
Boken skildrer blant annet en episode hvor moren er sliten og lei. Hun blir sittende i bilen for å samle seg før hun går inn hos svigerforeldrene. Det skal hun få svi for på vei hjem.
Et skjevt treskilt står stemplet i bakken, søppelplass står det skrevet med malte, sorte bokstaver. Han skriker til mamma om at hun skal forklare den dårlige oppførselen sin, mamma stammer fram at hun ikke liker å bli presset til noe hun ikke vil.
– Din jævla sugge, jeg skal faen meg drepe deg og dumpe deg her, det er her sånne som deg hører hjemme! Ser du den skråningen der? Ned dit skal du.
Vi kan lese hvordan faren klemte begge hendene om mammas hals og Trine, som normalt ikke lagde lyd, avverget volden ved å rope så høyt hun kunne. Fortellingen skildrer en liten kropp som var i konstant alarmberedskap, som nesten ikke sov om natten og som avbrøt lek for å beskytte mamma og holde vakt.
Trines historie er en sterk historie, slik hun forteller den i boken. Men er den sann? Faren og søsteren hevder at det ikke var slik det var. At faren hevder det, forundrer vel neppe noen? Men søsteren?
Så er boken da en løgn? Lyver Trine, eller lyver søsteren? Eller kan det finnes to sannheter?
Der et barn lider, og det andre er skjermet? Der et barn muligens har fortrengt, det det andre ikke kan glemme? Eller har tiden som har gått forsterket de vonde minnene hos Trine, men bleknet dem hos søsteren? Rettsaken vil antagelig belyse fakta bedre, dersom saken ender i rettsystemet.
Fakta viser dog at det skal mye til for å få stoppet en bok i Norge, så vi tviler vel på at far og søster lykkes. Det de derimot kan lykkes med er å skape så mye blest om boken, at den vil selge langt bedre enn en slik relativt “smal” bok ellers ville gjort …
Kommentarer