• Kontakt
  • Om oss
  • Velkommen

Litteraturmagasinet.no

Meny

  • Årets Krim
  • Bokanmeldelser
  • Forfatterne deler
  • Forfatterskolen
  • Hva skjer?
  • Konkurranser
  • Leserbidrag
  • Liv Gade anbefaler
  • Nyheter
  • Skriveforum
  • Søk

  • Arkiv

  • Nylige innlegg

    • Utsatt lansering av Bente-Linn Bergene Husebys diktbok på torsdag 2.11 på Thaulows i Sandefjord
    • Vestfold Fylkeskommunes Kunstnerpris 2017 til Ingvar Ambjørnsen
    • Elisabeth Holt på Stokke Bibliotek i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse
    • Innspillingen av den første «Detektivbyrå Nr. 2»-filmen er i gang!
    • Jann Rygh Sivertsen lanserer sin tredje diktsamling søndag 3. september
  • Mest sette innlegg & sider

    • Liv Gade anbefaler «Guds navn er barmhjertighet»
    • "Jeg hadde sett deg lenge, der du kom..."
    • Tor Bjørvik involvert i to kommende bøker om gårdsbruk i Vestfold
    • Strålende presentasjon av "I kamelens øye" av Anne Gjeitanger
    • Margaret Clementz, en perle i et muslingskall
    • RSS - Innlegg
    • RSS - Kommentarer
  • Klikk for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via epost.

    Bli med 423 andre følgere

  • Bokanmeldelser Forfatterne deler Forfatterskolen Hva skjer? Konkurranser Leserbidrag Liv Gade anbefaler Nyheter Skriveforum Årets Krim

Archive For mars, 2013

Kurt Aust anbefaler påskekrim

28. mars 2013 · by Myriam

austKurt Aust opprinnelige navn er Kurt Østergaard. Han er født i Danmark, men har siden 1982 vært bosatt i Horten. Aust debuterte som romanforfatter i 1999, og har senere gitt ut en rekke bøker, hvorav de fleste kriminalromaner. Her deler han fem krimtips med leserne, men som han sier: – At det er disse fem jeg anbefaler i dag, betyr ikke at det ikke kunne blitt fem andre i morgen, f eks mer ukjente navn som Fred Vargas, Peter Temple, Qiu Xiaolong, Jørgen Gunnerud eller Allan Bradley. Verden er full av gode krimbøker (og noen dårlige, også). Men disse fem holder ”all time high nivå”:

Arthur Conan Doyle: Hunden fra Baskerville En sprøytenarkoman som detektiv og en moralsk lege som annenfiolin og medhjelper! Neppe et konsept mange redaktører hadde godtatt. Med det funker til tusen. Etter denne boka blir en skumringstur på Dartmoor aldri den samme, verken for Sherlock Holmes, dr. Watson eller leseren. Klassisk guffent.

Umberto Eco: Rosens navn. 1300-tallets Italia og den lærde franciscaner, William av Baskerville (!), beskrives gjennom blikket til den unge novise, Adso. I et ensomt kloster dør munkene etter tur og William er den eneste som har klarsyn nok til å kunne avsløre morderen. Eco har skrevet ledestjernen som alle historiske krim blir målt opp mot. En imponerende og modig bok, hvem andre tør skrive en halv side på latin – uten oversettelse!

Tony Hillerman: Tidstyven. To gravrøvere blir myrdet og en antropolog forsvinner i navaho-indianernes territorie. To representanter fra stammepolitiet nærmer seg fra hver sin kant det som er to sider av samme sak. Gjennom oppnøstingen av intrigen presenteres navahoenes gamle og fascinerende kultur – og det lite flatterende livet i amerikanske reservater. En perle.

Georges Simenon: Sluse nr. 1 Tilfeldig valgt tittel. De fleste av de utallige Maigret-bøkene holder imponerende høyt nivå. Noen intriger tynnere enn andre, men atmosfæren av Paris på tretti- til seksti-tallet har større virkning enn noen turistbrosjyre – man er klar til å dra med én gang. I denne er det kanalenes og slepebåtenes verden vi får under huden. Og lukten av Maigrets pipe. En av de få krimforfattere som seriøst ble nevnt som kandidat til Nobels litteraturpris.

Minette Walters: Olive tok en øks. Den smellfeite Olive har skåret opp familien og dandert dem som makaber ’kunst’ på kjøkkengulvet. Og hun nekter ikke for mord, sier faktisk ingenting. En forfatterinne går motstrebende med på å skrive bok om dama og finner snart ut at noe skurrer … En ’must’, en klassiker (allerede) og en av de bøkene hvor den norske tittelen er mye bedre enn den engelske.

Forfatter Myriam H. Bjerkli anbefaler påskekrim

26. mars 2013 · by Myriam

myriam mot venstre

 

 

Myriam H. Bjerkli (født 1963) er bosatt i Larvik. Hun arbeider som frilansjournalist, forlegger og forfatter.

Dette er påskekrimmen hun anbefaler:

 

 

«I blodet» av Dennis Lehane, utgitt i 2003.

La meg si det med en gang;

Denne boken er langt mer enn en «vanlig kriminal-roman». Dette er en utrolig sterk bok, uansett hva slags sjanger-merkelapp man velger å bruke. Jeg velger rett og slett å kalle den for en fantastisk bra roman.

Fortellingen starter i Boston midt på syttitallet. Tre venner, Jimmy, Dave og Sean, krangler og sloss midt i bolig – gata, og en bil kommer kjørende og stopper. De elleve år gamle guttene tror det er en politibil. Den ene gutten, Dave, setter seg inn i bilen slik de to fremmede mennene gir ham beskjed om. De to andre står tilbake og ser bilen og kameraten forsvinne.

Dave dukker ikke opp før fire dager etter, fire dager i et helvete alle aner, men ingen ønsker å prate om. Etter det er alt forandret, vennskapet guttene imellom blir aldri som det var, og de mister kontakten. Helt til en ny tragedie fører dem sammen igjen tjuefem år senere. Jimmys nittenårige datter, Katie, blir funnet brutalt drept. Den samme natten kommer Dave hjem til sin kone med klærne fulle av blod. Og Sean, som nå er blitt politimann, begynner å nøste i trådene?

Av redsel for å ødelegge lese – opplevelsen for noen, skal jeg ikke fortelle mer om selve handlingen i boken. Men handlingen er, selv om den er både intens og spennende, bare en del av det som gjør denne boken så spesiell.

Fortellerkunsten til Dennis Lehane er av absolutt ypperste klasse, og i tillegg til selve mordsaken er denne romanen full av små historier i historien. Vi får levende fortalt hva som er i ferd med å skje med menneskene og omgivelsene i dette lille nabolaget i Boston, og vi får utfyllende tilbakeblikk som forteller oss hvorfor ting ofte blir som de blir. Det hele er skrevet med innsiktsfull empati, her finnes både kjærlighet, omsorg, hat og ondskap. Denne boken er fri for sort / hvitt beskrivelser, Jimmy er for eksempel både en kynisk kriminell og en varm og kjærlig familiefar.

Dette er en bok med en alvorlig og sår undertone, og selv om spenningen hele tiden driver handlingen videre, så er den slett ikke bare lystbetont å lese. Til det er den for realistisk, for trist og til tider for vond. Men selv det slitne, det gamle, og det tapte er beskrevet med en varme og innlevelse som gjør at det framstår som vakkert.

”I blodet” er forøvrig en relativt lang roman, på hele 431 tettskrevne sider. Jeg vil derfor anbefale deg å sette av god tid når du begynner å lese denne. Selv var jeg nemlig ikke i stand til å legge fra meg boken før den var ferdiglest. Og enda skulle jeg gjerne sett at den var noen sider lengre?


Elskede Poona av Karin Fossum, utgitt 2000, og denne boken ble tildelt Brageprisen samme

Elskede Poona første del er like mye en kjærlighetsroman som en kriminalroman. Vi følger den godt voksne Gunder Jomann på reisen fra småstedet Elvestad til storbyen Mumbay i India for å finne seg en kone. Der treffer han Poona, en førti år gammel kvinne som er servitør på en lokal restaurant. Etter å ha spist på restauranten hvor hun jobber seks dager på rad, tar han omsider mot til seg, og oppretter kontakt med den indiske kvinnen.

Dette resulterer raskt i bryllup, hvor Gunder får den konen han var kommet for å finne, og Poona får håp om en ny framtid i et rikere land. Men selv om dette kan synes som en ren byttehandel, så utvikler disse to ulike menneskene fort gode følelser for hverandre.

Gunder er derfor en forventningsfull mann når han reiser tilbake til Norge, med bilde av sin nye kone på innerlommen. Poona skal følge etter 14 dager senere, men den dagen hun skal lande i Norge blir Gunder forhindret fra å møte henne. Og håpet de to hadde om en felles framtid, vil aldri bli mer enn et håp. For Poona blir kort tid senere funnet drept og ille tilredt, bare noen hundre meter fra Gunders Jomanns hus.

Dermed blir kriminaletterforsker Konrad Sejer satt på saken, et mord som skal vise seg vanskelig å etterforske. Det lille bygdemiljøet står tett sammen, og gir bare nødig fra seg opplysninger som kan kaste lys over saken. Unntaket er Linda, som forelsker seg i politibetjent Jacob Skarre, og som i sin iver etter å hjelpe, mer bidrar til å forvirre enn til å oppklare saken. Og som i tillegg utvikler morderiske tanker når hun skjønner at de varme følelsene hennes ikke blir gjengjeldt ?

Av hensyn til de som ennå ikke har lest boken, skal jeg unnlate å fortelle mer om historiens videre gang.

Karin Fossums Elskede Poona er et mesterverk av en bok.

Fossums evne til å skildre menneskeskjebner er unik, det har hun allerede til fulle bevist i flere av sine tidligere utgivelser, og denne boken er absolutt ikke noe unntak. Hennes innsikt i menneskesinnets irrganger er innsiktsfullt og varsomt formidlet, hun lar oss komme både samfunnets outsidere og samfunnstopper under huden. Det lille og gjennomsiktige bygdesamfunnet er levende og gjenkjennelig beskrevet, og dialogene sitter akkurat som de skal. Når også oppbyggingen av historien både er fascinerende og troverdig er det absolutt ikke til å forundres over at denne romanen både har skaffet Karin Fossum Brageprisen og imponerende salgstall.

Denne boken er noe av det aller beste – om ikke det beste – Karin Fossum har skrevet.


Myriam H. Bjerklis blogg/hjemmeside finnes her.

Forfatter Liv Hege Refsdal anbefaler påskekrim

25. mars 2013 · by Myriam

liv hege 1

Selv om jeg i utgangspunktet er en stor krimbokelsker, og sluker bøkene til Unni Lindell, Karin Fossum og Jo Nesbø rått, så er det faktisk andre bøker som automatisk dukker opp i min bevissthet, når jeg tenker på påskekrimmen jeg aldri glemmer, forteller bokforfatter Liv Hege Refsdal til Liv.

– Det er særlig to bøker som har kloret seg fast, og som jeg synes kan være passende påskelektyre for de av dere som ønsker litt annerledes krim denne påsken…


Kjære Agnes av Håkan Nesser

Kjære Agnes er en liten, men stor bok, som gjorde sterkt inntrykk på meg en påske for noen år tilbake. Etterforskere, det være seg offentlige eller private, – er totalt fraværende i denne handlingen, men boken er ikke desto mindre en glimrende kriminalroman i ypperste klasse. Spenningen bygger seg opp fra de aller første sidene, hvor handlingen utspiller seg i etterkant av en begravelse, og man kan allerede da undre seg om det er en kriminell handling som ligger til grunn, eller om det hele var en naturlig død…

Ganske raskt får vi ta del i to tidligere bestevenninners brevveksling. En brevveksling som har kun èn hensikt, og det er at en av de to venninnene skal utføre en kriminell handling, som begge kvinnene vil vinne på. Hva gjør ikke to bestevenninner for hverandre? Men tingene er selvfølgelig ikke sånn som det kan virke som… Fortiden rulles opp hos den ene venninnens tilbakeblikk, og leseren blir fort dratt med inn i en psykologisk thriller – som bare er helt glimrende skrevet.

Handlingen er deilig overrumplende, og de 169 sidene er bare absolutt en utsøkt liten sak. Denne boken anbefales for alle som ikke har tid til å lese en tykk krimbok i påsken, og for dem som ikke ønsker å lese om politietterforskning.


Parfymen av Patrick Suskind

Dette er en bok som kom for mer enn et par tiår tilbake, og forfatteren av boka ble, forståelig nok, verdenskjent over natten. (Hva forfatteren har skrevet i ettertid, har jeg aldri fått med meg.) Boken ble filmet for et par år tilbake, men ingenting er som å lese denne helt spesielle historien som lar vår imaginære luktesans ta oss med til lukter som vi ikke ante eksisterte. Den er det mest bisarre, groteske og fantastiske krimboken jeg kan tenke deg. For jeg vil så absolutt kalle den en krimbok, for drap blir begått. I fleng. Mange groteske drap blir begått, for at et sykt mål fra en syk mann skal kunne oppnås.

Hovedpersonen Grenouille blir født totalt blottet for kroppslukt, men til gjengjeld blir han utstyrt med en luktesans så velutviklet at han kan finsortere selv de flyktigste lukter. Han blir verdens mest geniale parfymemaker, koste hva det koste vil. Og han går så langt som det er umulig for et vanlig menneske å tenke seg…

Denne boken må bare leses av dere som har sans for en god blanding av annerledeshet, grusomhet, galskap, lengsel og håp,- samt en stor porsjon av originalitet og genialitet.

God påske!

Les mer om forfatter Liv Hege Refsdal i Livs forfatterarkiv her.

Klikk her for å komme til hjemmesiden hennes. Foto av Liv Hege Refsdal er tatt av fotograf Finn B. Hansen.

Boklansering og bokbad i Tønsberg

23. mars 2013 · by Myriam

de fire store og de fire ferske

Det var mange som hadde funnet veien til Big Ben i Tønsberg da Tunsberg Litterære Selskap, Litteraturivestfold.no og Liv Forlag arrangerte ”Kriminell aften” med boklansering og prisutdeling. Førstepremievinneren var Geir Jensen, som til daglig jobber som regnskapsfører.

Kvelden begynte med prisutdeling til fire av de fem forfatterne som har vunnet seg plass i Liv Forlags ferske krimnovellesamling ”Døden ved Verdens Ende”, der novellene har fått plass sammen med kjente forfattere som Ingvar Ambjørnsen, Jørn Lier Horst Jan Mehlum, Kurt Aust, Merete Junker, Ørjan Nordhus Karlsen med flere.

De ferske vinnerne, som trakk det lengste strået av hele 78 innsendte bidrag i Liv Forlag og Litteraturivestfold.no krimnovellekonkurranse, ble intervjuet og fikk presentere smakebiter fra boka. Fire av vinnerne var tilstede, Geir Jensen, Lene Lauritsen Kjølner, Helle Cecilie Natholmen og Unni Ranheim, og de ble selvfølgelig også behørig premiert, med portrett-tegning av seg selv tegnet av Larvikskunstneren Kari-Mette Astrup, krimbøker og premiesjekk. Førstepremievinneren, Oslo-bosatte Geir Jensen, mottok førstepremien på 5000 kroner for novellen ”Indisk Curry”, en novelle om såret stolthet, bitterhet og hevn. Og den lykkelige vinneren, som i dag jobber med regnskap, kunne fortelle at han har langt mer på lager.

– Jeg har bestandig syntes det var mer spennende med tekst enn med tall, fortalte han. – Og skrivebordskuffen er full av tekster, jeg jobber blant annet med en fantasyserie for ungdom. Og etter at jeg vant denne skrivekonkurransen her, så har jeg fått litt mer selvtillit i forhold til skrivingen min, så nå skal jeg få fullført det første prosjektet og sende det videre til forlag. Skjønt, han ler, – da jeg fikk vite at jeg faktisk hadde vunnet konkurransen, så var jeg så høyt oppe, at jeg ikke nådde ned til skrivepulten på en uke…

Geir Jensen var eneste hane i blant vinnerne denne kvelden, resten av vinnerne var alle hunkjønn. Hanne Rosted fra Alta var ikke tilstede, men de tre andre vinnerne, Helle Cecilie Natholmen, Lene Lauritsen Kjølners og Unni Ranheim som var bosatt i Sandefjord og Tønsberg var alle tilstede. Og de hadde grunn til å glede seg litt ekstra denne kvelden. Bokanmelder Finn Stenstad i Tønsberg Blad hadde nemlig anmeldt boken i Tønsberg Blad samme dag. Han ga samlingen terningkast fem, samtidig som han trakk fram jentenes bidrag i positive ordelag, og mente at de absolutt holdt mål, selv i såpass celebert selskap.

Klokka sju begynte bokbadet med de som denne kvelden ble døpt til “De fire store,” Jan Mehlum, Jørn Lier Horst, Jørgen Brekke og Kurt Aust. De ble bokbadet av Bernt Eggen, og han slo raskt  an tonen ved å spørre Jørn Lier Horst om han ikke rett og slett bedrev ureint spill, når han som politimann skrev krim, siden politijobben ga ham et klart fortrinn framfor de fleste av kollegaene / konkurrentene sine. Horst var nok ikke helt enig i tankegangen, men bedyret at politijobben var veldig viktig for ham, kanskje også viktigere enn forfatterkarrieren. Mehlum på sin side, kunne fortelle at han egentlig ikke likte politifolk, og heller ikke var noen stor fan av millionære, som et ørlite og ganske vennligsinnet stikk til den suksessrike politimannen og forfatteren ved hans høyre side.. Eggen fortalte deretter litt om de forskjellige forfatterne og bøkene deres, før han tok for seg selve skriveprosessen, hvorfor de skrev slik de gjorde. Hva de ønsket å fortelle, og ikke minst hvilken scene som hadde vært vanskeligst å skrive. Der var i hvert fall tre av de fire skjønt enige, scener med barn og unge som blir mishandlet og kanskje drept var den største utfordringen. Jan Mehlum trakk fram sin siste bok, der den triste Christoffersaken i Kodal er med, som noe av det vanskeligste å skrive om.  Jørn Lier Horst derimot, har valgt en annen løsning. Han sørger rett og slett for å unngå de beskrivelsene som smerter mest… Jørgen Brekke, som for anledningen måtte forsvare sin utflytting fra vakre Vestfold til traurige Trøndelag,  hadde også noen grusomme scener i erindringen, spesielle kapitler som hadde vært vanskelig å skrive om. Å skrive om mord på kvinnelige bibliotekkarer derimot, det fant han slett ikke vanskelig. Til tross for – eller kanskje nettopp på grunn av – at han er gift med en…

 

Liv Gade anbefaler påskekrim

23. mars 2013 · by Myriam

Bokinspirator Liv Gade anbefaler påskekrim

Norges eneste bokinspirator, Liv Gade, leser mer enn de fleste. og mye av det er selvfølgelig krim. Litteraturivestfold.no har spurt henne om hvilke bøker som har gjort sterkest inntrykk?

Liv Gade anbefaler

– To krimromaner jeg aldri glemmer er:

”Hendelser ved vann” av Kerstin Ekman

For denne romanen ble Kerstin Ekman tildelt Nordisk Råds litteraturpris og Augustprisen, og den ble også kåret til beste svenske kriminalroman 1993. Det er et psykologisk drama med en intensitet og en fortellerglede som er unik. *

Gerd Nyquists roman ”Avdøde ønsket ikke blomster” fra 1960

Gerd Nyquist inntok en ledende posisjon blant norske kriminalforfattere med denne romanen, og hun ble Norges første krimdronning. ”Avdøde ønsket ikke blomster” er en klassiker det virkelig er klasse over. Den er både uskyldig, mystisk og magisk.

 

– I tillegg vil jeg gjerne anbefale en ny bok som er helt topp,  skrevet av en debutant fra Sandefjord. Det er “En kald død”, skrevet av Frits de Bourg.

 

Det finnes bøker som får deg til å undre, som gjør deg klokere, bøker du leser så sakte du kan. For meg er det sjelden at slike bøker er krim, men her opplevde jeg det.

Vi skal til Drammen rett etter krigen. Året er 1954. Selv om landssvikoppgjøret er over, forsvinner ikke frykt og hat, det er fortsatt mye uoppgjort! Hverdagen skal nå normaliseres og Einar Gerhardsens dugnadsånd ligger over landet. Her skal det jobbes, Norge skal gjenreises!

Det er februar – en av disse råkalde dagene som bare finnes i Drammen. Gradestokken viser minus 25, og den iskalde vinden som feier nedover Drammensvassdraget, draperer bybroen og statuene med et tykt, hvitt rimlag.

Ved enden av bybroen – skjer det – midt på en lørdagsformiddag med masse folk i gatene. En høy, atletisk skikkelse i sid, mørk vinterfrakk går målbevisst ut mot råken i elva. Det er som å se en sakte film. Han tar av seg frakken, under har han en rød shorts, den samme shortsen han hadde på seg i skjebnekampen mot Otto von Porat. Han hever kongepokalen og en skiftenøkkel, bukker mot publikum – og hopper.

Mannen heter Jan Ove Brink og er landets mest lovende bokser. Hva har skjedd? Hvordan er dette mulig? Brink var en aktiv motstandsmann under krigen, og er dekorert og hedret for sin innsats.

Det blir Nicolay Wolff som får oppdraget med å forsøke å finne ut av dette selvmordet. Han er selv krigsseiler, og er nå blitt redaktør for Krimmagasinet som han gir ut på eget forlag. Han er en underlig skrue, sjarmerende – JA, men ikke helt pålitelig, Det er godt han har Esther. Hans underlige kontordame og kompanjong holder styr på ham.

Dette er en krim du kommer til å huske. Sjarmerende, velskrevet og veldig spennende. Du blir sugd inn i handlingen, og kommer ikke ut igjen – før du er ferdig! Gled deg – God fornøyelse!

Tanker over kaffekoppen. Snø er best på postkort

22. mars 2013 · by Myriam

påskebildewwwPåske. Utenfor drypper det av takrennene, solstrålene begynner så vidt å avgi varme. Vinterjakka er i ferd med å bli for varm, vårmotene er på plass i butikkene. Hver dag blir det litt lysere, det stunder mot vår. Men først er det påske. Så hva gjør naboene da, etter å ha underholdt hele nabolaget med bannskap og sutring mens de har måkt og kjempet med alt dette himmelske nedfallet i flere måneder? Reiser de til vannet, for å hygge seg i strandkanten og drømme om kommende sommermåneder? Eller inn til byen, for å nyte årets første utepils?

Nei, langt i fra. Naboene pakker bilen full av ski og støvler og unger og kvikklunsj og setter kursen mot fjellet. De drømmer om hvitt dekke så langt øye kan se, skinnende hvite flater som glitrer i solskinnet, og et enslig skispor som tegner to rette striper på vei mot horisonten. Blide unger med rødrosete kinn, kvikklunch og nyskrellede appelsiner. De drømmer om å svinge seg elegant nedover slalombakken, i et stille og fredelig skianlegg. Om puddersnø og sol som varmer, før det er tid for afterski og toddy.

Jeg ser på den stadig mer fullstappede nabobilen, smiler og vinker fra min side av hekken. Og undres. Hva er det som er så fantastisk med denne snøen? Hva er det som er så fantastisk med å måtte måke fram postkassa, for å finne ut at avisbudet uansett ikke hadde lagt noen avis der. Forsinket på grunn av snøen, selvfølgelig. Og etter en halv kopp kaffe som slett ikke smaker det samme uten avis, igjen måtte base seg fram gjennom halvannen meter snø for å finne bilen, som selvfølgelig også er nedsnødd – det er ikke alle som er velsignet med garasje – for deretter børste og skrape til fingrene blåner og neglene spretter? Hva er det som er så fantastisk med nedsnødde veier og brøytebiler som er alle andre steder enn der jeg selv er, ( eller kanskje ingen steder) , som gjør at jeg må kjøre forsiktig og sikksakk rundt alle idiotene som er havnet i grøfta, mens jeg er sjeleglad fordi det ikke er jeg selv som sitter i en nedsnødd bil i veikanten og snakker i mobiltelefonen mens jeg ventet på Falken, Viking eller svigerfar?

Og siden selvgodhet straffer seg, så ender selvfølgelig også jeg i en snøfonn, hvor jeg blir stående i en evighet mens bilen spyr ut eksos og jeg prater mobiltelefonen tom for både strøm og penger. Før det til slutt endelig blir min tur til å få hjelp av Viking. ( Så glad for å se en mann i kjeledress har jeg ikke vært siden… ehh, nåja, det kan være det samme. ) Hva er det som er så fantastisk med å måtte erkjenne at alle hvite ridderne for lengst har blitt kapitalister, idet min reddende engel, kjeledressmannen, smiler ondskapsfullt og ber om 500 kroner i egenandel, ”og jeg ser helst at du betaler kontant, tusen takk…”

Så våkn opp, kjære naboer, bli hjemme! Påskeharen finnes ikke, og slalomanleggene er fulle av endeløse køer og snørrete drittunger som sniker! Snø er til nød fint fra adventstid til tredje januar, eller hvis man kan sitte inne med et glass rødvin foran peisen og se ut på det hvite teppet. Å skrelle appelsiner i ti minusgrader er kaldt og sølete, og iskald Kvikk Lunch smaker nesten ingenting. Selv på Østlandet er det få vinterdager med strålende sol, og skulle den dukke opp, så er det i hvert fall ikke på en fridag. Snø er i det hele tatt en totalt mislykket oppfinnelse. Hva i alle dager tenkte du på Gud? Fri oss fra snøen!

Vår Herre er neppe lydhør verken på mobil eller sms, men alle er på Facebook og Gud ser oss alle. Så la oss danne en Facebookgruppe for å bli kvitt elendigheten. Snø er best på postkort!

Anna Karenina i Tønsberg

22. mars 2013 · by Myriam

annaDet ble en givende, interessant og lærerik ettermiddag på Kafe M i Tønsberg mandag. Astrid Bjønnes fortalte om boka Anna Karenina, om Tolstojs biografi og forfatterskap og om Russland på slutten av 1800-tallet. De fleste tilhørerne hadde lest boka og/eller sett den nye filmen som går på kino i disse dager. Astrid Bjønnes øste av sine kunnskaper og fortalte om situasjonen i Russland etter at livegenskapen ble opphevet i 1861 under tsar Alexander 2., om rangssystemet blant innbyggerne i landet, om konflikten mellom adelskap og bønder, og hun fortalte om boka Anna Karenina. Den ble først publisert som følgetong i tidsskriftet “Den russiske budbærer”, noe som var vanlig på den tiden. Boka ble fra første stund en suksess, og Tolstoj fikk mange brev fra lesere som ville påvirke historien.

Leo Tolstoj(1828-1910) var selv adelig, men hans ideal var det enkle liv på landet, og han arbeidet hele livet for å bedre bøndenes kår. Den store forfatteren var også en god pedagog med spesiell fortellerevne, og skrev en ABC som ble brukt i over hundre år. På slutten av sitt liv trakk han seg tilbake og levde svært spartansk. Han brevvekslet med flere, bl.a. Gandhi, og han kjempet mot dødsstraff, noe som er tema i boka “Oppstandelse” som kom i 1899.

De fleste kjenner innholdet i kjærlighetsromanen Anna Karenina, som forøvrig er filmet elleve ganger. Tolstoj ble overøst med lovtaler for dette verket, og mange påstår at livet i Russland aldri ble det samme etter at boka kom ut. Bjønnes er ekspert på området og besvarte mange spørsmål om samfunnsliv og forhold melom mennesker i Russland rundt 1900, og den interesserte forsamlingen fikk en god oppdatering.

Skrevet av Maria Szacinski

Forfatter Jørn Lier Horst anbefaler påskekrim

22. mars 2013 · by Myriam

Forfatter Jørn Lier Horst anbefaler påskekrim

Rivertonvinneren Jørn Lier Horst fra Stavern har skrevet sju kriminalbøker med politimannen Wiliiam Wisting i hovedrollen, og flere krimbøker for både ungdom og barn. Han forteller at han gjerne leser både eldre og nyere kriminallitteratur, men når han skal anbefale kriminalbøker for LIV er det de gamle klassikerne som står hans hjerte nærmest.

De dødes tjern av André Bjerke.

En påske for snart tretti år siden fant jeg en fillete pocketbok i ei hytte på Gautefallheia. De var André Bjerkes «De dødes tjern», og jeg fikk erfare hvordan boka har sørget for at generasjoner av norske hytteturister ikke tør å bruke utedoen etter mørkets frembrudd. Det er en av de mest spennende bøkene jeg har lest. Med en snedig oppbygd plott, mesterlige naturskildringer og helt spesielle rammer rundt handlingen, sniker historien seg inn under huden på deg. Selv 68 år etter utgivelsen kan man fryde seg over klisjéer og imponeres over den friske og moderne tonen.

Jernvognen av Stein Riverton.

Stein Rivertons «Jernvognen» med den legendariske Kristiania-detektiven Asbjørn Krag har jeg lest flere ganger. Boka ble skrevet for over 100 år siden og har med rette blitt omtalt som en av verdens ypperste kriminalgrøssere. En av gjestene ved et landlig pensjonat blir funnet drept. Det finnes ikke spor etter morderen, men så høres jernvogna igjen, den som er ute og kjører når noen skal dø… Stein Rivertons skildring av de psykologiske stemningene gir en ekstra dimensjon til de dramatiske hendelsene.

Ti små negerbarn / Og dermed var det ingen av Agatha Chritsie

I en særstilling står også Agatha Christies «Ti små negerbarn» (eller «Og dermed var det ingen», som den heter i nyutgivelsen). Ti mennesker, samlet på en øde øy, blir myrdet en etter en. Uhyggen brer seg. Ingen vet hvem som er morderen er eller hvor han skjuler seg. De som er igjen, og vi som leser, venter på det uavvendelige – neste mord. Til slutt vil det gå som i barnerimet – ”og dermed var det ingen”. Et oppslukende mesterverk som får hårene til å reise seg.


Jørn Lier Horsts hjemmeside finnes her.

Ingvar Ambjørnsen: «Brev til mor» og Alf Lydeng

17. mars 2013 · by Myriam

ambjørnsen (2)En gang i måneden forfatter Ingvar Ambjørnsen et “Brev til mor” som blir offentliggjort i Østlandspostens BØK Lørdag. Vi har også fått forfatterens tillatelse til å dele brevene her og vil legge dem ut samlet nedenfor etterhvert som de blir publisert

Brevene er skrevet av den fiktive personen, Alf Lydeng, som aldri har satt sine bein i Larvik før han må ordne opp for onkel Arne som har langt fremskreden Alzheimer. Det viser seg at onkelen har testamentert huset sitt i Øvre Bøkeligate til nevøen Alf. Dermed flytter den fremmede til byen under bøkekronene med de mange oppoverbakkene…

Foreløpig har Alf Lydeng skrevet seks brev til sin mor, og du finner dem alle her. God lesning:-)

Les mer →

Page 1 of 3 1 2 3 Neste »
  • Litteraturmagasinet

    Besøks og postadresse:
    Litteraturmagasinet
    Forlagshuset i Vestfold as
    Skreppestadveien 46
    3261 Larvik
    Telefon: +47 33 11 45 55
    Normalt åpent:
    mandag - fredag 10.00 - 16.00
    Lørdag og søndag stengt.

    Meta

    • Registrer
    • Logg inn
    • Entries feed
    • Kommentar-feed
    • WordPress.com
  • Følg oss på Facebook

    Følg oss på Facebook
  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Siste på Twitter

    • Lansering av Bente-Linn Bergene Husebys diktbok, “Sorte Egg”, nå på@torsdag litteraturivestfold.com/2017/10/30/lan… https://t.co/zyIooVp7o6 3 years ago
    • Vestfold Fylkeskommunes Kunstnerpris 2017 til Ingvar Ambjørnsen litteraturivestfold.com/2017/10/23/ves… 3 years ago
    • Elisabeth Holt på Stokke Bibliotek i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse litteraturivestfold.com/2017/10/03/eli… https://t.co/sM6BvHQQuY 3 years ago
    Follow @littivestfold
  • Blogg på WordPress.com.
Avbryt

 
Laster inn kommentarer...
Kommentar
    ×