Boken er anmeldt av bokanmelder Ellen Engen-Medlie
Mehlum kom i år med sin trettende kriminalroman, “En god sak”. Advokaten Svend Foyn, fra Tønsberg, er hovedperson denne gangen også. Han ledsages av Sankt Bernhard-hunden Hulda, har fortsatt sans for fin konjakk, og kjører som alltid sin klassiske og elskede Jaguar.En gammel klient av ham, Alf von Zimmer, tar kontakt for å lufte sin bekymring: von Zimmer arbeider for Kirkens Bymisjon, og de har nylig mottatt en million kroner i gave fra en rik investor. Gaven kom helt uventet, da giveren er mer kjent for å berike seg selv enn andre. Foyn oppdager at også andre finansmenn og eiendomsutviklere har gjort det samme; gitt store summer til ulike organisasjoner. Gavene i seg selv er selvsagt ikke nok til å sette i gang noen etterforsking – det er fullt lovlig å gi bort penger. Men når det første dødsfallet inntreffer blir saken straks mer interessant …Svindel og bedrag er temaet i denne boken. Kyniske mennesker som beriker seg selv på bekostning av andre. Salg av uferdige boligprosjekter til folk som aldri ser pengene sine igjen, og som heller ikke får noen bolig.Svend Foyn går som alltid inn i en etterforskingsrolle, han er ikke en advokat som bare sitter på kontoret. Han minner mer om de amerikanske detektivene vi leser om i kriminalromaner enn om en helt vanlig norsk advokat. Han går sine egne veier og følger instinktet. En mer direkte befatning med saken – som skal vise seg å være nokså infløkt – får han når han skal være med og bistå forsvaret av en ung kvinne som mistenkes for å ha presset penger og tatt livet av den førstnevnte investoren.Jan Mehlums bøker er alltid velskrevne og solide, men med denne kommer han opp i en helt ny klasse. Han fornyer ikke sjangeren, men her når han nye høyder. Det er imponerende å skrive så mange bøker om en og samme hovedperson uten at det blir kjedelig og gjentakende, og enda mer imponerende at han ikke stagnerer. Ikke bare hovedpersonen er godt portrettert, det er også bikarakterene. Skildringene er gode, jeg tror på dem, det er nesten så jeg mener jeg skulle kjent enkelte igjen om jeg hadde møtt dem.Leseren trekkes med i handlingen, men heldigvis er det på ingen måte hesblesende og stressende. Bare rett og slett en kjede av begivenheter som fører Foyn nærmere og nærmere løsningen. Spennende til siste slutt.Jeg har ingen problemer med å anbefale “En god sak”. Sympatisk krim, solid historie, og en hovedperson jeg på ingen måte er lei av. Det er bare å gratulere forfatteren med nok en vellykket bok.
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer