 · by bergjespersen

I disse dager utkommer en ny, stor vinbok. Tom Karlsen, som er tilknyttet Tønsbergs Blad som vinekspert, har stått for praktfulle bilder, Nils Ole Oftebro for frodige tegninger. Tekstene har Klaus Hagerup og Bibbi Børresen skrevet. Sammen har disse også tidligere laget mat- og vinbøker med italiensk tema. Da var det imidlertid Fredrik Skavlan som sto for tegningene. De to første bøkene dreide seg om distriktene Chianti og Piemonte, og nå er det altså Veneto, den tredje store vinregionen i Italia, som leserne kan oppleve på denne måten. Boken, lik som de to foregående («Svarte haner og ville griser» samt «Lykke i Piemonte»), kan også i stor grad leses som en reiseskildring basert på en to uker lang «turnè» gjennom det stedegne kjøkken og lokal vinproduksjon og -tradisjon.

Ingvar Ambjørnsen: De utenlandske

27. september 2013 · by Myriam

Det er spennende i norsk politikk om dagen. Rene sirkuset. Forestillingen er så fengende at den til  og med følges av en hel skokk utenlandske  journalister.

Egentlig har de oss i kikkerten hele tiden, selv om det kanskje ikke er så mye de sender hjem. Høstens show har de imidlertid sansen for. Men hva er det de ser? Hvordan oppleves det norske i 2013? Sett fra for eksempel Tyskland, USA eller Japan? Eller India?

La oss skru tiden litt tilbake. Anders Behring Breivik sender ut en melding til det norske folk og verden for øvrig, fra kommandosentralen på Ila. Han vil bli student. Han vil bli statsviter, og på den måten perfeksjonere sitt hat, og forbedre sin retorikk. I det underlige landet langt nord i verden, utløser denne kunngjøringen øyeblikkelig en debatt om ytringsfrihet og strafferett. En fektekamp der professorer og skriftlærde kiler hverandre med kården i noen dager, før man blir enige om å skape et sett nye regler som er spesielt tilrettelagt Breiviks soningsforhold. Slikt skaper undring blant utenlandske journalister. To år tidligere har de sett samme Breivik gjøre kvasinazi-hilsen i retten før håndjernene ble fjernet fordi de var så ekle å ha på.

Så er det valg i Norge. Den rødgrønne regjeringen, selve symbolet på alt Breivik hater, feies av banen. Det er den samme regjeringen som har holdt Norge på stø kurs i en åtteårs-periode der omtrent alt har gått galt ellers i Europa. Vi har ingen arbeidsledighet, og svimlende summer på felles konto. Nå skifter vi ut regjeringen fordi vi er lei av å betale bompenger.

Slikt blir ikke forstått noe annet sted enn i Norge. Sosialister og sosialdemokrater byttes ut med borgerlig blått, og for første gang i verdenshistorien står det norske Fremskrittspartiet i flombelysningen, vel å merke den internasjonale varianten. Den norske er de vel vant med, men nå blir de sett og hørt av verden. Av utlandet. Det samme partiet som Behring Breivik var aktiv i for bare noen ganske få år siden. Før han kom på andre ideer og løsninger på problemer som økt innvandring og snikislamisering. Det er dette som er bakgrunnen for de famøse fotocollagene av Anders og Siv. Og som skaper et norsk nasjonalt behov for å renvaske partiet hennes.

Den utenlandske pressen kalles inn til en pressekonferanse, der de ulike korrespondentene får vite at de ikke duger ut fra vanlig norsk standard. Slikt liker journalister bare sjelden å høre, men det hjelper ikke. Nå er de i Norge på besøk, og får oppføre seg deretter. Det går forholdsvis greit å få ryddet både fascisme og nazisme til side, det skulle bare mangle, det er ikke slike lukkede leirer man vil ha. Men når Solvik-Olsen vil belære de tilreisende om at ordet «snikislamisering» i grunnen har gått ut på dato i hans parti, går det aldeles galt siden både partiets leder og umuliusen Tybring-Gjedde sier det motsatte samtidig. Ordet har ikke gått ut på dato. Det er et fint ord, som beskriver noe fryktelig som er i ferd med å skje.

Dagen derpå lekker det til pressen, både den norske og den utenlandske, som ennå ikke har dratt hjem, at Hareide i Kristelig Folkeparti har fått kalde føtter. Dårlig samvittighet fordi han sitter i regjeringsforhandlinger med Fremskrittspartiet. Sammen med Høyre og Venstre.

Og hvem er Kristelig Folkeparti? undrer kanskje en utsendt fra Bolivia.

Jo, det er de som aldri skulle danne regjering sammen med Fremskrittspartiet.

Og Venstre?

Jo, det er de som aldri skulle danne regjering med Fremskrittspartiet.

Og Høyre?

Jo… Osv.

Vi får håpe bolivianeren føler seg klokere, og får noe vettug ut av alt rotet. Det viktigste er i grunnen at hun får med seg at Fremskrittspartiet i løpet av de siste tjue årene aldri har gått til valg uten innvandringsfientlige utsagn og paroler, og at det heller aldri har vært noen hemmelighet at det er et høyrepopulistisk parti. Før nå.

Og regjeringen? Den er ikke helt ferdigkokt ennå, jeg følger utviklingen og ryktene på en egen skjerm i øyekroken. Det siste nye er at VG hevder at de via sikre kilder har fått vite at det er blitt enighet om at de såkalte asylbarna skal få bli. At det skal gis amnesti til de som er født her, eller har hatt hele sin oppvekst i landet. Selv om foreldrene er noen banditter. Hvis dette er riktig, har Siv fått et knallkort å spille ut. Da vil hun kunne ønske de små velkommen inn i varmen, vel vitende om at Jens som skjøv dem ut i kulda, gjorde nettopp det for å tekkes de velgerne han trodde han ville tape til Frp. Hva hun har fått igjen for en innrømmelse som dette, vet bare de som vil ha henne til makta. Mange har grunn til å feire med måte

***

Se flere av Ingvar Ambjørnsens blogginnlegg her.

Biografi om norsk flypionér

27. september 2013 · by bergjespersen

Dag H. Nestegard utgir i høst en spennende bok om den norske flygeren og flygerinstruktøren Thor Solberg. Nestegard, som også er redaktør i Bok og Samfunn og tidligere NRK-journalist, kommer opprinnelig fra Florø – nettopp slik som Solberg – og ble kan hende av denne grunn særlig interessert i å portrettere «Atlanterhavsflygeren Thor Solberg». Bokens undertittel , «Ei røvarhistorie», er visst knapt noen overdrivelse. Flygeren må ha vært god til både å fortelle historier og til å markedsføre seg selv i sin tid. Hans biograf har imidlertid også vært god til å drive research-arbeid. Grundig har han gjennomgått mang en myte, dog uten å finne noen sannhets-gehalt av betydning i dette. En del oppspinn , men også definitivt oppdrift i Solbergs liv, kan man muligens si… Thor Solberg startet sin flyskole på Jarlsberg flyplass og drev også med import og salg av fly herfra. Familien hans er den dag i dag eiere av flyplassen.

Forlaget, Det norske Samlaget, presenterer biografien slik:

Atlanterhavsflygaren Thor Solberg.

Eventyrleg om flypioner

Sommaren 1935 flaug Thor Solberg som første nordmann frå USA til Noreg via Grønland, Island og Færøyane med eit spinkelt einmotors Loening amfibiefly.

Den utrulege historia er lite kjend, og Thor Solberg var sjølv ein mann utanom det vanlege. Han dreiv business både i Noreg og i USA, var stor i kjeften og ein solid mytebyggjar. Solberg var ein del av flypionermiljøet i Brooklyn N.Y., saman med mellom andre Charles Lindbergh.

Dette er historia om ein flygalen gut frå eit småbruk i Florø, som fekk til nesten alt han ville, men som krasjlanda rett som det var.

Margaret Clementz, en perle i et muslingskall

27. september 2013 · by Myriam

Intervjuet er skrevet av Lene Kjølner. Foto: Myriam H. Bjerkli

Oddvar Schjølberg er ingen debutant. Siden debuten ”Krigsseileren Gunnar Knudsen” har han utgitt ikke mindre enn 17 bøker. Hans attende utgivelse er en meget vakker illustrert dokumentar om malerinnen Margaret Clementz og hennes liv.

Hva var det med Margaret Clementz som gjorde at du ville skrive en bok om henne?
Jeg har kjent Margaret helt siden jeg hadde sivil verneplikt ved Hauanskogen Sykehjem i Sandefjord. Det var i 1970. En dag dukket det opp en ny medarbeider – en spennende dame med en fengslende bakgrunn. På den tiden syslet jeg litt med tegning, og ble ikke så lite overrasket da nykomlingen i løpet av noen korte minutter tryllet fram et flott skogsmotiv på et A-4-ark.
Inntrykket vi sitter igjen med av Margaret Clementz, er en fargerik dame, unik, uredd og frittalende. Stemmer det?
Dette er nok bare noen få av de kvaliteter hun besitter. En skal ikke være lenge i samme rom som Margaret, før man forstår at her er en dame som har sine meningers mot, og hun går ikke på kompromiss med sine synspunkter. Jeg har hatt gleden av å være sammen med henne både i Norge og i Spania, og uansett hvor den damen befinner seg, så engasjerer hun seg. Enten det nå er å strekke ut en hjelpende hånd og gi en oppmuntring til et medmenneske, eller til å ta en heftig diskusjon om å ta vare på den naturen som hun er så levende opptatt av. Hun kan være stri som ei tyrirot i det ene øyeblikket, men myk som ei lilje i det neste. Noe av det som særpreger Margaret er at hun ser storheten i det lille og unnselige.

Hun sier en ting et sted, som jeg festet meg ved, kanskje fordi det er et spørsmål som har opptatt meg også: Hva er egentlig forskjellen på en profesjonell kunstner og en amatør? Har du noen tanker om det?
Mange har nok lett for å plassere ulike kunstutøvere i bestemte båser. Jeg er klar over at jeg nå kan begi meg inn i et ”minefelt” fordi man oppfatter kunst så forskjellig. Men i mine øyne er man er ikke noen bedre kunstmaler fordi man har noen underskrifter på et papir. Det viser seg titt og ofte at de som finner glede i å male bilder, uten å kunne skilte med utdannelse på en kunstskole, er vel så gode kunstutøvere. Til syvende og sist så er det jo publikums dom som avgjør.

De fleste av oss beundrer vel en dame som Margaret, hun har fulgt drømmen sin, reist rundt i verden og brenner for det hun driver med. Tror du vi fascineres av henne fordi det er en drøm mange mennesker har?
Alle bærer vi vel på drømmer, og mange av oss har helt sikkert klart å oppfylle noen av de ønskemål vi har satt oss. Men det er også mange som opplever at man stagnerer underveis. Det kan selvsagt være flere grunner til det, men jeg tror nok Margaret har hatt den standhaftigheten som trengtes for å komme dit hun er i dag. Der andre har sett problemer, har hun sett muligheter. Hun har ikke tatt noen snarveier, men har løst vanskelighetene – en etter en.
Hos Margaret har kanskje ikke dette ønsket vært bevisst – det har bare vært en følge av det hun driver med. Tror du det må være sånn?
Det er et ordtak som sier: Veien blir til mens du går. Og Margaret er et virkelig godt eksempel på dette.

Jeg har beundret maleriene til Margaret Clementz i boken, og blir slått av den myke flyten og fargebruken. Hvor berømt er hun egentlig i kunstnerkretser?
Dette er egentlig et vanskelig spørsmål å svare på. Telemarkskunstnerne Terje og Erlend Grøstad forsto hvilke kvaliteter så bodde i Margaret, og de gjorde sitt beste for at hennes talent skulle komme folket til gode. De ga henne en solid undervisning og åpnet nok en del dører inn i kunstnerkretser.
Lene Sverstad Bruun er kunstformidler og pedagog. Hun sier det bl.a. slik: Margaret er ikke en amatør som gjengir naturen på en statisk måte. Hun er en kunstner som makter å gjøre sine motiv levende på lerretet og gir betrakteren opplevelse av naturens lyder og lukter. Som den folkekjære kunstner hun er, har hun også stort publikumstekke. Vi er stolte av å kunne knytte henne til de fremste i sin genre!
At en bok om en sterk kvinne som Margaret Clementz kommer i et år da vi feirer kvinners stemmerett virker symbolsk. Var det bevisst?
Nei – tanken var vel snarere at boka skulle komme i forbindelse med hennes 80-årsdag. Men damen hadde mer og mer og fortelle, samtidig som hun er produktiv i atelieret. Ønsket vårt var å få med enda mer bildemateriale, og dermed ble den noe forsinket.
Du har valgt dokumentarformen. Har du noen gang vurdert å skrive en roman?
Foreløpig har det blitt 18 dokumentarbøker, i tillegg til fire som befinner seg ”på beddingen”. Riktignok er det en roman som romler litt i bakhodet, men foreløpig ligger den og godgjør seg i en egen fil på PC’en. Kan vel røpe såpass at den bygger på virkelige hendelser, som igjen plasseres i de rette personene til riktig tidspunkt og sted. Men det er fortsatt et stykke fram.

Hva bør verden vite om Oddvar Schjølberg, som den ikke vet fra før?
Tja – han er født hjemme i barndomshjemmet i ”Kudrittgata” 13, og hadde en flott oppvekst i en tid hvor barn fikk lov til å utforske saker og ting, uten at byråkrater satte grenser for hva barn skulle leke med. Datidens prøve-og-feile-teknikk gjorde vel sitt til at det ble folk av oss også. Jeg har vel egentlig vært litt nysgjerrig av natur hele livet, og det er jo ikke akkurat noen bakdel når man jobber som forfatter. Og med fire livlige barnebarns innspill så er fortsatt fantasien i orden.
Og om Margaret Clementz?
Hun er som en perle i et muslingskall – det må åpnes for å finne den verdifulle skatten.

***

Se tidligere sak om boken «Lys og mørke» her.

Stor gave til Vestfold-arkivet

27. september 2013 · by bergjespersen

Helge Paulsen, historiker og arkivar, har nå donert sitt svært omfattende arkivmateriale til Vestfold-arkivet. Paulsens samling av lokale og historiske data vil på ulike felt kunne utgjøre et verdifullt supplement til den eksisterende samlingen. Blant annet består den av om lag 60.000 kartotekkort – omhyggelig ført med detaljerte opplysninger om fortidens gjøren og laden.

Paulsen er fra Nøtterøy og har skrevet to bind lokalhistorie derfra; «Nøtterøy. 1800-årene» (1986) og «Nøtterøy inn i 1900-årene» (2003). Dessuten har han en lang yrkeskarriere (1964-1996) som arkivar ved Riksarkivet bak seg.

Vestfold-arkivet, som er lokalisert i Sandefjord, kommer nå til å lage en oversikt over den nye samlingen for å gjøre den tilgjengelig for brukere av lesesalen på folkebiblioteket i Sandefjord.

Boklansering på Tønsberg Bibliotek!

26. september 2013 · by bergjespersen

Mandag 30. september kl 1800-1900 blir det lansering av en helt spesiell utgivelse; boken “Kryssede Verdener”

Det er Håvard Edvardsen Hellerud (fra Tønsberg) som har oversatt boken, og Cécile Perret som har stått for illustrasjon og utforming for øvrig. De driver et forlag og boktrykkeri som heter Hodestorm Produksjoner. Siden 2010 har de drevet denne virksomheten sammen, og dette er den fjerde utgivelsen de står bak.

Dette skriver biblioteket selv om arrangementet og boken:

Eksklusiv boklansering

Kom og bli med på den eksklusive lanseringen av “Kryssede Verdener” – den nye hjemmelagde boken av Hodestorm Produksjoner. Aldri før utgitte historier fra Sør-Amerika helt hit til Tønsberg, fire magiske historier av argentinske forfatter Roberto Villalba oversatt til norsk. I Hodestorm Produksjoner skriver, illustrerer og håndlager de bøker selv – med svette, latter og en stor dæsj kjærlighet. Møt redaktørene bak boka i kafeen for et kort foredrag om selve boka og hvordan de laget den.

Page 1 of 7 1 2 3 … 7 Neste »