Det finnes vidunderlige bøker, gamle klassikere som kan leses om igjen og om igjen.
Bøker som kan få større perspektiv – ettersom du selv har levd et langt liv. Det er ikke boken som endrer seg, men oss.
«Sommerboken»er en slik klassiker.
Den er liten og elegant – og jeg oppfatter den både som tidløs og moderne.
En liten bok om lykke og undring og kjærlighet – og om alle tankene og drømmene vi menneskene har.
Forfatteren Tove Jansson er verdenskjent som Mummitrollets mamma, og har her skrevet en vakker og viktig bok. En hyllest til sin egen mor.
Vi møter Sophia og farmor en varm og intens sommer. Farmor er en barsk dame som har levd et langt liv, Sophia er en liten jente med masse undring og nysgjerrighet.
De bor i en liten hytte på en øy i Finskebukta. Sophia og farmor lever her og nå.
De er intenst tilstede i øyeblikket, og dette kan vi lære av. Det er viktig å være bevisst i alt som skjer rundt oss.
Boken er full av leselykke og flotte formuleringer.
En vårnatt våkner farmor – hun hører havellene – og vekker Sophia. Dette skal de oppleve sammen.
Øya virker magisk og mystisk- det er denne spesielle stillheten som bare kan oppleves ved havet i begynnelsen av mai.
Landskapet er bristeferdig av forventning. Farmor og Sophia lever ikke bare på øya, men med den og gjennom den.
Sammen utforsker de øya og dens omgivelser, de lærer av hverandre, og sakte går sommeren over til høst.
Det lukter og smaker av disse tekstene.
En liten perle av en bok – som må leses sakte.
Nyt, nyt….
Skrevet av Liv Gade – bokinspirator
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer