Skrevet av Magnar Riveland
Elisabeth Gihle Stakland (37) fra Tønsberg debuterte tidligere i år med en bok der hun sier mest mulig med færrest mulig ord.
«Puslebilder» er en samling underfundige, korte tekster som gjerne kan kalles visdomsord i samme tradisjon som Piet Heins gruker. Puslebildene er som skapt for Twitter-generasjonen.
-Tekstene er vel noe midt mellom dikt og prosa. De inneholder både spøk og alvor. Det er med tekstene som med livet ellers, det er ikke svarthvitt. De som ikke ser det, vil heller ikke skjønne boka, sier Elisabeth Gihle Stakland.
noen ganger
trenger man å ta bort noen av brikkene
for å kunne se hele bildet
Den første korte teksten dukket nokså tilfeldig opp i Elisabeth Gihle Staklands hode en dag i februar 2010.
-Det gikk opp for meg at på fire korte linjer fikk jeg sagt det jeg skulle si. Siden den gang har de kommet med ujevne mellomrom. Det gjelder om å ha kanalene åpne når noe dukker opp. De kan komme plutselig, men det har også skjedd at jeg har ligget søvnløs om natta, formet en tekst i hodet, satt meg ned for å skrive den og skrevet 13 til før jeg ga meg, forteller hun.
-Har du alltid vært økonomisk med ordene når du skriver?
-Nei, jeg har alltid likt å skrive, og har også skrevet lange tekster. Men det er det mange som gjør. Jeg er nok ingen Karl Ove Knausgård – heller hans motstykke. Det er like fullt mulig å si mye, mener Elisabeth Gihle Stakland.
kanskje er det lettere
å finne nåla
enn ordene
Det var en sterk, personlig opplevelse sommeren 2010 som virkelig fikk fart på Elisabeth Gihle Staklands skriving. Hennes far døde, og moren ønsket at hun skulle skrive en kort tekst til baksiden av begravelsesprogrammet.
-Tilbakemeldingene jeg fikk var motivasjon til å fortsette, sier hun.
-Og hvordan har tilbakemeldingene vært etter at boka ble gitt ut?
-Stort sett bare positive. Det har vært en overveldende opplevelse å høre at andre liker puslebildene. Jeg har levd med disse tekstene i min egen boble ganske lenge. Det er fint å få bekreftet at andre setter pris på dem, konstaterer Elisabeth Gihle Stakland.
-Kommer du til å fortsette å samle på puslebilder og gi ut en bok til?
-Jeg noterer fremdeles ned nye puslebilder, men det er ikke en aktiv og bevisst produksjon. Jeg skriver også andre ting, sier hun.
fuglesang er aldri vakrere
enn når hjertet renner over
av følelser
for noen man har kjær
Elisabeth Gihle Stakland har vokst opp i Tysvær i Rogaland. Studier innen sprøk, økonomi og grafisk design førte henne først til Tromsø, deretter til Tønsberg. Hun arbeider med grafisk design, og på fritiden er det ikke bare gjennom skrivingen hun får utløp for sine kreative evner. Hun er også glad i fotografering og akrylmaling.
-Jeg trenger flere kanaler for å få utløp for det kreative. Sånn har det alltid vært. Jeg har nok alltid vært litt snodig skrudd sammen på det området, ler hun.
-Jeg begynte å tegne som toåring, og når jeg ser igjen det jeg laget den gang, skjønner jeg faktisk hva toåringen tegnet, forteller Elisabeth Gihle Stakland.
hun var ikke jordet
da var det kanskje ikke så rart hun kortsluttet iblant
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer