
Myriam H. Bjerkli (født 1963) er bosatt i Larvik. Hun arbeider som frilansjournalist, forlegger og forfatter.
Dette er påskekrimmen hun anbefaler:

«I blodet» av Dennis Lehane, utgitt i 2003.
La meg si det med en gang;
Denne boken er langt mer enn en «vanlig kriminal-roman». Dette er en utrolig sterk bok, uansett hva slags sjanger-merkelapp man velger å bruke. Jeg velger rett og slett å kalle den for en fantastisk bra roman.
Fortellingen starter i Boston midt på syttitallet. Tre venner, Jimmy, Dave og Sean, krangler og sloss midt i bolig – gata, og en bil kommer kjørende og stopper. De elleve år gamle guttene tror det er en politibil. Den ene gutten, Dave, setter seg inn i bilen slik de to fremmede mennene gir ham beskjed om. De to andre står tilbake og ser bilen og kameraten forsvinne.
Dave dukker ikke opp før fire dager etter, fire dager i et helvete alle aner, men ingen ønsker å prate om. Etter det er alt forandret, vennskapet guttene imellom blir aldri som det var, og de mister kontakten. Helt til en ny tragedie fører dem sammen igjen tjuefem år senere. Jimmys nittenårige datter, Katie, blir funnet brutalt drept. Den samme natten kommer Dave hjem til sin kone med klærne fulle av blod. Og Sean, som nå er blitt politimann, begynner å nøste i trådene?
Av redsel for å ødelegge lese – opplevelsen for noen, skal jeg ikke fortelle mer om selve handlingen i boken. Men handlingen er, selv om den er både intens og spennende, bare en del av det som gjør denne boken så spesiell.
Fortellerkunsten til Dennis Lehane er av absolutt ypperste klasse, og i tillegg til selve mordsaken er denne romanen full av små historier i historien. Vi får levende fortalt hva som er i ferd med å skje med menneskene og omgivelsene i dette lille nabolaget i Boston, og vi får utfyllende tilbakeblikk som forteller oss hvorfor ting ofte blir som de blir. Det hele er skrevet med innsiktsfull empati, her finnes både kjærlighet, omsorg, hat og ondskap. Denne boken er fri for sort / hvitt beskrivelser, Jimmy er for eksempel både en kynisk kriminell og en varm og kjærlig familiefar.
Dette er en bok med en alvorlig og sår undertone, og selv om spenningen hele tiden driver handlingen videre, så er den slett ikke bare lystbetont å lese. Til det er den for realistisk, for trist og til tider for vond. Men selv det slitne, det gamle, og det tapte er beskrevet med en varme og innlevelse som gjør at det framstår som vakkert.
”I blodet” er forøvrig en relativt lang roman, på hele 431 tettskrevne sider. Jeg vil derfor anbefale deg å sette av god tid når du begynner å lese denne. Selv var jeg nemlig ikke i stand til å legge fra meg boken før den var ferdiglest. Og enda skulle jeg gjerne sett at den var noen sider lengre?

Elskede Poona av Karin Fossum, utgitt 2000, og denne boken ble tildelt Brageprisen samme
Elskede Poona første del er like mye en kjærlighetsroman som en kriminalroman. Vi følger den godt voksne Gunder Jomann på reisen fra småstedet Elvestad til storbyen Mumbay i India for å finne seg en kone. Der treffer han Poona, en førti år gammel kvinne som er servitør på en lokal restaurant. Etter å ha spist på restauranten hvor hun jobber seks dager på rad, tar han omsider mot til seg, og oppretter kontakt med den indiske kvinnen.
Dette resulterer raskt i bryllup, hvor Gunder får den konen han var kommet for å finne, og Poona får håp om en ny framtid i et rikere land. Men selv om dette kan synes som en ren byttehandel, så utvikler disse to ulike menneskene fort gode følelser for hverandre.
Gunder er derfor en forventningsfull mann når han reiser tilbake til Norge, med bilde av sin nye kone på innerlommen. Poona skal følge etter 14 dager senere, men den dagen hun skal lande i Norge blir Gunder forhindret fra å møte henne. Og håpet de to hadde om en felles framtid, vil aldri bli mer enn et håp. For Poona blir kort tid senere funnet drept og ille tilredt, bare noen hundre meter fra Gunders Jomanns hus.
Dermed blir kriminaletterforsker Konrad Sejer satt på saken, et mord som skal vise seg vanskelig å etterforske. Det lille bygdemiljøet står tett sammen, og gir bare nødig fra seg opplysninger som kan kaste lys over saken. Unntaket er Linda, som forelsker seg i politibetjent Jacob Skarre, og som i sin iver etter å hjelpe, mer bidrar til å forvirre enn til å oppklare saken. Og som i tillegg utvikler morderiske tanker når hun skjønner at de varme følelsene hennes ikke blir gjengjeldt ?
Av hensyn til de som ennå ikke har lest boken, skal jeg unnlate å fortelle mer om historiens videre gang.
Karin Fossums Elskede Poona er et mesterverk av en bok.
Fossums evne til å skildre menneskeskjebner er unik, det har hun allerede til fulle bevist i flere av sine tidligere utgivelser, og denne boken er absolutt ikke noe unntak. Hennes innsikt i menneskesinnets irrganger er innsiktsfullt og varsomt formidlet, hun lar oss komme både samfunnets outsidere og samfunnstopper under huden. Det lille og gjennomsiktige bygdesamfunnet er levende og gjenkjennelig beskrevet, og dialogene sitter akkurat som de skal. Når også oppbyggingen av historien både er fascinerende og troverdig er det absolutt ikke til å forundres over at denne romanen både har skaffet Karin Fossum Brageprisen og imponerende salgstall.
Denne boken er noe av det aller beste – om ikke det beste – Karin Fossum har skrevet.
Myriam H. Bjerklis blogg/hjemmeside finnes her.