Kurt Aust opprinnelige navn er Kurt Østergaard. Han er født i Danmark, men har siden 1982 vært bosatt i Horten. Aust debuterte som romanforfatter i 1999, og har senere gitt ut en rekke bøker, hvorav de fleste kriminalromaner. Her deler han fem krimtips med leserne, men som han sier: – At det er disse fem jeg anbefaler i dag, betyr ikke at det ikke kunne blitt fem andre i morgen, f eks mer ukjente navn som Fred Vargas, Peter Temple, Qiu Xiaolong, Jørgen Gunnerud eller Allan Bradley. Verden er full av gode krimbøker (og noen dårlige, også). Men disse fem holder ”all time high nivå”:
Arthur Conan Doyle: Hunden fra Baskerville En sprøytenarkoman som detektiv og en moralsk lege som annenfiolin og medhjelper! Neppe et konsept mange redaktører hadde godtatt. Med det funker til tusen. Etter denne boka blir en skumringstur på Dartmoor aldri den samme, verken for Sherlock Holmes, dr. Watson eller leseren. Klassisk guffent.
Umberto Eco: Rosens navn. 1300-tallets Italia og den lærde franciscaner, William av Baskerville (!), beskrives gjennom blikket til den unge novise, Adso. I et ensomt kloster dør munkene etter tur og William er den eneste som har klarsyn nok til å kunne avsløre morderen. Eco har skrevet ledestjernen som alle historiske krim blir målt opp mot. En imponerende og modig bok, hvem andre tør skrive en halv side på latin – uten oversettelse!
Tony Hillerman: Tidstyven. To gravrøvere blir myrdet og en antropolog forsvinner i navaho-indianernes territorie. To representanter fra stammepolitiet nærmer seg fra hver sin kant det som er to sider av samme sak. Gjennom oppnøstingen av intrigen presenteres navahoenes gamle og fascinerende kultur – og det lite flatterende livet i amerikanske reservater. En perle.
Georges Simenon: Sluse nr. 1 Tilfeldig valgt tittel. De fleste av de utallige Maigret-bøkene holder imponerende høyt nivå. Noen intriger tynnere enn andre, men atmosfæren av Paris på tretti- til seksti-tallet har større virkning enn noen turistbrosjyre – man er klar til å dra med én gang. I denne er det kanalenes og slepebåtenes verden vi får under huden. Og lukten av Maigrets pipe. En av de få krimforfattere som seriøst ble nevnt som kandidat til Nobels litteraturpris.
Minette Walters: Olive tok en øks. Den smellfeite Olive har skåret opp familien og dandert dem som makaber ’kunst’ på kjøkkengulvet. Og hun nekter ikke for mord, sier faktisk ingenting. En forfatterinne går motstrebende med på å skrive bok om dama og finner snart ut at noe skurrer … En ’must’, en klassiker (allerede) og en av de bøkene hvor den norske tittelen er mye bedre enn den engelske.
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer